Leserinnlegg pnsdag 4. september 2008

Snøheimveien og villrein

Villreinjakta er godt i gang, og mange jegere har allerede fått skutt sine dyr. Vi som har jaktet i Dovre har hatt noen eventyrlige dager med fint vær og mye rein. Selv var jeg i Hjerkinn Skytefelt de første dagene. Der opplevde vi at det kom trekkende flokk på flokk med rein sørover fra Nystuguhø og Stroppelsjødalen. Trekket kom på østsiden av Kolla, over Storranden og krysset Snøheimveien mellom Veslefallet og Haukberget. Fra lørdag 23. aug til onsdag 27. aug. antar jeg at det har passert et sted mellom 1000 og 2000 dyr. Dette er en svært stor prosent av villreinstammen i Snøhetta. Ingen av oss jegere som befant oss i området kunne se at reinen hadde nevneverdige problemer med å krysse Snøheimveien. Dette til tross for biltrafikk på veien og rydding av militære mannskaper på Storranden ( mandag - onsdag ). Trekket har foregått i alle år jeg har jaktet i området, dog i mindre grad enkelte år på grunn av annen vindretning.
Det blir da litt rart å lese skrivet fra Snøhetta og Knutshø Villreinnemd datert mars 2008. Her skriver de blant annet : sitat « I skytefeltet var det tidligere et sterkt trekk på østsiden av Kolla og gjennom Grisungdalen. Dette trekket har i mange år blitt mindre brukt på grunn av aktiviteter og ferdsel i fremre del av skytefeltet, bl.a. på Snøheimveien og ferdsel i Stroppelsjødalen « sitat slutt.
Kanskje uttaler sekretæren seg her mot bedre vitende. I så fall må det være direkte flaut å ikke vite mer om trekkveiene til villreinen i området. Hvis ikke, er dette et forsøk på å plante feilaktig innformasjon for å gi Miljøverdepartementet grunn til å fjerne Snøheim og Snøheiveien. Vi er kjent med at noen medlemmer av Villreinnemnda på død og liv skal fjerne begge deler. Dette står i stil med andre påstander vi tidligere har sett fra DN, om at simleflokker ikke oppholder seg nærmere bilvei enn sju kilometer. Storranden er bare noen hundre meter fra E-6!
Snøheimveien skal være stengt for biltrafikk det meste av dagen under reinsjakta. Allikevel foregår det svært mye bilkjøring frem og tilbake innenfor bommen ved Veslefallet. Vi jegere oppfatter at når veien er stengt, kan vi jakte helt inn til veien. Ellers er avstanden 500 m. Kanske burde man gjøre litt mer for å stoppe all denne kjøringa som jeg antar er moskussafari og villreinsafari. Det ser ikke ut til at dette hindrer villreinen i å krysse, men det kan være direkte farlig.
La oss være enige om at alle opplysninger om villreinens oppførsel og trekkveier i skytefeltet må være basert på ærlighet og lang tids erfaring i området. De som kjenner best til dette må være personell som har jobbet i skytefeltet i årevis. De har hatt muligheten til å observere dette både sommer og vinter gjennom mange år. Lag intervju med noen av disse.
Ærlighet varer tross alt lengst!
Kjell Svendsen
Medlem av aksjonsgruppa Bevar Snøheimveien

Kildesortering

«Hvorfor har ikke Elverum kommune kildesortering av husholdningsplast?
Gro Bergby»

Ingen nyhet

Arkivloven slår fast at offentlige organer er forpliktet til å ha arkiv og innrette disse slik at dokumentene er sikret som informasjonskilder for samtid og ettertid. Ansvaret for tilsyn er tillagt Riksarkivaren. Uten hans godkjenning kan ikke arkivmateriale avhendes eller kasseres.
Materiale fra undersøkelseskommisjoner og granskinger som det har stått strid om, og som det har vært stor oppmerksomhet omkring, er det spesielt viktig at en får sikret for ettertiden - for eksempel i tilfelle gjenopptagelse og lignende (Torgersen-saken, Mehamn-ulykken).
Hvis slikt materiale blir borte, blir det gjerne kalt skandale og kommer i avisen når det blir kjent.
Men ikke alltid. Til tross for den «opplysningsplikt» avisene ellers kan vise til når forholdene ligger til rette for det, er den såkalte «Rådmannssaken» i Trysil tydeligvis et spesielt unntak. Verken Hamar Arbeiderblad, Lokalavisa eller Østlendingen, som alle er informert om at samtlige forklaringer som ble avgitt til fylkesmannens ad hoc-utvalg er fjernet fra arkivet, har funnet grunn til å nevne det.
At de også holder tyst med at en bestemt person er utpekt som ansvarlig for det som her har skjedd, kan naturligvis forsvares med at de ikke har noen plikt på seg til å spre insinuasjoner om folk i høye stillinger: Kverulanter kan spre møkka si sjøl.
Men blir det ikke likevel litt penibelt når vedkommende, som først deltok i departementets habilitetsvurdering av den fylkesmannen som hadde ansvaret for «granskingen», i egenskap av ny konstituert fylkesmann i det samme embetet noen år senere møtte seg selv i døra: Han ble presentert for et ubesvart brev som ikke kunne besvares uten at det rev grunnen unna hele habilitetsvurderingen og dermed utvalgets hele arbeid.
Hvoretter altså den viktigste delen av utvalgets dokumenter forsvant.
Som politisak ble fjerningen av dokumentene foreldet etter to år. Og ettersom saken var klausulert, framstod vel heller ikke risikoen for at forholdet skulle bli kjent som særlig stor. Det skulle normalt ikke være noen som spurte etter dem.
Men det er jo noen som aldri gir seg.
Fylkesmannen driver ikke detektivvirksomhet og kan bare konstatere at dokumentene ikke lenger er der de skulle være. Den tidligere byråsjef og konstituerte fylkesmann, nåværende direktør med ansvar for samfunnets sikkerhet, har derfor neppe blitt spurt om han kan gi noe svar på hvor de befinner seg. I likhet med de andre hovedpersonene i saken har han valgt å være taus. Og det er selvfølgelig ingen nyhet.
Men hva så?
Bjørn Skåret

Klima og gasskraftverk

I referatet fra Jentelokken i Rendalen i helga kunne det se ut som om jeg mener gasskraft er bra. Det er ikke tilfelle. Jeg har vært og er fremdeles helt i mot gasskraftverk uten CO2 lagring. Jeg har etter at flere miljøorganisasjoner sterkt har talt for det, gått med på at vi kan akseptere gasskraft med CO2-håndtering og lagring. Ikke fordi det er nødvendig med gasskraft i Norge, men for å få utviklet teknologi som kan fjerne CO2-utslipp til atmosfæren. Slik teknologi vil være et veldig stort og viktig bidrag til å få ned de meget skadelige CO2-utslippene over hele verden og kan fjerne store utslipp raskt hvis vi lykkes og teknologien blir gjort tilgjengelig for de som trenger den.
Men gasskraft med CO2-håndtering er ikke noe vi kan basere framtida på, men en mellomløsning for å få ned utslipp rakst. Det viktigste er å utvikle fornybare energikilder som ikke skader klima på jorda og gjør kloden ubeboelig.
Klimaforandringer handler både om endringer vi har makt over og endringer som kommer av fenomener vi ikke kan kontrollere. Vi må gjøre det som står i vår makt for å hindre de menneskeskapte endringene. Klimaendringene kommer av naturlover, altså hvordan naturene reagerer på forandringer. Og vi kan ikke forandre naturlovene eller kompromisse med dem. Hvis vi lover å gjøre litt så kan vel naturen gå med på å ikke gå helt amok. Alle skjønner at slik fungerer det ikke. Tar vi ikke nok hensyn til grensene for utslipp, skjer endringen og ingen politiker kan rette opp skadene ved neste valg. Da lar det lar seg ikke snu.
Så alternativet til å holde seg til de grensene naturlovene setter for våre utslipp er ikke en verden med billig bensin, høyt forbruk og bekymringslause dager, men et klima i så stor forandring at det truer livsgrunnlaget vårt. Det alternativ er verken billig eller fristende.
Men jeg tror vi fremdeles kan greie å stoppe i tide og fjerne store utslipp før klimaet er så forandret at alt for store skader skjer, men det må skje raskt for vi har ikke særlig god tid på oss.

Karin Andersen
stortingsrepresentant SV

Kvote på lisensfelling av bjørn

Rovviltutvalget i Hedmark foreslo 10 bjørner på lisensjaktkvote i år i Hedmark. Bakgrunnen var at det med vurdering av DNA-prøver var 55 bjørner i området. Med ut- og innvandring av bjørn frå Sverige blir talet usikkert, kanskje langt høgare.
10 bjørner er eit lite tal i høve til storleiken på bestanden. DN avslo dette innspelet med grunn i at bestandsmålet med tre ynglingar i året ikkje var dokumentert. Nord-Østerdal Bygdemiljø - F.N.R. ser dette som ei overkjøring av Rovviltutvalget i Hedmark, og gjer sitt til at desse utvalga blir ein brikke i det store spelet utan verdi.
Me ser dette som eit utspel for rovdyr mot bygdene og naturbasert næringsverksemd.
Nord-Østerdal Bygdemiljø - F.N.R. takkar Arnfinn Nergård, leder for rovviltutvalget, for hans arbeid og for at han står på i viktige saker.
Styret i Nord-Østerdal Bygdemiljø
Ola Tronsmoen, Steinar Øien, Gunnbjørn Ståland, Inger-Lise Fiskvik og Harald Enge

Terror/medvirkning til terror

Det er jo populært for tiden å kalle ting terror, overvåking, spionasje, osv. Det virker som om all støtte til land/organisasjoner som ikke er enig med «vesten» sorterer under disse suspekte begrepene.
Hvorfor er det da akseptert at norske borgere verver seg til MOSSAD? Hvorfor er det akseptert at norske borgere verver seg til det israelske forsvaret? Hvorfor er det akseptert at norske borgere samler sammen flere hundre tusen kroner til Israel som hjelp til ulovlige bosettinger på okkupert land i Palestina?
Hvis disse tingene ikke sorterer under begrepet terror eller medvirkning til terror og spionasje, må det da være noe fundamentalt galt med begrepene.
Stig Ødegaard
NKP Midt-Norge