Leserinnlegg tirsdag 21.Oktober

Partikultur og Innlandsuniversitet

Rolf Rønning (professor Høgskolen i Lillehammer) skrev nylig en lengre artikkel i regionens aviser. Han lurer blant annet på om undertegnede ønsker å skru igjen krana som forsyner Prosjekt Innlandsuniversitet (PIU) med penger. Den antatte årsaken til dette skulle være en slags straffeaksjon mot kritiske tanker fra Rønning, forelest på et debattmøte på Lillehammer 29. september, midt i elgjakta. Dessverre gikk Rønnings kritiske tanker meg hus forbi. Jeg kjente ikke min besøkelsestid og må beskjemmet meddele at jeg satt på elgpost i Engerdal, uvitende, mens den «innen høgere utdanning, helt grunnleggende og fri meningsutveksling» foregikk på Lillehammer.
Det foreligger en underskrevet avtale som sier noe om framdriften i PIU, og det blinker rødt lys for flere av fristene. Den fastslår også at prosjektet har samlet seg om et nettverksuniversitet. Avtalene (også tilleggsavtalen av 2007) er undertegnet av partene som har forpliktet seg i prosjektet; to fylkeskommuner og tre høgskoler, alle etter vedtak i sine respektive styringsorganer. Det er derfor en rekke spørsmål som er forpliktende avgjort. Avtaler skal holdes og kan ikke gjøres til gjenstand for akademisk, «grunnleggende og fri meningsutveksling». Det er en kultur jeg uten videre bekjenner meg til. Det bør påhvile PIU-styret og dets leder et særskilt ansvar i forhold til avtalens innhold, og at de viktige diskusjonene føres der.
To fylkeskommuner, en rekke kommuner og det private næringsliv er villige til å satse på et akademisk miljø og forskningskompetanse som kan spire og gro i Innlandet. Begeistringen over å kunne motta flere hundre millioner kroner er i ordinære tilfeller ganske stor. Prosjekt Innlandsuniversitet og de tre høgskolene er i en slik situasjon. Og jubelen står i taket? Hvor inderlig smått kan det være det som har muligheter til å velte prosjektet? Dette bør giverne ha på det rene snarest. Det er de som bærer den politiske risikoen hvis hele prosjektet er et spill. Da er alternativ bruk av disse pengene på lovpålagte oppgaver som fylkesveier og videregående skoler langt å fortrekke for de to fylkeskommunene.
Dette handler om å stå oppfor framtida og mulighetene til de som skal bo i dette Innlandet de neste førti-femti årene. Ja, de neste hundre årene. Det som skiller oss fra målet er viljen. Ikke mer enn det. Så nær er vi. De tre høgskolene har levert svært gode faglige resultater som byggesteiner i et Innlandsuniversitet. Alle hindringer vi møter kan overvinnes, også nye doktorgradskriterier. Hvis andre kan, hvorfor kan ikke vi?
Slik kan en leder heise fanen og mane til kamp. Vi er en region som konkurrerer med resten av landet når det gjelder kompetanse, framtidstro og spennende muligheter. Vi er ikke mange, bare snautt 400.000 innbyggere, men det kan vi bøte på med desto mer entusiasme og vilje. Det er nå vi skaper framtida for de som kommer etter oss og for Innlandet. Men vi står overfor det frie valg, i en svært fri og rik del av verden, og kan velge oss visjonen «framtidsinnlandet er stort, men størst av alt er rektorsetet.»
Reidar Åsgård
leder Hedmark Arbeiderparti

Brutte klimaløfter
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2010 foreslått å fjerne dagens ordning med lavere avgifter for biodiesel, og at avgiftene skal økes på linje med fossilt drivstoff. Dette er et skudd for baugen for arbeidet med reduksjon av CO2-utslipp i Norge, som regjeringen har forpliktet seg til gjennom Kyoto-avtalen.
Økt bruk av biodrivstoff er en effektiv måte å redusere CO2-utslippene på, men et av de mest konkrete og lovende miljøtiltakene innen transport kan nå bli kvalt av økte statlige avgifter. Transport med fossilt drivstoff står for hele 55 % av CO2-utslippene i Innlandet, og dette er derfor et av de områdene der det er mest å hente på tiltak. Transportnæringen er i gang med en betydelig satsing på overgang til biodrivstoff, men lastebileierne signaliserer nå at de ikke vil ha råd til å fortsette med dette når de nye avgiftene trer i kraft. Flere testprosjekter med biodrivstoff i Innlandet er på trappene, og det er nå fare for at disse ikke blir satt i gang dersom staten legger på avgifter som straffer disse miljøtiltakene. Miljøorganisasjonene reagerer også kraftig på regjeringens forslag, og Zero betegner dette som spikeren i kista for bruk og produksjon av biodiesel i Norge.
Energiråd Innlandet vil slåss for et fortsatt avgiftsfritak på biodiesel sammen med de profesjonelle aktørene innen transportnæringen og biodrivstoffprodusentene, som allerede har gått i bresjen for å dra i gang den nødvendige omleggingen fra fossilt til fornybart drivstoff. Politikerne må innse at omleggingen til biodrivstoff IKKE må kveles mens satsingen enda er i startgropa, men at de heller må stimulere flere til å ta dette i bruk. Dette gjøres på en god måte for elbiler i dag, og må videreføres for biodrivstoff. Det er en selvmotsigelse å gi miljøstøtte med den ene hånden og nappe den tilbake med den andre.
Vi vil sende utfordringen videre til våre nyvalgte stortingsrepresentanter i Innlandet. Er dette et reelt bilde på den rødgrønne regjeringens miljøsatsing? Hvor ble det av klimaløftene?

Erik Longva, daglig leder i Energiråd Innlandet

Hvor er respekten for innbyggerne
Ja så, innbyggerne i Trysil skal ikke være med på å rette opp feilene politikerne har begått.
Ta med innbyggerne litt før og hør etter hva de mener litt før da, Nyhus. Har du hørt om deltagende budsjettering?
Og en kan undres: Hvor er den grunnleggende respekten for innbyggerne og det vettet de forvalter?
De fleste kan bli flinke som politikere bare de får muligheten. Det er ingen grunn til å velge bare de som allerede har fått muligheten til å delta i mange år og som skal «premieres» med kommunestyreplass eller stortingsplass. Det å få ansvar betyr at man tar ansvar.
Deltagende budsjettering og folkeavstemminger kan brukes mye oftere, mener jeg, også i norsk lokalpolitkk. Jfr.reportasjen fra en fransk landsby i HA om folkeavstemmingen i forhold til EUs privatisering av postombæringen. Det var bortimot 100 % nei til det.
Om man velger politikere for fire år, så er det ikke å forvente at de skal skjønne alt og kunne alt. De utsettes for press og krysspress, og da er det å ha folket som medspiller kontinuerlig bare flott. Dessuten klages det over hvor lite engasjerte folk er, og at partiene ikke får medlemmer. De medlemmene som finnes, er heller ikke interessert i verv. Det er da vel ikke rart det? Blir nye medlemmer invitert til å være med, få opplæring og innføring i det som kommunalpolitikerne gjør? Ikke det nei?
De partiene som fortsetter sin gamle verve- og medlemspolitkk og tror de eier sine partier, forsvinner snart ut av det politiske landskapet. Så tenk nytt folkens. Gjør noe med nominasjonsprosessene og møtene dere har i lagene deres.
Det å høre på hva folk mener, gir god lokalpolitikk. Lag nye møteplasser, så får snorklipping være det minst viktige ordfører`n gjør. Jeg er temmelig sikker på at tida er overmoden for nye måter å drive lokalpolitikk på.
Om to år er det kommunevalg, da skal folket bestemme hvem som skal sitte i kommunestyrene. De arrogante, de som ikke har respekt for oss som skal velge, ikke tar oss med på valgene og avgjørelsene, blir kan hende liggende i grøfta bak oss. Det gjelder både i Trysil og Elverum.

Brit Lien

Et stort hjertesukk til ordfører Narud og kommunestyret
Åmot Kommune trenger raskt en gjennomgang av eldreomsorgen på enkelte institusjoner i kommunen. Det er idag altfor mange tunge pasienter pr. pleier. Dette er et stort problem for både pasienter og pleiere. De ansatte blir helt utslitt, noe som medfører utbrenthet og sykemeldinger. Hva da med omsorgen? Dette kan jo ikke fortsette. Eldrebølgen slår snart innover oss med full styrke. Budsjettene i kommunen er stramme, men her MÅ man faktisk prioritere. Rust opp de barnehagene som allerede er igang og bygg gang- og sykkelveier kun der det er tvingende nødvendig! Viser også til torget og miljøgaten. Her kunne vi spart mye. Kort sagt noe må gjøres raskt, før det går utover liv og helse. Vi beveger oss helt på grensen allerede.
Unni Hol

Rendalen - en salderingspost for Hedmark Trafikk
Hedmark Trafikk eies av Hedmark fylkeskommune og er underlagt politisk ledelse. Fylkeskommunen er gjennom dette eierforholdet ansvarlig for nedlegging av busstilbud i Rendalen. En nedleggelse uten å utrede konsekvenser for bygda og uten å vise til alternative løsninger, kan neppe kalles en klok handling.
Penger er sannsynligvis den eneste grunnen, og det er derfor betimelig å spørre fylkespolitikerne om dette skjer fordi Hedmark Trafikk er så økonomisk skakkjørt at dette er krisetiltak for å redde stumpene.
Vi skal gi noen eksempler på konsekvenser av dette:
1. Nedleggelse av morgenbussen fra Unset kl 06.10. Denne bussruta går gjennom Rendalen til Deset i Åmot kommune, hvor bussen møter buss fra Rena. Her bytter sjåførene buss, og folk fra Rendalen kan komme seg videre til Elverum. De som skal videre til Oslo, kan gå over på en ny buss på Elverum. Når tilbudene blir borte, er intensjonen da at folk skal bruke enda mer privatbil?
2. Bussen som går fra Tynset kl 13.15 går gjennom Tylldalen og Rendalen. Her tar den med skoleunger, post fra Øvre Rendalen, Otnes og Åkrestømmen kl 15.00 og vanlige passasjerer. I stedet for at den korresponderer med buss fra Rena som tidligere, går denne nå bare til Sjøli. Hvordan skal næringslivet i Rendalen nå være sikret at de kan få og sende post? Nei, dette betyr at bedrifter i kommunen ikke får sendt post av gårde den dagen de har varen klar til sending.
Det å gjennomføre dette på en slik måte som nå er i ferd med å skje, gir et dårlig signal til Rendalen, og svekker samtidig Rendalens omdømme. Å ikke utrede konsekvenser er uprofesjonelt! Hedmark Trafikk må i stedet sette seg ned med lokalbefolkningen for å se på tilbudene, tenke offensivt, se helhet mellom buss, taxi og tog og komme med en løsning som tar dagens miljøtrussel på alvor. Ikke møt miljøtrusselen med å bidra til mer privatbilisme.
Vi vil til slutt gi støtte og honnør til tillitsvalgte i Østerdalen Billag og Rendalen Næringsforening som gjennom sitt engasjement har vist oss konsekvensene av en slik samferdselspolitikk.

Naturvernforbudet i Midt-Østerdalen
Oddvar Olsen

Arbeiderpartiets bilpolitikk
Bilen - nødvendig, men utskjelt Det er ganske underlig at alt som har med bilen og bilkjøring å gjøre skal være fordømt på det skarpeste skriver Bjørn Brænd i et debattinnlegg i HA.
Da bilen gjorde sitt inntog for mindre enn 100 år siden, ble bilbruk heftig debattert i kommunestyrene. Mange hevdet at egentlig var veiene i kommunen for dårlige og smale. Når man møtte disse kjøretøyene, var det vanskelig å unngå ulykker! Det kunne kanskje tillates at bilkjøring foregikk to, høyst tre, dager i uka i forbindelse med helga, lørdag, søndag og mandag, til bestemte klokkeslett. Mange herredsstyrer gikk også inn for at bilene måtte ha en syklist foran seg som kunne varsle at bilen snart var i vente!
Siden vi fortsatt har en regjering med sterk tilknytning til Arbeiderpartiet, får vi vel være glade over at vi i det hele tatt får lov til å kjøre bil.
Etter krigen som sluttet i 1945, sto Norge overfor enorme utfordringer. Samferdselsmidlene til lands, jernbaner og biler var nedslitt. Mot denne dystre bakgrunnen gikk Arbeiderpartiet inn for at vi i Norge skulle framstille egne lastebiler så vi kunne få typer som passet for norske forhold. Det store spørsmålet var imidlertid om det skulle bygges nye jernbaner eller veier for biltransport? Eller om vi i det hele tatt skulle la bilen bli allemannseie? Regjeringen Gerhardsen mente at privat bruk av bil var luksus, og all slik bruk av bilen var nasjonaløkonomisk forkastelig. For å bremse bilbruken innførte regjeringen restriksjoner. Bilen kunne bare bli brukt mellom 05.00 om morgenen og til klokken 20.00 om kvelden. Og ingen kunne kjøre mer enn 25 kilometer fra utgangspunktet. Bruk av bil på søndag, eller til og fra kino var forbudt.
Etter at Arbeiderpartiet hadde sittet med makten i alle årene etter krigen fra 1945 til 1961 profeterte partiet at i den kommende stortingsperiode ville et meget stort antall familier for første gang bli eiere av bil. Den raske veksten i biltrafikken ville kreve en særlig stor innsats i veibyggingen. De større trafikksentra og viktige forbindelsesveier med utlandet måtte etter partiets mening bygges ut, og de veiløse strøk måtte få tidsmessige veier som ble knyttet til riksnettet. Men så kom partiet på andre tanker, og mente at bilismen var blitt til et samfunnsproblem, og samfunnet måtte gripe inn slik at den nye teknikken ble til gagn og ikke til belastning for menneskene.
Ved inngangen til 1990-åra så vi på ny en endring i Arbeiderpartiets syn på bilen, og nå ville partiet at det skulle bygges et nett av hovedveier og gjennomfartsveier som kunne gi god framkommelighet. Men veiutbygging kunne ikke løse bilkøproblemene alene. Den beste løsningen på trafikk- og forurensingsproblemet mente partiet var et godt utbygd kollektivtilbud med omfattende rutenett, god komfort og hyppige avganger. Fortsatt var det et mål at jernbanen måtte øke sin andel av godstransporten. Og partiet så for seg en ordning hvor trailere og tunge lastebiler ble fraktet med jernbane over bestemte strekninger.
Likevel hevdet partiet at bilen var beste transportmiddel i distriktene. Derfor skulle ytterligere tiltak som kunne redusere bruken av bil først og fremst rettes inn mot områder av landet der kollektivtrafikken var et reelt alternativ. Og ved inngangen til det nye sekelet fant partiet fortsatt at distriktene er avhengig av bil som det viktigste transportmiddelet. Derfor mener partiet at gode samferdselsløsninger var et viktig distriktspolitisk virkemiddel og en forutsetning for bosetting og næringsvirksomhet. Arbeiderpartiet ville først og fremst oppruste og vedlikeholde allerede eksisterende veinett. Utbyggingen av stamveinettet skulle fortsette, og i deler av landet måtte riksveinettet bygges ut.
Ford som kjøpte den norske fabrikken som produserte Think, og etter å ha brukt en milliard kroner på å produsere tusen biler ville ikke Ford være med på dette lenger. Mange ropte derfor at nå måtte politikerne komme på banen. Dette ropet svarte Arbeiderpartiet på i sitt siste valgprogram i 2002. Her het det at som følge av sikkerhet og miljøkrav, måtte det produseres stadig mer miljøvennlige biler, en utvikling som burde stimuleres ytterligere slo partiet fast og krevde en handlingsplan for de største byene. Partiet vil fortsatt i 2009 legge om bilavgifter slik at det lønner seg å ha bil som forurenser lite. Og partiet vil øke satsingen på vei.
Ole Peder Kjeldstadli

Et krafttak for trygghet
Neste års statsbudsjett er framlagt med sedvanlig elendighetsbeskrivelse fra Høyre og Fremskrittspartiet. Fra opposisjonen ble det uttalt at regjeringa manglet visjoner, det var mangel på nytenkning, den manglet evne til omstilling, og den viste ingen vilje til nye reformer.
Mon tro hva de egentlig forventer. I det ene øyeblikket etterlyser de en mer offensiv politikk, for så i det neste å kritisere regjeringa for å bruke for mye oljepenger.
Det framlagte statsbudsjett er tidenes mest ekspansive budsjett. Her brukes det langt mer penger enn det noen gang er gjort i tidligere budsjetter. Kanskje brukes det i overkant mye penger nettopp i dette budsjettet, men det har sine årsaker. Vi er ennå ikke igjennom finanskrisa, og i sykdomstider bør en fortsette medisineringen til friskmelding kan utstedes.
Årets budsjettvinner er justisministeren. Vi ser en formidabel vekst i Justisdepartementets budsjett. Veksten på justissektoren kommer oss alle til gode. Regjeringens justispolitikk skal bidra til økt trygghet i samfunnet. Trygghet er et viktig velferdsspørsmål som vi i alle år har tatt for gitt. Dette har de siste 20 årene endret seg stort, og stadig blir våre byer og lokalsamfunn satt på nye prøver. Ny kriminalitet oppstår, og politiet har delvis på grunn av mannskapsmangel, men også på grunn av lite moderne utstyr, kommet på etterskudd. Her har det vært et stort etterslep som Knut Storberget virkelig har tatt tak i. Aldri har vi hatt en tilsvarende vekst i bevilgningene til politi og påtalemyndigheter. Total økning er på kr. 1,3 milliarder kroner. Opptaket til Politihøgskolen har økt fra 240 studenter i 2002, til 720 studenter i 2010.
Grovt anslått er politiet styrket med mellom 1000 og 1100 nye stillinger gjennom disse tiltakene. Arbeiderpartiet er veldig godt fornøyd med situasjonen, men vi vet at det fortsatt er områder innenfor justisområdet som har et forbedringspotensiale.
Dagens opposisjonspartier burde gå stille i dørene når de skuer tilbake på sin innsats for et trygt og godt samfunn. Også innenfor justisfeltet etterlot de seg mange skjeletter i skapene. Disse har justisminister Knut Storberget tatt fram og begravd på en hederlig måte.

Thor Lillehovde, stortingsrepresentant (Ap), medlem justiskomitéen

Til Ola Nordseth
I 1920 hadde vi som du riktig påpeker nesten ingen rovdyr igjen i landet vårt. Dette kom av en direkte utryddelsesjakt opp gjennom 1800-tallet. I 60- og 70-årene begynte folk å se på dette med litt andre øyne. En av grunnene til dette var at man merket seg at en sunn natur også inneholder et visst antall rovdyr.
Rovdyra fyller en funksjon ute i naturen. En funksjon som vi mennesker etter hvert har innsett at vi ikke klarer å fylle. Vi utryddet altså rovdyra på grunn av uvitenhet og mangel på kunnskap. Denne kunnskapen har de fleste av oss i dag.
Du sier du har anmeldt alle som vil ha rovdyr, og det innebefatter da også meg. Du skriver om fredelige dyr og trekker frem blant annet hubro. Jeg undrer på om du vet hva hubro spiser. Jeg undrer også på om du vet hva fugler spiser, eller hvor mange fugleunger som ekornet dreper i løpet av en sesong.
En av de tingene jeg legger merke til, er at du tror dyr kan lese. Grunnen til denne påstanden er at du tror dyrevernsloven gjelder for dyr. Hadde den gjort det, ville de fleste av det du kaller fredlige dyr sittet inne i våre fengsler i dag.
Dyrevernsloven er for mennesker og for hvordan mennesker skal behandle dyr. Dyrene seg i mellom gjelder bare naturloven. Den er verken god eller ond, men den betyr at noen blir spist og andre spiser. Slik må det være, for skal arter overleve, må de som er best tilpasset få mulighet til å forplante seg, og de svakeste må dø. Du har rett i at gaupa er en jeger av rang, men likevel slipper mange av byttedyrene fra den. Naturen er laget slik for at de forskjellige artene skal overleve på lang sikt. En sunn natur innehar alle slags dyr, som lever i symbiose med hverandre. Rovdyr, åtseletere, byttedyr er alle avhengig av hverandre for at de skal overleve
En ting jeg biter meg merke i er at til å ha beveget seg så mye ute i naturen, viser du forholdsvis liten kunnskap om naturens sammensetninger.
Du skriver at Heidi Sørensens folk har drevet farm på Dovre med fjellrev og sluppet dem ut til mat for gaupe og kongeørn. Dette er helt feil, og du har gått glipp av noe helt vesentlig. Det som har utryddet fjellreven, er ikke gaupe og ørn, men mennesket. Jakten på fjellrev har vært stor av flere årsaker. Oppgjennom hele 1800-tallet leverte folk inn fjellrevunger og fikk skuddpremien for ulvevalper. Vi skjøt også voksen fjellrev for skinnet. Når de store rovdyra ble borte, kom rødreven og jaktet fjellreven vekk fra sine hilokaliteter. Uten de store rovdyra i fjellet, kunne rødreven leve der. Dette kunne ikke skjedd med gaupe og ulv i fjellet, for rødreven har ikke samme kamuflasjefarge som fjellreven og blir et lett bytte for rovdyra.
Du sier at sauen er vårt nyttigste dyr i utmarka og fjellet, men det koster faktisk mer å fø opp et kilo sauekjøtt enn et kilo grisekjøtt. Kulturlandskapet slik vi kjenner det i dag, er heller ikke formet av sau. Det er menneskelig aktivitet rundt setrene som har skapt det vi i dag kaller kulturlandskap. Det eneste dyret som er i stand til å holde kulturlandskapet åpent er geiter, men da bare hvis de blir inngjerdet på et forholdsvis lite området. Stiene du snakker om, blir heller ikke holdt åpne av sauer, men av mennesker som vandrer i naturen.
Jeg har nå en gang bare rukket å bli 45 år, men mer enn 25 av dem har jeg tilbrakt i naturen i form av arbeid, jakt, fiske og friluftsliv. Ved enkelte anledninger har jeg bodd lenger enn et år ute i marka.
Når det gjelder den pinen som du påstår at rovdyra har påtvunget sauen, vil jeg heller snu det hele opp ned. Det er bønder, politikere, da særlig Senterpartiet og bondeorganisasjoner, som er skyld i at sauer lider i utmarka i dag. De lider faktisk før de kommer ut i utmarka. Vi har i dag foredlet sauerasene så mye at de føder flere lam enn de klarer å fø opp. 137.500. lam dør før de kommer ut av fjøset eller innmarksbeite. Over 100.000 sauer dør av helt andre årsaker enn rovdyr. Årsaker som ryggvelt, forgiftning pga beite, brekte bein eller andre årsaker. Ting som medfører utrolige lidelser. Dette påfører sauebøndene, bondeorganisasjoner og Senterpartiet sauen, enda de er fullstendig klar over det. Selvsagt blir noen av sauene tatt av rovdyr. Rundt 40.000 ble tatt av rovdyr i fjor. Dette er uansett bare en sjettedel av det resterende tapet. Gjør man noe med de største tapene, vil tapet til rovdyr også bli mindre. Dette siden det å eliminere det største tapet, betyr en større kontroll over dyra enn hva man har i dag. Det er her man må begynne, og det er her skylden bør plasseres.
Til slutt vil jeg takke Ola Nordseth for leserinnlegget han skrev. Jeg velger å tro at han skrev dette kun for at naturbevegelsen skulle få komme med sine motargumenter, og at han visste disse motargumentene ville holde mål. Jeg velger å tro at Ola Nordseth egentlig er en rovdyrvenn og har mye større rede på naturens gang enn hva han har gitt uttrykk for i sitt leserinnlegg.
Ser frem til at Ola Nordseth leverer en anmeldelse på Senterpartiet og bondeorganisasjonene for dyremisshandling. Den enkelte bonden bør få være i fred, da han kun forholder seg til de lover og regler som samfunnet har satt.

Stein Arnesen