Leserinnlegg onsdag 28. januar

Nummerskilt redder liv
Alle har vi kjørt rundt for å lete etter en adresse. Enten vi skal kjøpe hund, finne en bestemt butikk, reise på besøk eller av andre grunner har behov for å finne fram til et sted vi ikke har vært før. Vanligvis medfører det ikke mer enn irritasjon hvis vi ikke finner fram med en gang. Men hvis ulykken eller alvorlig sykdom skulle ramme, kan det være et spørsmål om liv eller død hvis ambulanse og redningsmannskapene ikke finner fram.
Enkelte kommuner har innført påbud om merking av eneboliger. De har krav om hvor nummerskiltet skal stå, og hvordan det skal se ut. Hvis huset ligger ved veien, kan skiltet stå på huset. Hvis det ligger utenfor synsvidde fra veien, bør det være et nummerskilt både ved veien og på huset. Skiltet bør være hvitt med svarte bokstaver. Disse er godt synlige når blålysene lyser det opp.
I Norsk Luftambulanse er vi opptatt av å redde liv og helse. Å skru opp et nummerskilt på husveggen er en svært enkel, billig og fornuftig investering alle bør få i orden. Vi vil derfor ta til orde for at samtlige norske kommuner innfører et påbud om nummerskilting, og legger til rette for at boligeiere kan få dette på plass. For ordens skyld: for legehelikoptrene som rykker ut har husnummerering ingen betydning. Men mannskapene på luftambulansebasene rykker også ut med bil i nærområdene eller ved dårlig vær, så de kjenner problemet på kroppen. Dessuten arbeider Norsk Luftambulanse for å styrke hele kjeden som redder liv ved akutt sykdom og ulykke, og ser at manglende merking av hus er en utfordring for våre kolleger i ambulanse-, legevakt- og branntjenesten.
Om ambulansen bruker lengre tid på å finne fram, går det til syvende og sist utover pasienten. Nummerskilt på huset er et billig tiltak som kan vise seg svært nyttig.
Steinar Sørlie
Generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

NAV - og offentlig
arroganse
Den ene dagen er det NAV, den andre dagen Mattilsynet - eller så er det en eller annen uforstandig leder innen pleie og omsorg. Det går knapt en eneste dag uten at vi hører eller leser om arroganse, meningsløse ordninger og til dels groteske forsømmelser i det offentlige tjenestetilbudet. Fredag kunne vi i Østlendingen lese om alenemoren Line Fjellberg i Elverum som er blitt rammet av NAV sin manglende evne til å gjøre jobben sin. Hun sier hun føler seg økonomisk trakassert av NAV.
NAV Forvaltning innrømmer ifølge avisen at man sliter med å levere de tjenestene som innbyggerne har rettmessig krav på, og avdelingsdirektør Per Morten Svenkerud sier man ikke er i nærheten av de saksbehandlingstidene man skal ha. Så skulle man tro at Staten dermed tar ansvar for dette, og sørger for at de som er kommet i økonomisk knipe på grunn av det offentlige rotet får en form for akutt-hjelp. Utbetalinger etter et raskt skjønn vil kunne være en redningsplanke, så får det heller stå sin prøve om man i ettertid - etter at man har jobbet med sakene i noen måneder - finner ut tallene ikke stemmer helt på krona. Den sjansen får Staten ta - når man først har innrømmet at man ikke strekker til. Man skal ikke så lettvint og ustraffet løpe fra den klare lovfestede plikt man har til å yte de tjenester som NAV er satt til å forvalte, for så å la enkeltindividet lide!
Jeg leser at stortingsrepresentant Karin Andersen uttaler at det ikke er akseptabelt med så lange saksbehandlingstider og at man i NAV må bli mer effektive. Hun er leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite, og kan ikke si annet. Det er selvfølgeligheter. Jeg tviler ikke på at Karin Andersen oppriktig mener dette, men gjør hun noe med det? Har hun i det hele tatt muligheter? Har ikke problemene med NAV vært der fra første dag? Ble ikke politikerne advart mot nettopp slike tilstander lenge før NAV i det hele tatt ble endelig organisert? Om Karin Andersen er et svært så positivt og vennligsinnet menneske, så er hun en del av det offentlige miljøet som totalt overkjører de såkalt vanlige mennesker, og hun er med på å vedta og innføre den ene ordningen etter den andre som gjør hverdagen til et lite helvete for svært mange.
Politikerne kan lene seg tilbake i stortingsrestauranten vel vitende om at de har gitt NAV alle fullmakter. Vi husker statsråd Dag Terje Andersen som for noen dager siden ble konfrontert med det pinible faktum at reparasjon av trygdefinansierte biler som er valgt ut av Staten og levert med kostnadskrevende mangler, må betales av de funksjonshemmede selv. I noen tilfeller dreier det seg om sekssifret beløp. NAV var gitt fullmakt til å handtere dette, fikk vi vite. Ferdig med det! Det lå nok utenfor statsrådens interessefelt. Dette også.
Thorbjørn Bakken

Viltutvalget i Elverum – nok en gang
Jeg ser i Østlendingen forleden at varaordfører og viltfaglig leder i Elverum ikke liker opplegget for årets gaupejakt. For meningsbalansens skyld vil jeg si at en del av oss verken liker dagens viltutvalg eller såkalt gaupejakt.
Således liker vi ikke dagens form for viltutvalg, fordi dette framstår som en liten klikk med meningskamerater med en rad dobbelte og tredobbelte personlige interesser, og derved neppe har den integritet og seriøsitet som et kommunalt utvalg bør ha – og spesielt ikke satt inn i ei framtid med vekting av bredden i saker som angår miljø, natur og fauna. Dagens viltutvalg bør utgå og erstattes av et mer oppdatert og framtidsrettet utvalg.
Vi liker ikke dagens form for gaupejakt, fordi den bærer preg av ei slags militsgruppe av personer som med glis og flir synes å ha ei nærmest sjukelig glede over å likvidere andre skapninger – man kan oppfatte det slik at disse heldigvis få personene, ikke synes å ha det etikkgrunnlaget som også denne noe selsomme jaktformen bør være bygd på. Det å ta liv av andre skapninger bør være en alvorlig sak.
Når det gjelder viltutvalget oppfatter jeg det slik at kommunens administrasjon ikke har gjort noe med et innspill fra en av Høyres medlemmer i formannskapet fra omtrent et år tilbake om mangelfull naturvernrepresentasjon i viltutvalget – sjøl om ordføreren kan få litt ros fordi han var enig i det nevnte forslaget. Jeg leser for øvrig at viltfaglig leder mener det vil redusere rovdyrkonflikten hvis folk føler de får ta del i forvaltningen, og da er det jo noe underlig at det viltfaglige utvalgets frontpersoner stort sett består av noen få elgjegere og rovdyrmotstandere som synes å mene at viltet er deres personlige eiendom.
Det er også beklagelig at Østlendingen kanskje av historiske årsaker etter mitt skjønn mer synes å glorifisere enn belyse problemene med framveksten av det jeg oppfatter som «ugraskulturer», og som en kan se mer og mer av innen jaktmiljøet. Ved slike ultrakonservative holdninger beholdt fra ei annen tid, svekker Østlendingen sitt viktigste fundament – troverdigheten.

Bjørn Fjellmosveen

Norsk dekning av Gazakrigen?
Den norske palestinakomiteens politiske leger har alene i NRK-tv fått vise palistinernes grusomme lidelser i Gaza i det vide og i det brede. Men i NRK-tv får vi aldri vist de grusomheter som jødene i Israel lider under. F.eks. når selvmordsbombene sprenger sivile jødiske folkemengder i fillebiter, slik at legemsdeler og kjøtt og blod etterpå må samles opp i plastsekker. Og hvis noen overlever med et bortsprengt ben eller arm, blir likevel kroppen deres spekket med metallbiter som bomben er fyllt med (klasebomber). Og den jødiske befolkning blir psykisk torturert av tusenvis med raketter som hagler over dem. Hvorfor ser vi ikke dette på NRK-tv likesåvel som grusomhetene i Gaza. Blir vi hjernevasket av den ensidige dekning fra palestinsk-arabisk side om at det bare er palestinere som lider i krigen som Israel alene får skylden for. Hva er grunnen til at jødenes lidelser i Israel helt uteblir? Hva kunne ikke israelske leger fortelle og vise lignende bilder og reportasjer når jødene blir utsatt for selvmordsbomber og veibomber og raketter.
Hvorfor viser ikke NRK-tv vilje til dekning av grusomhetene på israelsk side. Er årsaken jødefiendlighet og jødehat og rasisme? NRK-tv har jo anledning til å hente intervjuer og reportasjer fra våre to sjømannskirker i Israel. Sjømannskirkene har norsk mannskap som har bodd og levd i Israel i over 60 år og har førstehånds erfaring og informasjon om hele palestinakonflikten og forholdet mellom jøder og arabere. De omgåes både jøder og arabere og har venner på begge sider. Men vi her hjemme har vel bedre greie på Midtøstens problemer og historie enn de som har bodd i palestina i over 60 år.
Sverre Klausen

Sukkertoppen i Rio
Vi hadde seilt rundt hele kloden og sett alt, ja, utenom syndefloden.
Fra Brockline, Antwerpen og Rotterdam, og møtt piker fra Manilla og København.
Jeg mins da vi seilet mot Rio inn
Ja, minns alle sammen det flotteste syn. Du lurer vel her på, hva vi nå så, men det skal jeg synge om nå.
Sukkertoppen i RIO, du var så flott. Du var som kors, som mot himlen steg opp. Når vi på morgenvisitten, fikk se din kropp.
Så gikk vi i land og tittet og sjong, styrmann og jeg og en ekte spanjol.
På plassen ved stedet Rio bar. En stemme vi hørte og så vakker den var. Marja Liz vi mins dine vakre ord, når du sang om Rio og om en sjømann fra nord.
Marja Liz kansje står du der enda og sjong, om kjærleik til meg og en ekte Spanjol.
Sukkertoppen i Rio du var så flott. Du var som et kors, som mot himlen steg opp. Når vi på morgenvisitten fikk se din kropp.
Arne Einar Haugen