Leserinnlegg onsdag 23. septenber 2009

Retten til et trygt hjem
«Ingen barn skal grue seg for å komme hjem.» Slik beskrev en 12-årig gutt hva et trygt hjem betyr. Det er sterke tolkninger av budskapet i anledning SOS-barnebyers 60-årsjubileum - et trygt hjem for alle barn. For meg betyr et trygt hjem å ha forutsigbarhet. At noen er der for deg, og er glad i deg for den du er. Det innebærer godnattsang, å spise lange frokoster sammen, å få trøst, krangle og bli venner igjen.
I 60 år har SOS-barnebyer jobbet for at barn skal få vokse opp med sine søsken i en omsorgsfull familie i et trygt hjem. Arbeidet startet i Østerrike etter 2. verdenskrig og har spredt seg til en hel verden. I Norge markeres 60-årsjubileet med den offisielle åpningen av SOS-barnebyen i Bergen 24. september.
Alle barn trenger et trygt hjem for å utvikle seg og ha grunnlag for et godt voksenliv. Familien gir barn de beste forutsetninger for god tilpasning og utvikling, og SOS-barnebyer jobber derfor for at hvert enkelt barn skal få gode relasjoner, stabilitet og god omsorg i en familie. Mange vil nok forbinde vårt arbeid med land som har langt større utfordringer enn vårt eget. Men også i et rikt land som Norge ser vi at ikke alle barn har et trygt hjem. Det er mange barn i kø for å få fosterhjem, og ofte splittes søsken når barna trenger en ny familie de kan bo hos. Dette er bakgrunnen for etableringen av SOS-barnebyen i Bergen, som vil være et viktig supplement til allerede eksisterende barnevernstiltak som fosterhjem og institusjoner. I barnebyen i Bergen vil barna kunne bo sammen med sine søsken, i stabile omgivelser, til de er voksne og klarer seg selv.
Hva betyr et trygt hjem for deg, og hvordan tror du det er å vokse opp i Hedmark i dag?
Jeg vil be deg tenke gjennom dette, og oppfordrer alle unge og voksne i lokalsamfunnet til å sette fokus på barns oppvekstvilkår. Jeg tror nemlig at alle kan bidra litt, slik at barns rettigheter og muligheter blir en naturlig del av barns oppvekst i vårt nærmiljø.
Det har aldri vært større behov for SOS-barnebyers arbeid enn det er i dag. Over hele verden vokser stadig flere barn opp uten foreldreomsorg, eller i familier uten voksne som kan ta vare på dem. Barna lever i en situasjon de ikke selv er skyld i, og som de selv ikke kan gjøre noe med. Vi har imidlertid erfart gjennom 60 år at det nytter å hjelpe. Selv om barn har hatt en tøff start på livet - kan de utfolde seg og bli trygge gjennom gode relasjoner til voksne.
Vi mener at vi har mye å feire i år, men samtidig vet vi at det er mange barn der ute som trenger vår støtte. Vårt mål vil alltid være å tilrettelegge for et trygt hjem for alle barn.

Eva Bækkel
Fylkesleder for SOS-barnebyer i Hedmark

Den siste olje
En dag tar oljen slutt - og da blir det dommedag. Norge er i ferd med å redusere sin oljeproduksjon på norsk sokkel. Og SV og Bellona kjemper for å skåne Lofoten og Vesterålen for oljeutvinning. Det er bare det at verden trenger olje. For uten tilstrekkelig tilgang på olje, blir det store problemer. Biltrafikken går i stå. Folk kommer ikke på jobb. Varedistribusjon stanser opp. Det blir mangel på mat. Ta USA. Store mengder godstransport går med tog. Og trekk-kraften til disse togene skjer med diesellokomotiver som er meget tørste. USA er totalt avhengig av store oljereserver for at samfunnet skal fungere. Tilgangen på olje må oppretteholdes. Og slik er det over hele verden. Protester mot oljeutvinning er viktig, men den må ikke gå så langt at den skaper en verden hvor hele sivilisasjonen går til grunne. Det trengs tid til å gjøre bilparken oljeuavhengig. Det trengs tid til å finne andre energikilder som ikke forurenser. Problemet er at bilprodusenter har behov for å tjene penger - og det kan de bare gjøre med å produsere biler med bensin og diselmotorer. De må faktisk tjene så mye penger at de har råd til å fremforske og produsere elektriske biler med nullutslipp. Og det tar tid. Og koster penger. Derfor er det farlig å stikke «kjepper» i hjula for dagens oljeutvinning på norsk sokkel. Det kan føre til uante konskvenser. Bellona, SV og de grønne må derfor moderere seg i sin streben etter å være imot alt. For disse menneskene er imot oljeutvinning. De er imot vindmøller. De er imot vannkraft. Men de har ikke skjønt at hvis de får det som de vil - blir resultatet kriger og anarki!
Vidar Dehli

Det røde svik
En ting skal Ap ha, og det er deres unike evne til å svike folket uten at de blir stilt til ansvar. Aps løftebrudd og løgner opp gjennom årene er mange, og bare de siste fire år kan nevnes:
- Det ble lovet kraftig reduksjon i helekøene. Status: Køene er lengre enn noen sinne, og folket dør faktisk i kø.
- Nok syke/gamlehjemsplasser. Status: Gamle mennesker ute av stand til å ta vare på seg selv blir sendt hjem pga manglende plasser. Uverdighet i den forstand at eldre må dele rom, minimal bemanning etc.
- Det ble lovet makspris for barnehageplass på kr 1 750,-. Status: 2330,- + matpenger (kr 200 i Elverum)
- Det ble lovet et betydelig løft for politi/fengsel. Status: Gamle utrykn.kjøretøy pga manglende midler til investeringer, minimalt med personell på vakt, økt kriminalitet jevnt over, mindre sikkerhet for innbyggere etc.
- Mulla Krekar ut av landet. Status: Sitter hjemme i Oslo og planlegger terroraksjoner kanskje, og mimrer over gamle bragder.
- Stor satsning på skole. Status: Alt for mange elever pr lærer, foreldre må betale skolemateriell som skrivebøker, blyanter etc, skolebygninger som
har stort forfall og manlende vedlikehold.
- Fulle bassenger. Status: Knusk tørre basseng, og nå skal også elevene nektes gym pga at kommunen ikke har råd til å drifte gymsaler.
- Satsning på samferdsel. Status: Ja du verden, tog som alltid er forsinket pga manglende vedlikehold på materiell og bane. Det største sviket og
løgnen av alle er skrytet av ny E6 fra Gardermoen til Hamar. Her skryter Ap av at staten bygger ny E6, men sannheten er at staten betaler latterlige
10 % av kostnadene. Vi som brukere betaler resten gjennom bompenger.
På tross av dette valgte det norske folk nye fire år i elendighet og løgn, riktig nok en marginal seier til de røde, men dog. Hvem kan si at løgn og bløff ikke lønner seg.
Nils R Melby

Folkestyret - en klimatrussel?
– For første gang i menneskets historie kan vi stå foran en total utslettelse, og det er skremmende å se at så mange ikke innser alvoret, uttalte nylig klimaøkonomen Jeremy Rifkin. I stortingsvalgkampen ble klimatrusselen behandlet som en av mange saker. Ingen tok til orde for kraftige virkemidler. Ingen antydet at klimapolitikken vil berøre folks hverdag. Klimaforliket dempet klimadebatten.
Varskuet fra klimaforskerne ved Bjerknessenteret i Bergen ble overhørt i valgkampen: CO2-innholdet i atmosfæren øker. Naturen tar ikke opp like mye klimagasser som før. Å begrense oppvarmingen til to grader er umulig. Det mest realistiske er 3,5 til 4 grader. Det vil føre til vannmangel for tre milliarder mennesker. Opp mot 70 prosent av alle dyre- og plantearter vil dø ut. Kornavlingene vil falle dramatisk. Havnivået kan stige med en meter innen 2100.
De folkevalgte må ta oss velgere med på en gigantdugnad for å få ned utslippene. Dugnaden må inneholde en informasjonskampanje. I år investeres det 140 milliarder kroner i oljesektoren. Under én titusendedel (ti millioner kroner) brukes på å informere befolkningen om de dramatiske klimaendringene som brenningen av olje skaper.
Informasjonskampanjen må kjøres parallelt med at regjeringen bruker skatter og avgifter, påbud og forbud for å vri og redusere forbruket og å legge om industrien. En fersk undersøkelse viser at nordmenn er positive til miljøavgifter, hvis det følges av en reduksjon av skatt på inntekt og formue. En annen undersøkelse har vist at folk ikke tror klimaproblemet er så alvorlig, siden politikerne ikke gjør noe med det.
Vil folkestyret sørge for nødvendige klimatiltak? Vår politiske frihet står i fare om klimapanikken rammer våre samfunn. Vi har ingen tid å miste. Sammen må vise at vi kan kutte utslippene radikalt. Tar du initiativet til en klimadugnad, Stoltenberg?
Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender

Bufe eller rovdyr
Galventispa må tas ut. Nok er nok. Bufe må ha førsteretten til beitet.
Veterangruppa i Ringsaker Arbeiderparti

Tilsvar FNR
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) ved Vidar Helgesen har i Østlendingen 16. september et innlegg under overskriften «Usaklig igjen fra Foreningen Våre Rovdyr». Det vises her til opplysninger i en artikkel Foreningen Våre Rovdyr (FVR) hadde i avisen den 12. september.
I følge Helgesen unndrar FVR sannheten om rovviltproblematikken, og at det må skiftes kurs om FVR vil bli behandlet seriøst en gang i framtiden. Helgesen hevder at FVR i denne artikkelen har kommet med «direkte løgnaktige opplysninger». FNRs representant viser til en dokumentert bjørnetatt sau i Trysil den 17. juni.
Ordlyden i FVRs annonse (ikke artikkel) bygger på opplysninger fra forvaltningen. Annonseteksten var som følger: «Foreningen Våre Rovdyr vil gratulere rovviltforvaltningen og sauenæringen med at det i år ikke er dokumentert bjørneskader på sau i Trysil - en kommune med om lag 3000 sauer og den største forekomst av bjørn i Norge». Vi var opptatt av sauebesetningene i Trysil og mangelen på dokumenterte bjørneskader på disse dyrene denne sesongen. Den sauen Helgesen refererer til, tilhører en sauebesetning i Engerdal, og den ble funnet død i samme kommune. Dette dreier seg heller ikke om en dokumentert bjørneskade. I rovbasen er den oppført som usikker bjørn. FVR har i ettertid blitt gjort oppmerksom på to dokumenterte bjørneskader på sau tilhørende en besetning i Engerdal - begge så vidt inne på Trysil-siden (opplysninger fra forvaltningen).
Poenget med FVRs annonse var det faktum at ingen bjørneskader så langt er dokumentert på de om lag 3000 sauene i Trysil-besetningene. Dette er et resultat av innsats fra både forvaltningen og sauenæringen. FVR og mange andre gleder seg over det. Det gjør tydeligvis ikke FNR. Helgesen bør se litt nærmere på egen seriøsitet og nøyaktighet knyttet til opplysninger som spres i mediene. Han har ikke en gang klart å skrive navnet på egen organisasjon riktig.
Foreningen Våre Rovdyr
Birger Westergren
leder