Leserinnlegg tirsdag 24. mars

Skateboardpark i Trysil
Skateboard er faktisk også kultur. Vi er ikke imot verken Skjæraasen eller Vesaas. Kanskje dette kan kombineres? Hvorfor ikke la «du skal itte trø i graset» være en del av betongparken vår?
Med snakk om at det er kun en hånfull som brukte den forrige skateparken som ikke lenger eksisterer. Nå må skaterne skate/sykle den lange veien til Nybergsund for å bruke en råtten rampe der. Når Trysil barneskole fikk en egen skaterampe på sitt område, ble dette veldig godt brukt, fra morgen til kveld. Dette ble et veldig sosialt og populært samlingssted for ungdom og eldre som likte det som foregikk der!. Og det er kanskje derfor du tror at det ikke lenger finnes skatere her i Trysil.
Når det gjelder området det er snakk om å bruke, kommer dette til å bli et fint førsteinntrykk for turister som ser hvor fint anlegget er. Vi lever i 2009, og skating er en moderne kultur blant ungdom. Det er jo bedre å henge på et kulturelt skateanlegg, enn inne på benkene på senteret. Utseendet på skateparken vil ikke bli en «klump med betong», men et anlegg som kommer til å bli pyntet med busker, benker og lys. Det blir også veldig sentralt siden det ligger midt i sentrum.
Siden dette anlegget de nå skal lage i Trysil blir i betong, vil det for det første ikke lage noe særlig støy og det er stor interesse for denne skateparken. Vi har gjort en undersøkelse blant dem som skater i Trysil nå, og alle er positive til det. De tror også at skateparken kan lokke andre skatere fra f.eks Elverum eller Hamar. Vi vil også prøve å arrangere konkurranser, noe som vil bli et trekkplaster for alle som skater rundt om i Hedmark.
Forsøpling er også et tema når det gjelder denne nye skateparken. Selvfølgelig kommer skaterne til å kaste søppel i søppeldunker, fordi det blir vanskelig for dem å skate der når området er omgitt av søppel. På det gamle «skateanlegget» som var så nært senteret, kunne også andre kaste søppel ned på «skateanlegget». Det ble derfor en stor oppsamling av søppel nede på området.
Ettersom du nevner statuene, kommer disse til å bli lagt mer merke til, når det foregår andre aktiviteter rundt.
Vi synes at det er leit at du ser på skateanlegget på denne måten!
Ida Moen (leder i ungdomsrådet), Andrea Hegg (nestleder), Mathias Hagen Nordby og Joakim Haugen (skatere i Trysil)

Boikott israelske varer i butikkene i Elverum
Varer som er produsert av en stat som okkuperer palestinsk land og som nå erkjenner å ha myrdet palestinske mennesker som bodde på Gazastripen.
Staten Israel myrder uskyldige mennesker, praktiserer apartheid. De okkuperer andre sitt land og produserer varer der, som de selger i norske butikker.
Rema 1000 selger grønnsaker og frukt, og apotekene fører kosmetikk produsert på stjålet jord.
Min oppfordring er: Boikott Israel og boikott varene de produserer.
Brit Larsen

Ikke la dem få fred
Den 10.07.1997 uttalte daværende statssekretær Erik Orskaug følgende i et debattinnlegg i Aftenposten:
Bjørn Skåret hevder i Aftenposten 2.7. at det ikke er riktig at Norge etter Bernkonvensjonen er forpliktet til å sikre levedyktige bestander av alle de store rovdyrartene innenfor egne nasjonale grenser. Det er ikke riktig.»
Departementets representant ble deretter raskt supplert av miljøorganisasjonenes herold, Viggo Ree: «Dette faktum er slått fast på juridisk hold i en rekke kretser og danner en vesentlig del av grunnlaget for regjeringens rovviltmelding.»
For den som fulgte stortingsdebatten om rovviltmelding nr. 2 i juni 1997, sto det klart at flertallsinnstillingen sto eller falt med hvilken stilling representantene tok til dette spørsmålet. Flere ga klart uttrykk for at de stemte for innstillingen ut fra den oppfatning at de var nødt: De aksepterte argumentet om at vi var forpliktet etter Bernkonvensjonen.
I dag vet alle hvem som hadde rett i 1997 - dersom de kan lese og dersom de vil vite. At det dessuten er fastslått i en rettskraftig dom, burde også kunne overbevise dem som ikke stoler på egen dømmekraft. Men det betyr bare at rovdyrtilhengerne må finne en annen begrunnelse for sitt ønske om genetisk levedyktige bestander av alle store rovdyr innenfor våre grenser. Har de gjort det? Nei.
De holder fast ved konklusjonen og håper at folk skal glemme å spørre om premissene.
Jeg synes at de ansvarlige nå skal avkreves svar. De bør få følgende spørsmål om og om igjen til de tvinges til å svare: Hvorfor styrer norske myndigheter mot et mål i rovdyrpolitikken som går ut over våre internasjonale forpliktelser og som er uten mening i forhold til fagbiologisk forståelse av levedyktighetsbegrepet?
Ikke la dem få fred!
Bjørn Skåret

Valgkampen er i gang
Det er viktig at velgerne får vite hva de enkelte partier står for. Velgerne bør jo vite hva de stemmer på.
Pensjonistpartiet bygger sitt politiske arbeid på et kristent verdigrunnlag, rettsstatens prinsipper, og norsk kultur. Pensjonistpartiet vakler ikke i verdispørsmål.
Kriminaliteten er dessverre økende, spesielt grov vold, ran og drap. Et viktig mål for Pensjonistpartiet er derfor å få et mykere samfunn med mindre vold. Pensjonistpartiet vil styrke politi og fengselsvesen og skape et tryggere Norge.
Er du enig i dette så stem på Pensjonistpartiet.
Bernhard Høiberget

Gunnar Gundersen og rv 3
I leserinnlegg i Østlendingen den 18.d.m. stiller Høyres stortingsrepresentant, Gunnar Gundersen to spørsmål vedr. grunnlaget for min uttalelse om hans mangel på utvist engasjement for rv 3.
Til spm 1. om Gundersens rolle i Stortinget: Grunnlaget for min kommentar er ikke det som har foregått i Stortinget. Der har ikke rv 3 stått på dagsorden, fordi denne stamveien ikke har vært prioritert i Nasjonal Transportplan, NTP. Derfor har heller ikke regjeringen foreslått bevilgninger til rv 3 i den NTP-perioden vi har bak oss.
Grunnlaget for min bemerkning er Gunnar Gundersens rolle som den politiker i Hedmark Høyre med mest fremskutt posisjon, har hatt i forhold til prioriteringene i NTP.
Til spm 2 om Veiforum rv 3 og kontakt med Gundersen: Veiforum rv 3 er et interesseforum bestående av representanter for næringslivet (som er mitt ståsted) og lokale politiske ledere for å fremme behovet for å oppgradere rv 3 til fullverdig stamveistandard. Bevilgninger til investeringsformål forutsetter at rv 3 prioriteres i NTP. Denne prioriteringen foretas de facto av fylkestinget.
Ved forrige revisjon av NTP dukket «lottorekka» 2,4,6 og 16 opp. Dette førte til at det ikke ble bevilget investeringsmidler til rv 3. I forkant av siste kommunevalg, besøkte stortingsrepresentant Gundersen Tynset. Der fikk jeg sammen med lokale høyremedlemmer anledning til å drøfte nødvendigheten av å få rv 3 inn i «lottorekka». Dette ble avvist fra din side. Ved senere anledninger har Høyres stortingsrepresentant uttrykt motstand mot å røre «lottorekka». Så vidt jeg vet, har også Hedmark Høyre støttet dette.
Uten Veiforum rv 3 sitt engasjement, hadde neppe rv 3 kommet med i den reviderte NTP, som nå er lagt fram.
Til din påpeking av trafikkvolumet på rv 3 bemerkes at dette er vi fullstendig klar over. Vår bekymring og grunnlaget for arbeidet i Veiforum rv 3, er i hovedsak begrunnet i de mange ulykkene på rv 3. Dette skyldes sannsynlig at rv 3 brukes som hovedveiforbindelse mellom Trondheim og sentrale Østlandet, og medfører at ca 1/3 av årsdøgntrafikken på rv 3 er tungtransport. Ulykkeseksponeringen ved å ferdes på rv 3 er nesten dobbelt så høy som det som i media omtales som «dødsveien», dvs. E6 langs Mjøsa. Dette er for oss som bor i Østerdalen og er avhengig av å bruke veien daglig, en svært ubehagelig realitet.
Til slutt: Jeg vil tro at de som kjenner meg i Tynset Senterparti stusser ved din politiske analyse av mitt politiske ståsted som støttespiller for Senterpartiet. Dette vitner om dårlig kunnskap om de politiske forhold til Nord-Østerdalen.
Bengt Sæter
Leder i Veiforum rv 3

Mållaget protesterer på at Tine vil ha «melk» på mjølkekartongane
Austmannalaget, samla til årsmøte 15. mars 2009, reagerer sterkt på at Tine BA ikkje ser verdien av å bruke «mjølk» i marknadsføringa av mjølkeprodukt. Tine vil no innføre sams mjølkekartongar over heile landet, og bruke nynorsk på ein av fire søtmjølkskartongar etter ei rullering, og dessutan på to surmjølkskartongar. På dei nynorske mjølkekartongane skal det likevel stå «TineMelk» på toppen av kartongen.
Årsmøtet i Austmannalaget synest det er bra at ein no kan finne nynorske mjølkekartongar over heile landet, men reagerer på at det skal stå «TineMelk» på dei nynorske kartongane. Tine burde heller sjå at det å bruke nynorsk også i logoen - TineMjølk - gir friske assosiasjonar til Fjord- og Fjell-Noreg, og at det har ein god marknadsføringseffekt for eit produkt som ein gjerne vil knyte til rein norsk natur og produksjon. «Mjølk» er dessutan ei lovleg, likeverdig form i bokmål ved sida av «melk», og mange bokmålsbrukarar seier «mjølk», «mjelk» eller «mjælk» i talemålet sitt. Derfor er «TineMjølk» den naturlege forma å bruke på alle kartongar.
Eit alternativ kan vera å ha begge målformer på alle kartongar. Dette er mykje brukt i andre to- eller fleirspråklege land.
Austmannalaget vil òg minne om at det må vera nynorsk tekst på nokre av skulemjølkkartongane.
Årsmøtet i Austmannalaget,
fylkeslag i Noregs Mållag for Oppland og Hedmark