Leserinnlegg onsdag 18.november 2009

Lensmannskontorer i Nord-Østerdal
Nå ser det ut til at seipiningen av kontorene begynner å gi resultater. Erling Aas-Eng har skjønt det, stortingsrep. Thomas Breen skjønte det i sommer før valget. Vi sentraliserer. Da sparer vi penger for departementet, får til et stort lennsmannskontor som vil gjøre det mer interessant for karrierejegere. Hvorfor skulle det være noe som tilsier at det er og blir mindre behov for politi ute i distriktene nå enn før? Lensmann Grutle er et stort pluss for kontoret på Tynset, men ei tragedie for bygdene rundt.

Thomas Breen kommer fra Folldal og burde være den med mest innsikt i hvordan et samfunn uten nærvær av politi utvikler seg. Hvordan var det mulig tidligere at så å si hver kommune hadde eget kontor med flere ansatte? Når en betjent slutter i dag på et kontor, blir han ikke erstattet, det er ikke nok midler. Unntatt Tynset. Effekten av sentralisering er først at etter et par år vil alle ansatte bo i den kommunen som kontoret ligger.

Vil vel tro at Grutle ikke har glemt hvor politiets beste arbeidsredskap er? Jo, kjennskap til lokalmiljøet og tips fra publikum. Hvordan ser han for seg dette med den utviklingen han går for? Hva er motivet der? Et politi skal ikke bare komme i etterkant og rydde opp, de skal også ha en preventiv virkning.
Et samfunn uten tilstedeværende politi vil meget raskt ligge åpent for utvikling av uheldige miljøer. I stor grad burde dette være et tema for småbarnsforeldre. Grutle vil argumentere med at det vil bli lettere å få til vaktordninger og bedre vilkår for tjenestefolkene. Etter mitt skjønn er jobben hans å gjøre det tryggest mulig for befolkningen, og da bør han sammen med lokale politikere starte med å få mer midler, slik at alle enheter kan bestå. Det er et paradoks at det i sentrale strøk er en opprustning på gang med flere tjenestemenn og sivile stillinger, mens det i distriktene er nedbemanning. Et tilstedeværende politi med lokal tilknytning og kjennskap til miljøet er meget god sosialpolitikk. Ser ut som Alvdalsordfører Grøtting er den eneste som har skjønt alvoret av et fjernpoliti og de negative konsekvenser dette kan få.

Ivar Steigen, Alvdal



Ny skole i søndre Elverum
Som ventet er rådmannen negativ til en ny skole ved skistadioen i Heradsbygda. Et skoleutvalg bestående bare av personer fra sentrum er ikke tillitsvekkende, her kommer egeninteressene inn i full monn. At Frp stiller seg bak er som forventet, da partiet er kjent for ikke å være direkte distriktsvennlig. Det positive er at de øvrige politiske partier, med unntak fra Venstre som ennå ikke har uttalt seg, går imot rådmannens stilling. Hvis det er noe en ikke vil, er det om å gjøre å krisemaksimere, og beregningene på 145 mill. for en skole ved skistadioen og 63 mill. for en utbygging av Lillemoen underbygge det. All erfaring viser at påkostning av gammelt blir mye dyrere enn antatt. Noen ganger er også det tilfelle ved utbygging av nytt, men her synes jeg Ap m.fl. har gjort en god jobb. Om ikke Røberg-Larsens kalkyler holder helt, er det langt opp til 145 mill.

Uansett kostnad er det her snakk om vår framtid. At barna får en skole der de trives og kan utvikle seg til gode samfunnsborgere kan ikke måles i penger. At en skole ved skistadion er det beste alternativet, bør det ikke herske den minste tvil om, og jeg håper rådmannen og politikerne i Elverum, innbefattet Frp og Venstre, skjønner det. Om bygging av ny skole skulle trekke ut i tid, må det ikke brukes mer penger enn høyst nødvendig for å holde Melåsberget og Lillemoen i drift til en ny skole står ferdig, alt annet er bortkastet.

PS: Jeg håper at Terningen Arena ikke brukes som unnskyldning for at vi ikke har råd til å satse på barna våre.



Albert Aarnes

Reaksjon på nyheter fra Sørensen
Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet overrasker oss nok en gang.
I følge Nationen 11.11.09 uttalte hun, sitat «det kan jo se ut til at Ivan ble tatt av dage i vinter, men vi vet ikke om det skjedde før det var kjent at det dreide seg om en ulv med russisk stamtavle eller ikke», sitat slutt.

Hedmark Sau og Geit tar sterk avstand fra statssekretærens insinuasjon om illegal ulvejakt. Hvilket belegg har hun for å uttale seg så skråsikkert?
Det finnes ingen beviser for at Ivan har vært på norsk jord, ja på egne bein altså.

Videre foreligger det ingen beviser på at Ivan eller andre ulver er tatt av dage illegalt i angjeldende område.
Dette er kun rykter som politiet har etterforsket uten å finne spor av sannhet i dem.

Men igjen nører statssekretæren oppunder illusjonen om at det foregår omfattende illegal jakt på ulv i innlandet.
Det finnes ikke noen dokumentasjon på at slikt forgår. Derfor bør statssekretæren holde seg for god til å uttale seg på bakgrunn av løse rykter.
Vi stiller oss undrende til statssekretærens mål med dette utspillet. Spesielt sett i lys av regjeringens Soria Moria 2. Representerer statssekretæren regjeringens offisielle politikk på dette område?

Det er alvorlig når en statssekretær deltar i det offentlige rom med meninger basert på løse rykter.
Statssekretærens utspill må derfor danne grunnlag for at opposisjonen bør reise spørsmål til miljøvernministeren i stortingets spørretime om det virkelig er slik at det forgår omfattende illegal jakt på ulv.
Hedmark Sau og Geit
Kjetil Granrud
Leder



Må vi vite det?
Det er snakk om nyheter fra hele verden. Har vi behov for all denne informasjonen fra en hel planet, når denne informasjonen nesten alltid er negativ? Må vi vite at en buss har kollidert i India og noen har omkommet? Må vi vite at en soldat har gått amok i USA og noen er drept. Har vi i det hele tatt bruk for all denne negative informasjonen? Skal man oppnå fred i en verden full av hat og motsetninger - må alle mennesker begripe at all denne negative informasjonen om krig og vold - om ulykker og menneskelige tragedier - det er intet annet enn hatets frø. Sår man negative frø i menneskesinnet - høster man tragedier og hat. Vennlighet og respekt blir mer og mer fjernt - slik kjølvannet på et crusskip smalner akterover mot horisonten. Media tjener store penger på slik informasjon/nyheter. Uten hensyn til behovet den enkelte har. Media er derfor en påskyver når det gjelder å informere oss om søppel. Men er det penger å tjene - skyr man intet. Å nedsylte menneskesinnet med negativ informasjon har ingen betydning. Hva vi må vite er uvesentlig. Og om det vi får vite er skadelig - gir man blaffen i. Uvitende om en skjult framtid har vi mennesker gitt oss inn på en kurs den enkelte bør ta avstand fra. Uten å begripe hva en slik kurs fører til. Vi mennesker er lette å lede. Hitler-Tyskland er et eksempel på dette. Noe som nå er fortid. Men fortidens katastrofer er en lærepenge for den som fatter sannheten i tidens hendelser. Fortiden har en dramatisk historie og fortelle til den som har «litt» vett i hue. Noe dagens samfunn bekrefter at ingen har. Men å få media/pressen i Norge til å gå tibake til «gamle dagers grendenyheter» er trolig nytteløst. For da går nevnte nyhetsformidlere konkurs. Men da kan de som blir arbeidsledige ta seg fortidens jobb og hyppe potitter - eller måka møkk på ein kønnåker, slik man gjorde i fortiden.

Vidar Dehli



Skolestrukturen i Trysil
Takk til alle dem som engasjerer seg i kampen for grendeskolene. Alt i alt handler det om langsiktige, politiske prioriteringer. Dette innebærer at en ikke kommer utenom å ta hensyn til samfunnsmessige momenter i debatten.

Hva med næringspolitikk, arbeidsplasser, kjøreavstander, veistandard, tilhørighet, beredskap og servicetilbud? Østre Trysil og især Ljøradalføret har mistet flere hundre arbeidsplasser de siste tiåra i jord og skogbruket. Skal det bli borte enda flere? I regionen har vi også noen av de lengste og dårligste veiene i hele Trysil. Skulle ikke Trysil kommune satse på sommerturisme? Her finnes det store muligheter i fjellet, elva, jord og skogbruk. Servicetilbud kan bli borte ved færre som etterspør tjenester. Beredskapstenkningen til Henry Johnsen er spennende. Tilhørighet og samhold blir heller ikke det samme med en skole 4 -6 mil unna.

Et synkende folketall er en realitet. Enkelte sier at det er bare spesielt interesserte som vil bo i grendene. Da må dette være en stor gruppe, for halvdelen av Trysils befolkning bor ute i grendene. Trysil kommune med mottoet «stavtaket foran» burde kunne tørre å satse både på sentrum og på grendene, for vi er alle gjensidig avheng av hverandre. Slik som det er nå, er vi i ferd med å skape et «A-lag» og et «B-lag».
Hva med grunntanken for offentlige skoler, gode lokalmiljø, likhet og sosial utjevning? Noen mener at barn bør ofres for fellesskapet. Hva om det hadde vært deres barn? Og så til det sentrale, nemlig barna. Vil løsningen med rådmannens innstilling føre til trygghet, forutsigbarhet, kvalitet og økt læringsutbytte? Neppe, da kjenner en ikke mye til barns utvikling.

For å opprettholde et bærekraftig samfunn i SØRE og ØSTRE er det nødvendig med en skole i hver region.
Bjørg-Edith Enger



Nytt styre i Sykehuset Innlandet

Tida for at styrerepresentantene fra Oppland fylke til styret i Sykehuset Innlandet skal velges/pekes ut, nærmer seg.
Det er i aller høyeste grad nødvendig med en oppsummering av hva de nåværende styrerepresentantene, Ove Skaret fra Arbeiderpartiet og Sigrid Hammer fra Høyre har foretatt seg i forhold til det å representere folket og våre tre sykehus sine behov og ønsker.

Det er fort gjort. Ingenting har de gjort. Absolutt ingenting, nada og null og niks. De har latt sykehusene våre bli årelatet. Det kan synes som om det viktigste for dem har vært å holde seg inne i varmen som måtte utstråle fra den til enhver sittende administrasjon..
Det trengs nye koster. Vi trenger folk som vil slåss for sykehustilbudet i Oppland. Vi trenger folk som tør å ta opp kampen mot vandalregime som Torbjørn Almlid har etterlatt seg.

Etter mange år med kamp for sykehusene i Oppland tillater jeg meg å fremme følgende forslag på to meget kompetente menn.
Bjarne Gravdal og Hans Bjerregård.

Det kan ikke herske den minste tvil om at disse to går langt utenpå de to som nå sitter i peisvarmen og koser seg.

Størk Hansen