Leserinnlegg onsdag 17. september 2008

En bjørnetjeneste eller to

Fra uminnelige tider har det vært opplest og vedtatt at det mest optimale må være å leve som lærer om sommeren, og som bjørn om vinteren.
Når det gjelder deler av Hedmark, vil det heretter bli brukbart å være bjørn også om sommeren. Direktoratet for naturforvaltning og miljøvernavdelingen hos fylkesmannen har skåret gjennom, "tatt grep" og samlet en betydelig del av alle sauer i Trysil på ett sted, og konstruert et slags gjerde omkring flokken. Hensikten? Å gi sauene et rolig og trygt sted å være. Her skulle de være skjermet mot angrep fra rovdyr av enhver art, unntatt ørn og huggorm. Hønsehauk er ikke tema i denne forbindelse.
Det viser seg å være noe som ikke stemmer i dette geniale opplegget. Som kjent er det ikke alltid at kartet stemmer med terrenget.
Gauper har forlengst forsert hindringen. Ikke veldig overraskende. Gjerdet sies å være 1,25 m. høyt, og det poengteres at det ikke er høyden, men strømmen, som skal virke avskrekkende. Dette har ikke alle villdyrene forstått. De lever med de instinktene og vanene de er utstyrt med, og kjenner selv sin kapasitet og begrensning, og reagerer der etter. Alt som går på tvers (vannrett) hoppes det over, og det som står oppreist (loddrett) svinger en utenom. Jeg vil anta at gauper ser ganske godt, og er ikke i tvil om at den bykser over et slikt gjerde med den største selvfølgelighet.
Vi er også i årevis blitt fortalt at søskenbarn fortrinnsvis er å finne på Gjøvik. Det har trolig vært en del emigreringer derfra, og kanskje er den tjukkeste slekta som herjer i et tilsvarende "trygt område" på Grue Finnskog. I bestrebelsene på å finne en plausibel forklaring på hvordan bjørnen kan ha kommet seg inn i innhegningen, spekuleres det i en mulig sammensvergelse mellom elg og bjørn. En utspekulert og dyrisk form for korrupsjon. "Gjør du meg en tjeneste nå, skal jeg gjøre deg en til gjengjeld senere"
Ja hvem vet? Vi må være klar over at vi har med intelligente individer å gjøre. Og nå tenker jeg på rovdyrene og sauene, så ingen må tro at jeg sikter til andre grupperinger i sakskomplekset. Jeg skal vokte meg vel for å mene noe om mulige nivåer i andre fora. Det er også opplest og vedtatt at bjørnen har 10 manns styrke og 12 manns vett (eller var det omvendt?)Elgen er jo også ganske selvhjulpen og godt orientert. Elgen i Løten er ikke i tvil om at tilværet er best i Ruskåsen og omkring Nordhue om sommeren, men best levelig rundt Rokosjøen vinterstid. Den trekker nord- eller sydover etter årstidene, selv med de farer en slik forflytning fører med seg.
En fortvilet og forbannet trysling, sauebonde og bjørnejeger, på hjemtur med fersk fellingstillatelse, kan fort komme til å la fottøyet hvile med full tyngde på pedalen. Håpet er jo å rekke å få geværet ned fra veggen før tillatelsen går ut på dato.
I en slik situasjon er hverken rv 3 eller 25 et passende oppholdssted for elg eller lignende individer.
Trysil har virkelig skaffet seg en plass på kartet, men har trolig ikke noe imot å vokse enda mer. Her får de en gylden mulighet, helt gratis. Et helt nytt opplevelsessenter. Og ikke minst, en typisk sommeraktivitet. Det er jo det som har vært savnet i alle år. Her kan turister på rundreise i "villmark-fylket" oppleve hvordan sau og bjørn, ulv, gaupe, jerv, ørn og huggorm deler seng og bord på tilmålt og sikret areal. Det vil neppe bli noen "løven og lammet" idyll, men det syns da heller ikke å være den mest etterspurte form for underholdning i vår tid.
Tryslinger har vist å kjenne si besøkelsestid. Vær så god, det er servert. Men hva skal fenomenet hete? Tør jeg foreslå: Flendalen catering De Luxe (selvbetjent).

K. Skogheim

Cøliakiuka 2008:

Fra skjeldenhet til folkesykdom?
Tidligere ble cøliaki og andre former for glutenintoleranse oppfattet som en sjelden lidelse. Nå regnes det nesten som en folkesykdom. Trolig er det bare 2 av 10 med cøliaki som er klar over at de har denne sykdommen. Dette ønsker Norsk Cøliakiforening å fokusere på i forbindelse med Cøliakiuka 2008. Uka markeres fra 15. til 21. september.
En svensk undersøkelse tyder på at så mange som tre av 100 barn kan ha cøliaki, mens man tidligere har trodd det kunne være snakk om ett av tusen. Forskningsprosjektet har fått den megetsigende betegnelsen "isfjellundersøkelsen", og hensikten er å finne ut hvor mange som har cøliaki uten å vite om det.
For befolkningen totalt sett, kan ting tyde på at så mange som én av 100 har cøliaki. Hvis det tallet stemmer, finnes det mellom 45 og 50 tusen med cøliaki i Norge. Foreløpig er det 12 tusen som har fått konstatert diagnosen cøliaki i Norge.
Symptomene på cøliaki kan være så diskret og generelle at mange ikke tenker på at de faktisk "feiler noe". De tror bare de er litt slappe, at de har "spist noe de ikke har tålt", eller liknende. Det siste er ofte nærmere sannheten enn de forstår. Dette er noe av bakgrunnen for at temaet for cøliakiuka i år er "2 av 10" i betydningen at av 10 personer med cøliaki, er det bare to som vet at de har sykdommen, og har fått stilt en diagnose.
Symptomene på cøliaki er varierende og kan arte seg som diaré, forstoppelse, vekttap, jernmangel, utmattelse, muskelsmerter og migreneliknende hodepine. På den annen side kan sykdommen også være ganske symptomfri. Likevel er det viktig å få stilt en diagnose så raskt som mulig. Så dersom man merker noen av de symptomene som er beskrevet her, må man kontakte sin fastlege og be om at det blir tatt en blodprøve. Viser den at det kan være mistanke om cøliaki, må det tas gastroskopi med biopsi av tynntarmen. Da får man den definitive beskjeden, og kan begynne med glutenfri diett
Mange vil sikkert si at de symptomene som er beskrevet her. kan skyldes "hva som helst". Men "hva som helst" er dessverre ikke en diagnose som lar seg behandle. Da er det bedre å få satt et navn på det. Hvis dette navnet er "cøliaki", lar sykdommen seg behandle på en enkel, og samtidig krevende måte: Ved å holde en glutenfri diett. For selv om cøliaki ikke er en sykdom man blir frisk av, kan man likevel ha et godt liv med den. Ubehandlet cøliaki derimot kan lede til alvorlig vekttap og mistrivsel, anemi, beinskjørhet og en øket risiko for tarmkreft.
Cøliaki er en tilstand der kroppen reagerer på gluten i maten man spiser, i tarmen skjer en betennelsesreaksjon og næringsopptaket blir dårlig. Med glutenfri diett vil symptomene etter hvert bli borte. Gluten finnes i hvete, bygg og rug samt i vanlig havre som ikke er spesialbehandlet. Spelt (urhvete) inneholder også gluten. Når gluten som utløser sykdommen fjernes vil tynntarmslimhinnen heles fullstendig, kostbehandlet cøliaki gir svært gode utsikter til å holde seg frisk.
Mange har opplevd at de fikk en mye bedre livskvalitet når de gikk over på glutenfritt kosthold. Som en sa det: "Jeg visste ikke hva det var å være frisk før jeg fikk vite at jeg er syk."
Denne erfaringen ønsker Norsk Cøliakiforening at flest mulig skal gjøre, slik at de på måten får et bedre liv og opplever en høyere livskvalitet. I foreningen har vi etter hvert opparbeidet betydelig kompetanse på hva det vil si å leve glutenfritt, og vi har landets fremste, medisinske ekspertise på området med i vårt fagråd. Som medlem i Norsk Cøliakiforening vil du få god hjelp og støtte til den prosessen det er å begynne å leve glutenfritt.

Av Solveig Hauge
Leder i Norsk Cøliakiforening

Nei til anbud i kollektivtrafikken!

Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Hedmark sier Nei til anbud i kollektivtransporten!
Vi ønsker at Hedmark fylkeskommune skal overta ansvaret for kollektivtransporten i fylket. Det blir færre og færre selskaper igjen og de fleste har utenlandsk eierskap (Concordia og Veolia). Vi vil ikke at overskuddet forsvinner ut av landet. Samferdselspolitikerne vil våkne til en blåmandag når de skal håndtere gigantselskaper som styrer markedet. Det er som regel laveste anbud som vinner, og når ca. 70% av kostnadene i en bedrift er personalkostnader så sier det seg selv at det er de ansatte som betaler regningen. Resultatet av dette er dårlig rekruttering, stort overtidsbruk, høyt sykefravær, stor gjennomtrekk, høy gjennomsnittsalder, stadig endring av arbeidsplaner og at få står i jobben til pensjonsalderen. Hedmark fylkeskommune kan overta all drift i henhold til den nye EU forordningen. De har anlegg selv og de vil spare oppstartsmidler hvert 5.år. Fortjenesten vil gå tilbake til fylkeskommunen. De ansatte vil få en forutsigbar arbeidsgiver og dette vil bedre rekrutteringen til yrket.

Anne Grethe Henriksen, Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Hedmark

Vi reiser oss

Hvorfor gjør vi oss så små,
så vi må tråkke på andre for å hevde oss?
Hvorfor gjør vi oss så små,
så vi lar andre tråkke på oss?
Hvorfor gjør vi oss så små,
så vi ikke kan hjelpe andre?
Hvorfor gjør vi oss så små?

Kari Kalsveen