Leserinnlegg tirsdag 14. juli

Rovdyransvaret hviler spesielt på Sp
Leder av Regional rovviltnemnd i Hedmark, Arnfinn Nergård, skriver i På side 2 i Østlendingen fredag 10. juli om konsekvensen av norsk rovviltpolitikk. Han er oppgitt over at rovviltforvaltningen ikke lenger er under politisk kontroll. Det har han god grunn til.
Høyre er på den regionale rovviltnemndas side. Vi har i flere år gjort alt som står i et opposisjonspartis makt for å få til endringer. Bakgrunnen for Høyres kraftige engasjement i rovviltpolitikken er erkjennelsen av at Stortingets rovviltforlik, som vi var med på, er bygget på en alt for naiv forestilling om at husdyr og rovdyr kan leve side om side. Vi ser at husdyr må vike der ulv etablerer revir eller konsentrasjonen av rovvilt blir for høyt. Det er ingen tvil om at ulvens herjinger får ringvirkninger for gårdbrukerne og at folks livskvalitet og at de jaktbare viltressurser påvirkes sterkt. Konfliktnivået må bli høyt når Stortinget bygget rovviltforliket på helt urealistiske forutsetninger og derfor heller ikke tok hensyn til tap av rettigheter og livskvalitet.
Høyre forslo i Stortinget i vinter en gjennomgang av hele rovviltproblematikken. Vi foreslo at en politikk som skal dempe konfliktnivået må bygge på aksept og anerkjennelse av at det å leve med rovvilt tett innpå seg medfører en belastning ved at livskvaliteten reduseres og rettigheter går tapt, og at rettigheter som går tapt, må erstattes fullt ut. Mennesker må få en rett til å forsvare seg selv og sin eiendom mot rovdyr, inkludert forsvar av hund.
Høyre forsøkte også å få Stortinget med seg på å definere sonepolitikken som reservatpolitikk. Dersom denne politikken skal fortsette, må Stortinget klargjøre at områdene er reservater med de erstatningsmessige konsekvenser dette har både overfor alle brukerinteresser og allmennheten. Ingen steder skal rovvilt ha en så særskilt beskyttelse at mennesker ikke skal ha rett til å beskytte seg og sitt. Høyre mener at dersom sonepolitikken skal fortsette må konsekvensen være at det utenfor rovdyrsonen må åpnes for fri avskyting av rovvilt.
Flere av rovviltartene er grenseoverskridende. Det er derfor en håpløs utfordring å etterleve Soria Moria-erklæringens bestemmelse om at Norge alene skal ha levedyktige bestander av alle de fire artene. Dette vil gi en eksplosjon i antall rovdyr. Høyre har derfor foreslått i Stortinget, og tatt inn i sitt Stortingsvalgprogram, en felles forvaltning med våre naboland. Det vil gi et langt mer moderat antall dyr.
Alle Høyres forslag ble nedstemt av de rødgrønne. Og ikke nok med det, men Hedmark Senterpartis stortingsrepresentant Trygve Magnus Slagsvold Vedum, som man burde forvente støtte fra om dette, har ikke en gang giddet å delta i debattene og avstemmingene om rovviltpolitikk. Han har vært totalt uinteressert. Han står igjen uten troverdighet i rovviltsaken.
Arnfinn Nergård legger i sitt innlegg ansvaret for rovviltpolitikken på SVs Erik Solheim. Men som leder av Regional rovviltnemnd kan ikke Nergård snevre inn ansvaret på den måten. Senterpartiet har sin åpenbare del av ansvaret. Ikke minst gjelder det nevnte Slagsvold Vedum, som har sviktet alle sine velgere i Hedmark. Ved å vende ryggen til rovviltdebatten, har han stilletiende akseptert de forholdene Nergård kritiserer. Det hjelper ikke at Nergård setter på seg hatten til rovviltnemnda når han skriver debattinnlegg. Han er leder i Hedmark Senterparti uansett. Han bør snarest kalle sin stortingsrepresentant inn på teppet og avkreve hans forklaring.
Alle andre hedmarkinger bør sørge for at Hedmark Høyres Gunnar Gundersen blir gjenvalgt, slik at fylket vårt fortsatt har noen som er villig til å ta opp kampen mot rovdyra.

Lasse Gulbrandsen, nestleder i Hedmark Høyre

Kulturpolitikk
Vår lokale stortingsrepresentant, Per Roar Bredvold, redegjør i Østlendingen for Frps kulturpolitikk. Der kan han fortelle at den nye operaen i Bjørvika ikke skal rives, sjøl om han ikke liker den. Det skal brukes mer penger på køntrifestivaler og dansegallaer. Og det var det.
Kort sagt: Mindre kultur og mer flatfyll.
Vi gleder oss allerede.
Torgeir Holø

Trysil-ordføreren
og bredbånd
Ordfører Ole Martin Norderhaug har i et avisinnlegg som kommentar til meg lagt ut i det vide og brede om sin egen fortreffelighet, og satt kretsrekord i sjølskryt. Det gjelder hans innsats for bredbåndutbygging i Trysil. Jeg har aldri påstått at han ikke har engasjert seg for bedre bredbåndutbygging. Det har jeg ingen forutsetninger for å mene noe som helst om. Jeg har bare konstatert at resultatet er nedslående. Her hvor jeg bor, har ingenting skjedd. Ikke før nå i de siste dagene, og jeg har aldri fått inntrykk noe sted av at ordføreren har vært inne i bildet og øvd noe påtrykk. Tvert imot, er det på direkte spørsmål fra meg blitt benektet. Hvem som så har den korrekte oppfatningen, vet ikke jeg. Det interesserer meg dessuten ikke i det hele tatt. Jeg er kun interessert i en fullgod bredbåndløsning, noe Eidsiva har bløffet og lovt måned for måned i over to år.
I avisinnlegget opplyser ordfører Norderhaug at verken ordfører eller rådmann har funnet ut hvem som i sin tid ga meg et arrogant svar på kommunens vegne om at bredbånd ikke var noen oppgave for Trysil kommune. Nei, det tror jeg gjerne. Det er ikke første gang at den kommunale ledelse i Trysil ikke vet hvem som svarer på hva, eller noe «blir borte» i posten. Ordføreren viste jo heller ingen interesse da jeg muntlig tok det opp med ham ansikt til ansikt i forbindelse med et møte om en annen sak på hans kontor. Men sjølskryt skal en lytte til, heter det, for det kommer fra hjertet.
Thorbjørn Bakken

Senterpartiets rovviltutfordringer
Det har tydeligvis gått ut budskap fra Senterpartiet om valgaktivitet, og derved har de for samfunnet heldigvis få medlemmer i Elverum Sp og deres meningsmor Østlendingen, en rekke utspill om de etter deres mening Satans avkom på denne jord - de store rovdyrene. Imidlertid har nok eplene i denne sammenheng falt særs langt fra stammen, og det Senterpartiet jeg vokste opp med, som besto av skikkelige folk med stor troverdighet og tilhørende respekt fra mange av oss - det partiet er i dag bare en ynkelig skygge av seg sjøl med sin mikrooppslutning hos velgerne.
Et av medlemmene i Elverum Sp forsøker seg på en «analyse» av de såkalte rovviltutfordringene i Det lokale Hjørnet i Østlendingen forleden, og her må det være uteglemt en rekke forhold. For det første har vedkommende ikke tatt med seg den jerven som kledde seg ut som elg ved Hamar flyplass, og som påførte en forbipasserende alvorlig skade. Dernest har vedkommende ikke tatt med seg alle de bjørnene som kler seg ut som okser og kuer, og som påfører sine eiere og gjetere skader og dødsfall - ganske mange har det blitt over noen år. Heller ikke er det tatt med de tusenvis av ulver som kler seg ut som hunder, og som påfører sine eiere og andre omkring 4000 alvorlige bittskader i året.
Bjørn Fjellmosveen

Avtalen sikrer økt politiinnsats
Torsdag ettermiddag ble det enighet om en ny arbeidstidsavtale mellom regjeringen og politiforbundene. Jeg er veldig glad for at partene nå har kommet til enighet. Ingen er tjent med en konfliktsituasjon i politiet. Avtalen er veldig god for begge parter, og ikke minst for oss innbyggere. Den sikrer økt politiinnsats, større tilstedeværelse og mer trygghet.
Avtalen gir en god balanse mellom ansattes fritid og samfunnets behov for mer politi. Dette er ikke et nytt lønnsoppgjør for de ansatte i politiet, men det er kompensasjon for utvidet arbeidstid. Med denne avtalen får et stort flertall av norske politifolk 40.000 kroner per år for økt og ubekvem arbeidstid.
Den nye avtalen gir anslagsvis 230 nye politiårsverk ved at politiet jobber en time ekstra i uka. Det er en svært viktig brikke i regjeringens samlede satsing på politiet. Til sammen er politiet styrket med over 1 milliard kroner og inntil 940 årsverk i 2009. Vi tilrettelegger for en politistyrke med større innsats og tilstedeværelse fordi vi setter trygghet i sentrum, til beste for både partene og publikum.

Thomas Breen,
justispolitisk talsmann for Arbeiderpartiet og medlem i justiskomiteen

Rovdyr - en ressurs?
Edith Knutsen, Pensjonistpartiet, ber i Østlendingen 10.7, om en nærmere forklaring på hvordan rovdyr kan bli en ressurs etter å ha lest følgende innlegg i Glåmdalen, før det kom på trykk i Østlendingen:
Dagens rovdyrpolitikk er et dårlig kompromiss som verken rovdyr, sauer eller bønder er tjent med.
Miljøpartiet De Grønne vil gi bønder og kommuner i områder med bestander av de store rovdyrene utbetaling som står i samsvar med antall rovdyr, istedenfor å betale ut erstatning for rovdyrdrepte sauer. Myndighetene burde gi godtgjørelse for levende ulv; ikke for død sau.
En slik ordning vil gi et incentiv til å ta vare på de store rovdyrene, samtidig som det motiveres til å prøve ut alternative driftsformer. Det vil bli mindre sympati overfor ulovlig jakt, og pengene vil kunne benyttes til endret drift eller til forebygging ut fra lokale avgjørelser, noe som ville være til fordel både for bønder og for lokaldemokratiet.
Miljøpartiet De Grønne har m.a.o. tro på at støtte for å ta vare på rovdyr, kan gi en vesentlig forbedring av dagens rovdyrpolitikk.
Audun Hjertager
1. stortingskandidat
Miljøpartiet De Grønne