Leserinnlegg tirsdag 15. september 2009

Ole Brum politikk ja takk, begge deler
Rovdyrpolitikken er blitt en typisk Ole Brum politikk, dette er noe vi bare kan innse først som sist. Denne teknikk kan ikke virke på annen måte enn at det er en part det vil gå ut over. I dette tilfellet er det landbruket som blir den tapende part. Det er landbruket som blir de skadelidende og må bære byrdene. En kan også si at dette blir som: «Å ri på to hester». Det blir vanskelig.
Det svært vanskelig eller umulig å få svar på reelle spørsmål. Politikerne kan ikke svare på noe som gjelder rovdyr på grunn av at de er programforpliktet i forhold til rovdyrforliket. Senterpartiet var ikke med på dette, og står derfor fritt til å uttale seg. Rovdyrforliket har ikke svart til forventningene, men heller vært med på å skape en større konflikt. Da kanskje en konflikt mellom by og land. Det har også blitt for enkelte en anledning til å blåse nytt liv i en gammel hets mot bøndene.
Nå i valgkampen lover alle politiske partier «gull og grønne skoger» for landbruket. Løfter som ikke kan forenes med en Ole Brum politikk.
Rovdyrpolitikken er for alle blitt en vanskelig og problematisk sak, også en « varm potet». Politikere og alle typer rovdyrvernere terper oppatt og oppatt (hjernevasking og propaganda) at det må settes inn tiltak for vern mot rovdyr. Tiltak som går ut på: Inngjerding, bruk av vokterhund og gjeting. Det er ingen som vil eller kan svare på hvordan dette skal utføres rent praktisk og økonomisk, for dersom noen skulle driste seg til å svare må de innrømme at dette lar seg på ingen måte gjennomføre. Når det gjelder tiltak for vern av rovdyr er det for politikere og dyrevernere akkurat som «katten går rundt den varme grøten»
Utlegg i kroner kan aldri bli for store når det gjelder å bevare rovdyra, koste hva det koste vil, bare rovdyra vernes.
Til slutt vil jeg si at min konklusjon av det alle rovdyrvernere hevder, kan en si i uttrykket: «Skit i landbruket leve rovdyra».
Arne Warberg

Svar til Skåret
Vi har i fire år hatt en rødgrønn regjering. Vi har også i mye lenger tid enn dette hatt et Ap-dominert kommunestyre. Dårligere kommuneøkonomi grunnet statens problemer med å regne i kombinasjon med prioriteringer og budsjettsprekker i mange millionerklassen i kommunen, resulterer i kutt for innbyggerne i kommunen.
Jeg synes derfor du bør skyte på rette blinken og ikke på de som er nødt til å ta en «ansvarlig» vurdering av den økonomiske utvikling. Vi er i alle år kritisert for å være uansvarlige og hatt helt feil vurderinger og meninger. Vi har hatt store overskrifter i media om både budsjettflauser og annet som ville resultere i en annen økonomisk utvikling i Trysil. At du trekker frem Frp som enkelt parti i denne forbindelsen, finner jeg i utgangspunktet ganske smakløst, siden vi har slåss for å beholde grendeskolene, og at dette er noe som de fleste andre i kommunestyret også har sagt og mener og ikke vil være tydelige på før etter valget, men siden vi ikke har hatt flertall for å sikre en økonomisk utvikling i kommunen som gjør dette mulig, så må vi og innbyggerne ta konsekvensen av dette på samme måte som din privatøkonomi må ta konsekvensen dersom noen andre bruker opp pengene dine uten at du kan påvirke det. Dersom det ikke finnes penger, så kan ikke Frp i Trysil trylle dem frem, og når vi har foreslått andre løsninger, blir vi latterliggjort, Vi har rett og slett ikke ressurser til å opprettholde dagens skolestruktur. Det blir ikke lagt ned noen skoler i denne perioden. Akkurat som vi lovet, vil vi ikke gå inn for det, men at det kommer utredninger som viser om det er mulig å spare penger, må vi akseptere enten vi er for eller imot grendeskolene. Så får du vurdere da, om du er for kobber på utsida av rådhuset, skimuseet, flomvoll osv, fremfor grendeskoler neste gang du leverer inn din stemme. Det er ditt eget valg.

Bjørnar Steine

Hva med å skilte før hullene
10.september kjørte ei venninne og jeg riksvei 3 fra Tynset mot Koppang, hvor det foregår en del veiarbeid. Noe som var helt greit. Helt til vi møtte humper og store hull i veien, som lå etter at veiarbeidssonen
var ferdig, og det var en fartsgrense på 70km/t. Vi klarte heldigvis å se noen av hullene rett før og fikk bremset ned noe.
Skilting med fare for humper kom da for sikkerhets skyld mange meter etter at humpene og hullene var ferdig.
Så tusen takk for flott skilting og harde nedslag for bilen!

Victoria Kiær, aktiv bilist

Skolestruktur i Trysil kommune
Frp i Trysil har lenge vært av den oppfatning at det ikke er mulig å gjennomføre en god utredning om skolestruktur i Trysil kommune uten at alle skolene i kommunen omfattes av utredningen. Dette synet har vi også fremmet i Drift- og forvaltningsutvalget uten å nå fram. I sluttfasen av utredningen ser det imidlertid ut til at virkeligheten innhenter de andre partiene også og ny utredning som også omfatter Nybergsund skole er nå med i beslutningsgrunnlaget, og det er bra. Trysil FrP vil her klargjøre hvilke forhold vi ser for oss som spesielt viktig for den framtidige skolestruktur både på kort og lang sikt. Først vil vi klargjøre de TRE sentrale premissene vi bygger våre vurderinger på;
A) Læringsmiljø/sosial trening og utvikling
B) Økonomiske rammer og muligheter
C Bosettingsmønster/grendeutvikling
Skolestrukturdebatten så langt har innholdt mange argumenter inne disse områdene. Utfordringen er at ingen tilsynelatende er villig til å gi uttrykk for klare prioriteringer. For Trysil TrP er kravet til «Læringsmiljø/sosial trening og utvikling det aller viktigste. Når vi har fått på plass innholdet her, kan vi drøfte økonomi og grendeutvikling.
Fritt skolevalg
Trysil FrP har lenge ønsket å innføre prinsippet om fritt skolevalg i Trysil. Særlig viktig vil dette prinsippet være med mange skoler på barnetrinnet. Slik situasjonen er i dag mener mange at både læringskvaliteten, sosial trening og utvikling er høyst varierende. For å sikre at de som setter barnas utvikling først og ikke grendepolitikk/ bosetningsmønster som det viktigste, vil fritt skolevalg være med på å sikre at barn og familiene kan velge hva de prioriterer. Vi vil da få svar på hva våre innbyggere velger, uavhengig av politisk tvang/prioriteringer.
Beslutning av skolestruktur
Framtidig skolestruktur kan ikke skje uten at kommunens totale økonomiske situasjon tillegges vekt. Trysil FrP mener derfor at beslutningstidspunktet må falle sammen med budsjettbehandlingen for 2010,altså i løpet av Desember 2009. Med reduksjon i statlige overføringer som følge av redusert elevtall vil vi måtte se skolenes økonomi opp mot omsorg i alderdommen, helsetjenester og trygghet. Her vet vi at vi allerede har store utfordringer for å få framtidige budsjetter i balanse og ikke minst med nok buffer som sikre framtidig kommunal handlefrihet.
En skolestrukturdebatt hvor mange synes å mene at den skal føres uten hensyn til kommunens økonomiske utfordringer, vil ikke ha livets rett.
Politikernes oppgave er å se helheter og det tvinges vi til ved fastsettelse av de årlige budsjettene.
Et tankekors er at det i debatten om skole og driften av skole i Trysil ikke har vært et tema om Trysil Ungdomsskole, på direkte spørsmål fra Fremskrittspartiet i Drift og Forvaltingsutvalget svarte skolesjefen i Trysil at de største nåværende og fremtidige utfordringene i skolen i Trysil var nettopp Ungdomsskolen, en ny ungdomsskole vil være nødvendig i løpet av en tiårsperiode og dette med en antatt pris på mellom 100 - 150 millioner kroner.
Dersom Trysil Kommune skal ta utfordringene i skolen på alvor vil nok en av de største
utfordringene i Trysil Kommune bli nettopp Trysil Ungdomsskole.
Trysil Fremskrittsparti
Bernt Amdahl Andreas Akre

Feil om solstudio
Jeg henviser til Østlendingens innslag fredag 4. september, hvor jeg hadde en reportasje om nye solsenger i mitt solstudio.
Jeg vil påpeke at i artikkelen som stod på torsdag den 10. september angående hvor farlig det er å ta sol, så ble mitt solstudio framstilt som at vi har solarier med rene UV-A ansiktspærer.
Dette er feil. Våre senger har Ultra Tans nye patenterte høytrykkslamper. Dette er en verdensnyhet og for første gang leveres solarium med høytrykkslamper som avgir en balansert fordeling mellom UV-A og UV-B.
Våre ansiktslamper HP-B i Ultra Tan solarium avgir maksimalt tillatt andel UV-B i henhold til UV-type 3 regelverket,
dvs. 0,15w UV-B og 0,15w UV -A per definerte areal.
Dette i motsetning til tradisjonelle høytrykkslamper (HP) som nesten bare avgir UV-A og svært lite UV-B.
UV-A er ansvarlig for å fargelegge pigment, mens UV-B er ansvarlig for å produsere pigment.
Med en balansert fordeling av UV-A og UV-B brunes eksisterende pigmenter samtidig som at huden stimuleres til å danne nytt pigment. Dette er en sunnere og resultatmessig bedre bruningsprosess. På grunn av den maksimalt tillatte andelen UV-B, dannes også D-vitaminer.
Mitt solstudio bruker kun godkjente Ultra Tan solarium med godkjente lysrør og lamper som er optimalisert for å danne D-vitamin.
Alle solrom er ustyrt med lovpålagt plakatering, dvs. doseringsplan og advarselsplakat fra Statens Strålevern. Kan gjerne etterkontrolleres.
Proffesor Johan Moan på Radiumhospitalet i Olso er kjent som en av verdens mest profilerte forskere på vitamin D. Han har skrevet masse artikler i bl.a Tidskrift for Norsk Lægeforening at moderat bruk av solarium resulterer i betydelig økning av D-vitamin i kroppen.
Jeg skal ikke begi meg inn på diskusjonen omkring viktigheten og dannelsen av D-vitamin vedrørende sol i solarium. Da henviser jeg til «temaet» Professor Johan Moan ved Radiumhospitalet og Ronny Pedersen i Norsk Solarieforening. Jeg vet at bl.a. Prof. Moan har dokumentert at D-vitamin virker forbyggende på en rekke kreftsykdommer, og at nordmenn generelt har godt av mer D-vitamin.
Ønsker alle mine tidligere og nye kunder hjertelig velkommen til en hyggelig, behagelig og trygg solopplevelse..
Vennlig hilsen
Ruth-Eva`s Solstudio i Tynset ved Ruth-Eva Dahl