Leserinnlegg onsdag 13. august

Steinerskolene

Steinerskolene landet rundt er igjen ute i gråsonen. Godkjennelsene er ikke adekvat, og de nekter nok en gang å imøtekomme offentlige retningslinjer: De stakkars myndighetene har verken tilstrekkelig kunnskap, erkjennelse eller innsikt må vite, og der de unike Steinerskolene innser dette triste faktum anser de seg å ha ubetinget rett til å bryte lovverket.
For de vet selvsagt best; Uvitende myndigheter, og folket som har valgt disse, får finne seg i slikt. Lovverket er bra, så lenge det støtter Steinerskolenes ønsker. Og kun da. Det forekommer gjennom årene en ikke helt kledelig dobbeltmoral fra Steinerskolehold når søkelys/kritikk er på dagsordenen. Nå anker de saker til kunnskapsdep. for en objektiv ny vurdering av saken. En ankemulighet folk med problemer internt på Steinerskolene ikke har om de skulle erfare noe negativt: Problemer i Steinerskolene må løses internt. Og videre: For ikke lenge siden var Steinerskolene misfornøyde med pressedekningen; og nå vurderer Steinerskoleforbundet å anmelde f.eks. VG til PFU.
Steinerskolen er sikkert glad for følgende: Depeartement og PFU er nøytrale organer. I årevis har vi hatt PFU som et objektivt eksternt organ for klager ang. medier generelt, som spesielt; Som gir folk retten til å bli hørt og kompetent vurdert av en ekstern instans, om man opplever noe presse-etisk kritikkverdig. Steinerskolensledelsen sentralt har da også benyttet seg av denne muligheten flere ganger. Videre er Steinerskolene i dag sikkert tilfredse med at PFU ikke kun består av VGs egne ansatte, og at lederen der heller ikke er VGs egen advokat?
I snart 85 år har Steinerskolene blitt drevet uten at de ansatte og foreldre på sin side har hatt de minste rettigheter og muligheter hva gjelder en ekstern og objektiv vurdering om man erfarer noe negativt på skolene. Man har alltid blitt overlatt helt til seg selv og videre av Steinerskolen sentralt blitt henvist alene tilbake den Steinerskolen det gjelder; Som på sin side likevel har alliert seg med Steinerskoleforbundet i de saker som har oppstått.
Her har det altid vært en voldsom assymetri i maktforholdet, og alltid gjenstår klageren som taper, det være seg forelder som ansatt: Med voldsomme personlige omkostninger. Steinerskoleforbundet har på sin side likevel alltid underveis toet sine hender På den annen side har ofte sentrale Steinerskolepersoner likevel (!) i etterkant gått ut med støtte til steinerskolen om den som klager har gått til pressen med saken. De samfunnsmessige rettighetene på flere plan som Steinerskolenes ledelse med selvfølgelighet griper fatt i har altså blitt kaldt avvist som en rettighet for enkeltpersoner internt: Der er det enevelde og monokultur som råder.
Steinerskoleforbundet har nå endelig etter 85 år etter press endelig innsett at de ikke kan operere med en slik behandling av medmennesker. (Eller har de egentlig det?) Det ble nylig etablert en Ombudsmannsordning som skal ta seg av klagesaker. Men alle medlemmene her er allerede dypt involverte i den indre krets på Steinerskolene og steinerskoleforbundet; og lederen i denne «objektive ombudsmannsgruppen» er altså Steinerskoleforbundets egen advokat (!). Videre har denne lederen faktisk et mildt sagt dårlig rykte hva gjelder konfliktbehandling på steinerskolene.
Det har faktisk kommet sterke mistillitserklæringer mot denne lederen fra egne rekker grunnet alvorlige hendelser hvor denne lederadvokaten har spilt en sentral rolle, men mistillitsmeldinger har blankt og arrogant blitt avvist: Dette valget av gruppens medlemmer er da selvsagt også å anse som en tydelig maktmarkering til foreldre og personalpolitisk posisjonering internt. Flere involverte på skolene vil i dag ikke benytte seg av denne «ombudsmannsordningens» tilbud. Det hele med «ny vilje til konstruktiv konfliktløsning» ble kun parfymert fasadeflikking til eksternt bruk.
De medier som er våkne, avisenes konsekvensetiske avdelinger, har sikkert allerede merket seg alt dette, men dog bør muligens Steinerskolene selv fremvise noe av den etiske standard de krever av andre og også benytter; Verdier og standarder som de ikke minst flagger med ellers i samfunnet? Der alle tenker likt, tenker få mye og i det forskjellsløse landskapet gror det lite. Ikke minst skapes det der lett blind selvgodhet.

Ole Thomas Eriksen

Si nei til de nye automatene

Det siste året har vært et godt år på mange måter. Spesielt fint har det vært å kunne stoppe på en bensinstasjon, gå innom en kiosk eller et kjøpesenter uten å bli møtt med stygge blinkende spilleautomater. Det har vært fint å slippe å irritere seg over at vektere og andre som har et tilsynsansvar ikke tar sitt ansvar om å overvåke aldersgrensen. Men mørke skyer kan sees i horisonten.
Nye automater er på vei innover landet igjen for å invadere en hver butikk, bensinstasjon og gatehjørne i det vakre landet vårt. Og fra Norsk Tipping hører vi hvor «snille» disse maskinene er, og den gamle leksa om hva overskuddet går til osv.
Jeg tror ikke på Norsk Tipping! Jeg har til gode å se en spillemaskin som ikke har til hensikt å tjene penger til sine eiere!
Jeg tror ikke på «snille» automater, og jeg tror fremdeles ikke at aldersgrensen vil bli overholdt.
Jeg tror ikke på at vi trenger nye maskiner selv om de får et penere utseende. For en spillemaskin er en spillemaskin, like grådig og uetisk innvendig.
Tør politikere, næringsliv og befolkning si pent nei takk når Norsk Tipping banker på døra og presenterer de nye maskinene sine? Jeg håper vi kan fortsette slik vi har det nå, et spilleautomatfritt samfunn.

Ole Martin Andreassen, Hamar.
Pastor i Metodistkirken på Hamar og Elverum

EU-hjelp til kvinnelige gründere

EU åpner nå for at statsstøtte kan gis kvinnelige etablerere, uten at det må godkjennes av EU-kommisjonen på forhånd. Fra i høst vil denne EU-regelen også gjelde i Norge.
Vi har tidligere hørt om eksempler hvor det har vært aktuelt å stoppe økonomisk særbehandling til kvinnelige gründere, fordi det kunne være i strid med EUs regler om statsstøtte. Nylig vedtok EU at statsstøtte kan tildeles til kvinnelige entreprenører, til miljøtiltak, regionalstøtte, til videreutdanning, til funksjonshemmede og til forsknings-, utviklings- og innovasjonstiltak uten at det må igjennom omfattende prosedyrer først.
Endelig innser EU-kommisjonen at det kan være nødvendig å tildele særskilt støtte til kvinnelige entreprenører. For i andre europeiske land, som i Norge, er det færre bedrifter som startes av kvinner enn av menn. EU har innsett at dette er en hemsko for samfunnet, og at støtte til små bedrifter som eies og drives av kvinner gir nye og viktige arbeidsplasser.
Dette er en viktig forenkling, og dette er både gledelig og framtidsrettet av EU-kommisjonen. Dette er en nødvendig fornying og oppdatering av EUs støtteordninger. I EU-vedtaket er det også en ny bestemmelse om støtte til utgifter i forbindelse med pass av barn.
Vedtaket om å åpne for statsstøtte til kvinnelige entreprenører er en del av en større pakke hvor det åpnes for utvidet og forenklet bruk av statlig støtte. Det gjelder for eksempel økonomisk støtte til bedre miljøtiltak og tiltak for å hindre klimaendringer. Det gjelder støtte for å få økt investering i energisparing og investering i fornybare energikilder, samt støtte i form av skattelettelse på miljøområdet.
Videre godkjennes distriktsstøtte til oppretting av ny virksomhet i regioner.
Hjelp til funksjonshemmede
Funksjonshemmede og andre som har problemer med å få jobb i det vanlige arbeidslivet, skal også kunne støttes økonomisk når jobb skal skaffes. EU åpner dessuten for at det kan gis tilskudd til arbeidstakere som ansettes som ledd i nye investeringer i små og mellomstore bedrifter eller i støtteberettigede regioner. Det gis også bedre muligheter til å støtte videreutdanning for ansatte.
Tiltakspakken viser at den sosiale dimensjonen nå får økt betydning i EU-samarbeidet. Det vil stimulere til økt satsning på kvinner, miljø, distriktspolitikk og forskning i 30 europeiske land, inkludert Norge.

Grete Berget, generalsekretær i Europabevegelsen