Leserinnlegg onsdag 18. mars

Doktorgrader og norske bedrifter
Aldri før har flere tatt doktorgrad i Norge. I 2008 ble det gjennomført 1244 doktorgradsdisputaser, viser nye tall fra NIFU STEP (Aftenposten, 1. mars). Dette er en økning på 21 prosent fra 2007. Tallene er gode nyheter for norske forskningsmiljøer og næringslivet. Når antallet doktorander øker, øker erfaringsmessig også andelen doktorander som tar seg jobb i næringslivet. Det er utelukkende positivt.
Hvis næringslivet skal øke forskningsinnsatsen, er det viktig at bedriftene ansetter doktorander eller samarbeider om doktorgrader med akademia. Jeg tror både næringslivet og akademia har mer å hente på et slikt samarbeid. Det at akademia og næringsliv har forskjellige kulturer, innebærer mer av en spennende utfordring enn et hinder for samarbeid. Ferdige og kommende doktorander bør derfor se etter de mulighetene som finnes i næringslivet.
Regjeringen gjør mye for å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringslivet. Innenfor de brukerstyrte og næringsrettede programmene i Forskningsrådet, var det finansiert mer en 500 næringsrettede doktorgraderstipendiater i 2008. Nærings- og handelsdepartementet startet i 2008 dessuten en ordning med næringsdoktorgrader, og Forskningsrådet har allerede delt ut 10 slike stipender. De ti stipendiatene arbeider nå i bedrifter over hele landet, og de fleste av universitetene våre er involvert i ett eller flere av prosjektene.
I 2009 utvider vi ordningen til 50 nye stipendiater. Vi vil ikke lenger kun gi stipender til teknologiske doktorgrader, men åpner derimot for søknader fra hele næringslivet uansett fag. I tillegg vil vi også vurdere å gi støtte til næringslivssamarbeid på post. doc-nivå.
Norske bedrifter må kjenne sin besøkelsestid og søke om midler fra de brukerstyrte programmene og fra nærings-ph.d.-ordningen. Det vil gjøre dem bedre rustet til å ta del i ny vekst når de vanskelige tidene vi nå er inne en gang snus til oppgangstider.

nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap)

FM i jaktfelt
Jeg er «sur». I hvert fall har jeg vært det. Årsaken er at fylkesmesterskapet i jaktfelt, som skulle ha vært arrangert på Hovdmoen sist søndag, ble avviklet dagen før! Uten at jeg, og flere andre skyttere, visste noe om det.
Jeg leser alle lokalavisene, men har ikke sett noen annonse om endringen, og jeg har heller ikke hørt et pip verken fra arrangør eller egen klubb om endringen.
Jeg er ikke den eneste som ble lurt april i mars. Knut Wedum, blant andre, var også klar til å dra, men ringte sin gode venn, Tore Hartz, for å høre om han skulle på Hovdmoen?
– Jeg er der jeg, men her er det ingen, var svaret. Jeg vet også at en annen veteran, Ulf Gjems, var klar til å reise fra Solør da han fikk høre om endringen.
Så får vi bare håpe at ingen reiste helt fra Eidskog, Os i Østerdalen, eller Ljørdalen til ingen nytte. Jeg vet ikke hvem som «laga stægan av røtne bord» og er ikke interessert i å henge ut noen. Men et fylkesmesterskap i jaktfelt i Hedmark er for viktig til å rote bort.
Men en god skytter må tenke positivt: Jeg sparte minst 30 patroner. Jeg skjøt ikke en eneste bom!
Og jeg slapp å pusse børsa!
God bedring.
Hilsen
Ottar Berget

Få dem vekk
Det var i november 2001 at daværende krigsherre Dostum i godt samarbeid med amerikanerne tok hånd om tusenvis av talibanere som hadde overgitt seg frivillig. Dostum er i dag hærsjef for Karzai. Tiden går og typer som har urent mel i posen er stadig ved Dasht-i-Laili for å fjerne bevis på begåtte krigsforbrytelser.
De som er lagt i massegraver i Dasht-i-Laili er for det meste yngre menn, hvorav mange i tenårene og i fra arabiske land, Tsjetsjenia, Pakistan og fra Vigkues i Kina. Dostum og amerikanerne har tydligvis hatt et intenst hat imot disse. Dostum hadde for vane å behandle afghanere på en litt mildere måte.
Det står ikke å nekte for at amerkianeren må ha hatt en ikke uvensentlig rolle angående behandlingen av fangene og deres skjebne. Amerikanerne var av de første til å være med på å åpne containerne når disse ankom fengselet i Shebirghan eller Shibargan som det også kalles. Og det må ha vært minst et tosifret antall containere som ankom med sin både døde og levende last. Det var ikke synet, men lukten ifra containerne som var verst, for det var opptil 150-160 døde i hver container etter å ha vært innestengt i 25 plussgrader samt å ha blitt skutt på både utenfra og noen ganger fra portene bak i containerne. Det rant blod ut i fra flere containere.
De som var friske ble tatt inn i fengselet, mens døende, sårede og bevisstløse ble slengt tilbake inn i containerne. Amerikanerne var redde for satelittbilder og ropte ut: «Get rid of them». Greitt endelig å få hevn for 11. september, må vite.
Fangene som ble igjen i containerne ble dumpet i massegraver ute ved Dasht-i-Laili. De som viste antydning til liv ble skutt på stedet og det uten at de tilstedeværende amerkianerne gjorde noe for å forhindre det. 30-40 soldater voktet transportene.
I det hele var amerikanerne lite villige til å samarbeide blant annet med Røde Kors. Amerikanerne nektet Røde Kors adgang til fengselet og dets omgivelser i 10 dager, en måtte jo se til at ingen fanger stakk av, eller forble uidentifisert. Det ryktes også at amerikanske fangevoktere moret seg med å banke opp fanger, ja de skal til og med ha knekt nakken på noen.
Det er veldig trist hvis ikke slike krigsforbrytelser blir skikkelig etterforsket. I denne saken har allerede flere vitner blitt likvidert eller mishandlet på det groveste. Det er som kjent mange måter å skaffe seg dårlig rykte på. Dostum er en ulykke for regimet i Afghanistan. Slike som Dostum burde ikke ha vært «priviligert go-gutt» til Richard Perle og Bush-adminsitrasjonen, til det har han begått altfor mange grove krigsforbrytelser.
Og det skal lite fantasi til for å kunne vite at et større antall tidligere tjenestegjørende amerikanere i Afghanistan må gå rundt med dårlig samvittighet for krigsforbrytelsene de måtte ha vært vitne til eller å ha vært med på. De omtalte fangene tilhørte også menneskeheten, altså oss.
Sven-Erik Kalsveen

Hvorfor er norske politikere så feige?
Det er omsider blitt klart, for alle som tør eller vil vite, at det som har vært den offisielle hovedbegrunnelsen for norsk rovviltpolitikk siden den første rovviltmeldinga ble vedtatt av Stortinget i 1992, ikke var holdbar:
Det er ikke sant at Norge er forpliktet til å bygge opp levedyktige bestander av alle de store rovdyra innenfor landets grenser. Bernkonvensjonen sier ikke det. Generalsekretæren i Europarådets miljøvernavdeling har heller aldri hevdet noe sånt. Til tross for at norske politikere på toppnivå og offisielle regjeringsdokumenter har påstått nettopp dette - og at vi har vært «forpliktet».
Men ikke nå lenger. Nå tier de stille. Om forpliktelsene.
I stedet har vi fått en videreføring av den gamle politikken uten begrunnelse.
Jeg synes det er en skam. Den skammen bør de rød-grønne representantene på Hedmarks-benken spesielt ta inn over seg. For Soria Moria taler fremdeles om levedyktige bestander av store rovdyr i Norge.
Er det ingen av dere som kan svare for seg?
Bjørn Skåret

SV og Thomas Cottis på villspor
Jeg har fulgt litt med på debatten mellom Vivelstad og Cottis, men jeg ser nå at Cottis kommer med en del feilaktige påstander som må korrigeres. Dette med inn og utpust har jeg sett på som en kuriositet, men de tallene Vivelstad kommer med, er riktige. Den luften vi puster inn inneholder ca. 0,038 % CO2, mens den vi puster ut inneholder ca. 4 % CO2. Dette kommer fra karbohydrater i maten som Cottis også er inne på.
Cottis sier også at karbondioksid (CO2) er den viktigste drivhusgassen, men det er det ikke. Vanndampen er den viktigste drivhusgassen og den står for over 96 % av drivhuseffekten. CO2 har meget liten innvirkning på drivhuseffekten og temperaturen av flere årsaker som jeg skal komme litt inn på. For det første er det slik at CO2 gassens virkning på drivhuseffekten er logaritmisk avtakende ved stigende gasskonsentrasjon. Dvs. at hvis CO2 nivået øker med 100 % så øker drivhusegenskapene med 30 %, og vi har jo bare hatt en stigning på ca.1/3 av dette og da er vi nede i ca. 10 % økning. I tillegg har CO2 et problem, og det er at absorpsjonsspekteret for vanndampen dekker ca.2/3 av spekteret til CO2. Dvs. at vanndampen nøytraliserer ca.2/3 av drivhusegenskapene til CO2 (utgående IR stråling fra jorda). Og da vil den reelle økningen av drivhusegenskapene være ca. 3,5 % ved en CO2 økning på 30-35 %.
Av den totale drivhuseffekten står CO2 for ca. 2 % og når den øker med ca. 3,5 % så tilsvarer det 0,07 % økning av drivhuseffekten. CO2 påvirker derfor temperaturen så lite at det ikke er målbart, men det er derimot temperaturøkningen i havet som øker CO2 nivået. Havet inneholder 50 ganger så mye CO2 som atmosfæren, og når havet blir varmere avgir det mer CO2 til atmosfæren (Henrys lov). Våre utslipp fra fossilt brensel utgjør bare 4 % av det totale CO2-innholdet i atmosfæren, eller av 385 ppm så tilsvarer utslipp fra fossilt brensel 15 ppm.
Dette stemmer også bra med målinger NASA har gjort i atmosfæren siden 1978. I denne perioden er det ikke registrert noen økning i drivhuseffekten, og det nasjonale forskningsrådet i USA godkjente nylig meget omfattende målinger med forskjellige satellittsystemer og ballongdrevne radiosonder. Målingene viser at temperaturen i atmosfæren (drivhuseffekten) ikke har økt i de siste 30 år på tross av en kraftig økning av CO2. Økt drivhuseffekt innebærer at det varmes opp mer i 8-12 kms høyde over tropene enn nede på bakken. Dette er ikke påvist de siste 30 årene. En dobling av CO2-nivået vil ha liten betydning for temperaturen, men vil være meget gunstig for plantevekst og matvareproduksjon på jorda.
Det har vært en liten økning i temperaturen i perioden 1985 til 1999, men det skyldes mindre skydannelse, noe som gjør at det absorberes mer solvarme på jorda. Dette skjer først og fremst i de tropiske hav og er årsaken til at temperaturen har steget i Golfstrømmen, noe som igjen medfører at temperaturen stiger særlig langs norskekysten, opp til Svalbard og Barentshavet, og det smelter mer is. Det var lite is i Arktis i 2007, men den øker nå kraftig. De siste 10 årene er det ikke registrert noen økning i den globale middeltemperaturen, og de siste 2-3 årene har den faktisk gått markert ned, selv om CO2 nivået øker, og det ser ut til at temperaturen fortsetter og synke. 2008 var det kaldeste året siden 1999.
Det er nå flere klimaforskere i verden som sier at vi går mot en lang global nedkjøling, og begrunnelsen er lav solaktivitet, noe som medfører at nordlyset blir borte, for det er det ingen som har sett de siste årene. Dette tilsvarer forholdene man hadde under den lille istiden hvor det var lav solaktivitet i bortimot 100 år.

Per Jan Langerud, Gjesåsen