Leserinnlegg mandag 28. desember 2009

Utbygging av Markbulia og Einunndalen – behov for manøvreringsreglement
Undertegnede viser til mange protester for folldølinger, bl.a. Villreinsutvalget – forvaltning av fjellet og reiseliv, Naturvernforbundet og enkeltpersoner.
Folldal en som tidligere nevnt Norges nedbørsfattigste område. Selv om Nedslagsfeltet er forholdsvis stort betyr dette lite når nedbøren er så minimal. Naturen har sel behov for noe av denne nedbørsmengden. Dette viser seg når eksisterende magasiner skal etterfylles. Det tar lang tid.

I denne sammenhengen vil vi få peke på manøvreringsreglementet for Marsjøen og Fundin samt også Elgsjøen. Når eventuelle utbygging av Markbulia ferdigstilles må et nytt manøvreringsreglement være på plass for hele vassdraget. Det vil være av stor interesse og betydning at vi Folldøler, andre brukere og interessegrupper får ta del i utformingen av et slikt reglement.

Når det gjelder Fundin og Marsjøen har vi vonde opplevelser når det gjelder harde nedtrappinger. Mye av sommeren går med til å fylle opp magasinene. I denne sammenhengen vil vi vise til unormale nedbørsmengder, slik tilfellet var sist sommer. I et normalår, da nedbørsmengden er beskjeden, vil det sannsynligvis medføre større ulemper og skader enn hva tilfellet har vært i år.

I manøvreringsreglementet for regulering av Savalen, Unndalen (Fundin-magasinet) m.v. og for delvis overføring av Glomma til Rendalen (Fastsatt ved Kgl.res. 26. august 1966. Endret ved Kgl.res. 11. november 1976) Kap. II. Overføringene pkt. 6. står det: Viser det seg at slippingen etter dette reglementet medfører skadelige virkninger av omfang for almene interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvending.

Etter vår oppfatning medfører den voldsomme nedtrappingen ulemper og skader for: 1) Bygdefolkets friluftsområder, spesielt fiske og fiskebestand. Det er vanskelig å få fiskebåt på vann først langt ut på sommer'n. 2) Einunndalens betydning for turistnæringen, lav vannstand utgjør et trist og lite vakkert syn. 3) Det biologiske mangfoldet, bl.a. villrein, fugl og dyreliv for øvrig samt flora. En så vakker og unik dal (Norges lengste seterdal) må for all del tas vare på.
Ifølge Aftenposten 20. august 2009 har strømforbruket de senere årene sunket. Bruk av ny teknologi vil tilsi at kraftbehovet ytterligere vil kunne reduseres. Hva produksjonskapasiteten i Einunna angår, må den i nasjonal sammenheng sies å være og i overskuelig framtid bli beskjeden uansett utbyggingsalternativ. Prisen man må betale for kraftkronene i form av tapte eller forringede naturressurser/-opplevelser vil imidlertid være betydelige. Hva verre er, prosessen vil være irreversibel ved utbygging av kraftmagasinet.

Vi poengterer enda en gang at ved utbygging av Markbulidammen, er utarbeidelse av et manøvreringsreglement for Markbulia/Einunna i Folldal kommune maktpåliggende for å sikre at ulemper og skader blir så små som mulig.

Mikal Engvoll og Jens Hammer




400 000 for en ulv?
I rapporten: «Förslag til åtgärder som kan stärka vargstammens genetiska status» fra Naturvårdsverket, har Skandulv ved Olof Liberg utredet forskjellige alternativer for å styrke genflyten i ulvestammen. Ett av alternativene er å flytte ulver som har kommet inn i landet (Sverige), men som ikke har fått kontakt med den ynglende bestanden. Kostnadene for fangst, bedøvelse og transport er i størrelsesorden 200.000. Transportkostnadene beløper seg til 100.000, i tillegg kommer kostnader for personell, fangstbur, mellomlagring i dyrepark osv., ca. 150.000, hvilket medfører at totalkostnaden for å flytte ett dyr innen Sverige vil bli ca. 450.000! Merk at dette er Libergs regnestykke! Her kommer alle de elementene som jeg har nevnt tidligere, blant annet mellomlagring i dyreparker. Da Gråfjell-paret gjorde sin entre i 2000, fikk jeg vite fra 2 uavhengige kilder at prisen for å kjøre inn 2 ulver fra Sodankylä i Nord-Finland til Åkrestrømmen var 30 – 50.000, avhengig av årstid. Dette ligger noen år tilbake i tid, og forutsatte et helt annet transportmiddel enn dagens tilbud til våre firbente venner! Liberg har blitt spurt om å utdype sine kostnadsestimater, men har ikke ønsket dette. Spørsmålet man sitter igjen med, er om disse er basert på erfaringstall, eller? Når det gjelder å flytte inn ulver fra utlandet, gjennomgår Liberg utførlig alle sider ved et slikt tiltak. Kostnadene for å flytte inn 5 voksne ulver skulle, ifølge Liberg, koste minst et par millioner kroner.

Men så til rosinen i pølsen (eller valper i Hedmark): Dersom man i stedet for voksne ulver velger å flytte inn valper, så vil det være mye billigere. De fleste rovdyr aksepterer nemlig fremmede avkom dersom de får tilført kullet når valpene er små. Den store fordelen med dette er at de nye individene blir integrert i den nye populasjonen. For å unngå det som kalles en «genetisk sink», kan man også bytte kull mellom de ulike populasjonene, man kan kryssadoptere. Slik bytting av kull må skje veldig raskt, i løpet av ett døgn, og medfører at man ikke kan «screene» valpene for sykdommer.

Jeg har et foto av Liberg sammen med to andre gubber, alle med ulvevalper i hendene. Det kunne være interessant å få vite hva som skjedde med disse? Var det det kullet som ble merket med «chips», og hvor er de nå? Ble de kryssadoptert, eller bare flyttet? Er det grunnen til at man har funnet tomme ulvehi langt til skogs i Hedmark på steder det ikke var noen grunn for ulvene til å flytte fra hi og heim?

På grunnlag av dette er det kanskje ikke så underlig at det plutselig dukker opp ulvekull i Kynna, Julussa og Osdalen i oktober 200. Kull som ingen oppdaget før det ble sporsnø?
Penger spart er penger tjent!

Lars Toverud




Skoglandets husmenn
Som utflyttet solung/glåmdøl vil jeg få takke for den nye, praktfulle boka Skogladet utgitt av tidsskrift for Solør-Odal. Ei bok med mangeinteressante artikler, fine bilder og illustrasjoner.

For min del satte jeg spesielt pris på artikkelen om husmannsfolkene. mange av oss stammer jo fra dem. Else Hanna Tendøs levende og fengslende fortelling med gode fotografier og tegninger, er et viktig bidrag til å minnes våre forfedres slit og strev. Den ettertanken er absolutt på sin plass i vårt forbrukersamfunn. Takk!
Per Chr. Larsen



Arbeid er viktigst
Arbeidskraften i landet vårt er vår aller viktigste ressurs. Det er den som skal sikre framtidens verdiskaping og trygge framtidens Velferds-Norge. Å skaffe folk jobb og inntekt til å leve av, er det aller beste virkemiddelet vi har for å redusere sosiale forskjeller og hindre fattigdom. Derfor er altså arbeid til alle jobb nr. 1 for Regjeringen. Derfor er årets statsbudsjett et budsjett som er tydelig for arbeidsplasser og innrettet for å bremse en kommende økning i ledigheten, som vi vet er varslet, i en tid med fortsatt usikkerhet i arbeidsmarkedet.

Fordi arbeid og arbeid til alle er jobb nr. 1, var også det første Regjeringen gjorde da vi tok over i 2005, å reversere de endringene som Bondevik-regjeringen hadde gjort i arbeidsmiljøloven. Det var endringer som ville ha endret norsk arbeidsliv drastisk. Men vi stoppet adgangen til økt arbeidstid, til økt bruk av overtid. Vi stoppet svekkelsen av stillingsvernet og vi stoppet adgangen til økt bruk av midlertidig ansatte.

Da vi tok over regjeringskontorene, var også arbeidsledigheten høyere enn på lenge. Men etter fire år med rød-grønn regjering hadde den minket. Før finanskrisen slo inn, var ledigheten i Norge den laveste på over 20 år, og det må vi ikke glemme. Utgangspunktet vårt gjennom finanskrisen har vært det beste i Europa. Men bakteppet er ikke greit. Finanskrisen er ikke over. Den vil få større konsekvenser også for Norge det kommende året. Ledigheten vil øke, og derfor er også vår viktigste jobb å forsøke å bremse den varslede økningen i ledigheten.

Vi må skaffe dem som nå kommer til å bli, står i fare for eller som går ledige, noe å gjøre raskt. Langtidsledigheten må ikke få feste seg. Derfor styrker vi arbeidsmarkedstiltakene i neste års budsjett. Derfor styrker vi langtidsledighetsgarantien og med det tilbudet til dem som har stått særlig lenge utenfor arbeidslivet. Derfor forbedrer vi regelverket for bruk av bedriftsintern opplæring og derfor satser vi videre på kvalifiseringsprogrammet. Vi tar det i bruk over hele landet, slik at flere kan komme seg ut av trange levekår og over i aktivitet og i arbeid. Neste år vil nesten 10 000 mennesker bidra til fellesskapet istedenfor å stå utenfor gjennom kvalifiseringsprogrammet.

Vi følger opp handlingsplanen mot fattigdom med vel 1 milliard kr i neste års budsjett. Med 2010-budsjettet har de årlige bevilgningene til fattigdomstiltak økt med i underkant av 4 milliarder kr fra vi tok over i regjering. Det er bra, men det er på ingen måte nok. Vi må ha fullt fokus på fattigdomsbekjempelse i tiden framover. Vi må sørge for at de som sliter økonomisk i dag, får hjelp til å komme seg ut av den situasjonen de er i. Å få folk i jobb er vårt aller viktigste virkemiddel for å bekjempe fattigdom. For det andre må vi hindre at neste generasjon havner i fattigdomsfella. Å sørge for at barn og ungdom mestrer skolen, er helt avgjørende for at de skal lykkes senere i livet. Økt innsats for en bedre skole, leksehjelp og kamp mot frafall og dermed ledighet som kan ende opp i uførhet, er derfor god kamp mot fattigdom. Her må vi ha fullt fokus framover. Vi er ikke fornøyd. Så lenge det finnes barnefattigdom i Norge, skal vi ikke hvile.
Vi vedtar et statsbudsjett som skal holde ledigheten lav, samtidig som vi skal ta vare på dem som nå har det tøft, de som opplever å møte ledigheten, og de som allerede er utenfor arbeidslivet. Vi fortsetter kampen mot fattigdom med brede virkemidler.

Anette Trettebergstuen
Arbeids og sosialpolitisk talskvinne Ap




Hvorfor skal vi ikke få leve litt bedre!
Hvorfor skal vi ikke få leve med de fordeler Gud gir oss og dele jorda og dyra på flere slik at flere får eie lykken det er med jord under føttene og egne dyr som man får nok tid til å stelle pent med?

Tida må deles ut til alle, hvis vi skal få det bedre og bli rike, ikke på penger men på mer gleder.
Slik det er nå så virker det som utviklinga går den galne veien til et mer urolig og uttilfreds liv uten kjærlighet og velvære med tid til å nyte freden som julen gir oss som v il feire den. Skal vi la noen få stjele julegleden ifra oss.?

Solfrid Osflaten