Leserinnlegg tirsdag 17. mars

Import av russisk ulv til Norge
En finsk/russisk hannulv har meget beleilig funnet fram til Julussareviret i Elverum. Miljøvernerne jubler. Mest jubler Heidi Sørensen, som vil sørge for at dyret overvåkes natt og dag så ingen «innfødt» kan drive ulovlig jakt på den.
Men er det så noen grunn til å juble? Ulv er som kjent ingen truet art på verdensbasis. La oss se på hvilke krav som var blitt stilt, hvis det var en hund som skulle importeres fra Finland eller Russland. Finland er ikke friforklart for rabies. I Russland er rabies endemisk. I tillegg har man her ulvens lille bendelorm (echinoccocus multilocularis) som kan ha mennesket som mellomvert med et uhyggelig sykdomsbilde som resultat. Får denne bendelormen innpass her i landet, vil plukking av ville bær umuliggjøres p g a smittefaren.
Mattilsynet har ut fra dette satt strenge krav til import av hund fra disse landene: Hunden må vaksineres mot rabies. Det skal tas blodprøve etter minimum 120 dager for å kontrollere at vaksinen har gitt ønsket immunitet. Hund fra Russland skal i tillegg behandles med egnet middel mot bendelorm før og etter import. Den skal i tillegg undersøkes av offentlig veterinær ved ankomsten til Norge.
Det er selvfølgelig større risiko for at en vill ulv kan føre med seg disse sykdommene enn en tam hund. Nå er det også mulig at vaksinasjon og ormekur er gitt før ulven kom til landet, men det vet vel bare Scandulv og DN.
I disse dager radiomerkes den russiske ulven, slik at man kan ha kontroll over hvor den til enhver tid befinner seg. Dette er følgelig merking ut fra forvaltningshensyn, ikke forskning. Selve merkingen med helikopterjakt, bedøvelse osv. er forbundet med uttalt stress og smerte for dyret. Det er et spørsmål om den utstrakte bruken av radiomerking i forvaltningsøyemed er i tråd med dagens strenge dyreetiske krav. Veterinærmedisinsk Rettsråd uttalte for en del år siden at radiomerking av store rovdyr bare kunne aksepteres ut fra forskningshensyn og ikke ut fra forvaltning.
Det synes å være på høy tid at Forsøksdyrutvalget, som godkjenner alle forsøk med dyr, herunder også radiomerking, på nytt ser på de liberale regler som gjelder for NINAs dispens på dette området.
Amund Wormstrand
Veterinær
Brandval

Svar til en rasist
«Deutschland, Deutschland über alles...». Man kan høre susen av det stolte tyske slagordet i leserinnlegget Robert Aasen hadde på trykk i Østlendingen 11. mars. Det er sjelden folk nedlater seg til å sende inn leserinnlegg som inneholder så sterke brune og rasistiske holdninger. Makan til nedverdigende og stigmatiserende omtale av en stor gruppe mennesker er sjelden kost.
Vet Robert Aasen, på sin høye pidestall i Sørskogbygda, hvem han i det hele tatt snakker om når han benevner mennesker som har flyttet og flyktet til Norge som islamister og terrorister? Tenker han på at disse meneskene leser det han skriver? Skjønner han at han tråkker på alle de tusenvis nordmenn som omgås mennesker med utenlandske røtter til daglig i privatliv eller i arbeid, og som har et normalt forhold til disse som venner og kolleger? Hvem er denne Aasen som får seg til å støte sine medborgere på denne måten?
Vi har ytringsfrihet i Norge, men jeg må si at Aasen strekker det langt når han drar alle over én kam og påstår at en kjempestor gruppe mennesker har et hat til oss, og at de har kommet til Norge for å bekjempe oss. Han tar fullstendig feil i at «disse invandrerne er uønsket av folket». Han er ikke en gang voksen nok til å redegjøre for hvem «de» og «disse innvandrerne» er, og hvem som er «oss» og «vi». Ingen blir gitt mulighet til å forsvare seg mot drittslengingen hans.
Slik Aasen skriver kan det høres ut som han er redd for å gå ut. Det er trist. Mitt råd til ham er å ta seg en tur ut av Sørskogbygda en gang i blant. Han bør reise litt i verden. Det har han åpenbart ikke gjort. Ved å lære seg å kjenne folket og kulturen der man reiser, vil selv bruninger som Aasen oppleve at andre kulturer også har sine gode sider, og at folk som ikke har røtter i hans eget nærområde også kan være gode mennsker. Gjør han det vil vi andre slippe å lese i Østlendingen at han slenger kollektiv dritt om mennesker vi respekterer.

Lasse Gulbrandsen
stortingskandidat Hedmark Høyre

Alvdal idrettslag
Alvdal Idrettslag har nylig avviklet sitt årsmøte.
Årsmeldinga som ble framlagt forteller om et år med historisk høy aktivitet, ikke minst på anleggs- og arrangementsfronten.
Den forteller om en enorm dugnadsinnsats på alle fronter, og om topp kvalitet på det som blir produsert. På dugnad.
Den forteller om en enorm bredde i tilbud og deltakelse. Den forteller også om sportslig suksess.
Hundretalls barn, unge og voksne finner meningsfulle fritidsaktiviteter i regi av Idrettslaget. Skulle vært moro å visst hva dette EGENTLIG betyr for bygda?
Hva hadde Alvdal vært uten Idrettslaget? Sjøl de som ikke liker idrett og fysisk aktivitet, må vel si seg enig i at det hadde betydd et fattig bygdesamfunn. For den del, Alvdal er nok ikke noe særtilfelle i så måte.
Med dette, og rikspolitikernes valgløfter og festtaler som bakteppe, blir jeg, for å si det mildt, fly forbannet når jeg hører at Idrettslaget må slåss for livet for kanskje å få refundert momsen på sine anleggsinvesteringer. Hvor er logikken i dette? Nå må snart makthavende politikere fortelle skattemyndighetene at dette skal det være slutt på!
Det må kunne skilles på Rosenborg Ballklub som pengemaskin og Alvdal Idrettslag som et dugnadsforetak hva angår momsfritak.
Ola Eggset


Hurra for RV 3- penger
Det er med stor glede vi i SV kan være med på å legge fram ny NTP med forslag om storsatsing på RV 3 i neste periode.
Det er med undring vi leser Østlendingens utlegning av saken, der de prøver å få folk til å tro at SV har vært imot dette i ny NTP. Tvert imot. Vi har også presset på for å få økt bevilgningene også i denne perioden og ikke godtatt Samferdselsdepartementets argument om at det ikke gikk fordi vegen ikke sto på lottorekke. Det har da også vist seg at det var mulig.
Vi kunne ikke garantere en storsatsing i denne stortingsperioden vi nå er inne, men arbeide for å få mer penger til vegen i hvert enkelt budsjett. Det var et ærlig svar, og det har vi faktisk fått til sammen med Sp og Ap. Det er derfor helt uriktig når Østlendingen prøver å framstille det som om disse pengene kommer i ny NTP på tross av SV. Litt redelighet får det være.
med vennlig hilsen
Karin Andersen
leder i arbeids- og sosialkomiteen
stortingsrepresentant SV

Er vi for godtroende?
Jeg stiller meg selv ofte spørsmålet hvorfor det meste som fungerer bra endres nå for tiden. Siste eksempel på dette er brevet vi fikk i posten av Eidsiva Marked AS.
Her står det i pene ordlag at strømfakturaen nå blir delt i to.
En fra Eidsiva på forbruk og en fra Elverum energi på nettleie.
Som det står i brevet: «Eidsiva ønsker å fakturere deg direkte for å ha mulighet til å yte god service og informasjon til deg som kraftkunde.» Og selvfølgelig skjer overgangen automatisk, vi behøver ikke å foreta oss noe.
Da har jeg følgende spørsmål og kommentar.
Hvis alt er som før, og vi behøver ikke å gjøre noe, hvorfor da endringen?
Kanskje dette har å gjøre med at mange skifter strømleverandør pga. prisen?
Vi får også nye målere. Betyr det noe her?
Jeg har alltid trodd at det å sende og betale to fakturaer er dyrere en å lage en. Må sikkert endre innbetalingen via autogiro nå, så ikke alt er automatisk allikevel, tenker jeg.
Hvorfor blir det lettere å yte bedre service og informasjon med to fakturaer? Er det ikke bare å legge ved info i den ene?
Vi kan ikke få strøm i huset uten nett. Hvorfor dele opp prisen på levert sluttprodukt?
Likner litt på å kjøpe epler i butikken, betale butikken for eplene og transportøren for transporten til butikken. Blir ikke lettere heller å følge med på prisen med to fakturaer.
De fleste bedrifter prøver å minske fakturamengden for å få ned kostnadene. Hvorfor skjer det motsatte for oss forbrukere? Er det mulig at Eidsiva tjener på dette? Regner med at strømprisen i framtiden allikevel påvirkes av dette.
Kanskje best å kalle en spade for en spade. Forklaringene blir helt sikkert mange. Jeg får vel sette meg ned som vanlig og akseptere endringene.
Karel A. Monné

Vår
Nå kjenner jeg lukten av vår
en pirrende ang i mitt indre
vinterhammen blir mindre
minker fra seg hver dag som går.

Nå kan jeg atter drømme
om enda en vår og sommer
og på det jeg ikke har gjort
som jeg kan håpe på kommer.

Våren er tid for tanker
og drømmer, for den som vil
også for en ensom dranker
som aldri har strukket til.

Våren er til for å nytes
og ikke for desperasjon
skal helst som god vin nytes
til sang fra grammofon.

Du må ikke eldes i sinnet,
men føle du ennå er ung
og huske det gode minnet
da tiden aldri var tung.

Kanskje kommer det enda en vår
for oss gamle og grå
selv om livslysten ennå består
er det lite å håpe på.

Sten Ansethmoen