Leserinnlegg tirsdag 9.februar 2010

Veier og bruer i Leiret

Det har i lang tid vært heftige diskusjoner om bruer og veier i Leiret. Allerede midt på 1980-tallet hørte vi om de planlagte traseer for ny RV-3 i Grundsetmarka, så ting tar tid, og derfor er det forhåpentlig fortsatt mulig å påvirke beslutningstakerne. De siste dagene er det presentert nye alternativer for veg og bru i Leiret. Etter min mening er dette meget korttenkte og dårlige løsninger.

Jeg mener det er viktig å fokusere på gjennomgangstrafikken gjennom Leiret, fordi den er styrende for hvordan lokaltrafikken kan løses på en mest mulig hensiktsmessig måte. For meg er det to avgjørende forhold hva angår gjennomgangstrafikken.

For det første må man ved slike store veiprosjekter minst ha et 30–50 års perspektiv.

For det andre, og som en naturlig følge av det første, må gjennomgangstrafikken legges utenom Leiret. Med andre ord er ikke ei tredje bru i sentrum av Leiret noen framtidsrettet løsning.

Ny trasé for RV-3 må forutsettes å bli som et av de foreliggende alternativer som i grovt er relativt like og som går ut på at RV-3 vil dreie nordover i området Midtskogen og falle ned på nåværende trasé i området Grundset/Svingen. Men vi kommer ikke unna ei ny bru, men den må plasseres i området Grundset/Svingen. Da oppnår man at trafikken sørfra som skal østover holdes utenfor Leiret. Trafikken fra Solør må legges i den eksisterende trasé fra Jømna mot Starmoen og nord Løvbergsmoen.

Utfordringen blir å finne en trasé fra Løvbergsmoen til Grundset/Svingen. Men jeg tror en slik løsning på sikt tvinger seg fram, og da er det lettere å stikke ut denne traseen i dag enn om 15–20 år.

Kartskissen er selvsagt ikke et eksakt forslag, men viser en prinsipiell løsning. Denne løsningen – og jeg ser ingen annen – vil også gi nye muligheter til å få løst lokaltrafikken på en mye bedre måte enn med ei ny bru i sentrum av Leiet. Og dette forslaget imøtekommer også Peter Butenschøn uttalelse i Østlendingen 28 nov om at «elva er viktigere enn trafikken».
Løsningen er altså å få gjennomgangstrafikken utenom Leiret. Så får vi håpe at man med god planlegging lokalt, igjen kan få frigjort arealet mellom sentrum og Glåma.
Lykke til!

Knut Vold




Trenger du TT-transport
Etter å ha lest brosjyren «Trenger du TT-transport», vil jeg påpeke følgende:
Under punkt 1 framgår det at TT-transport må bestilles senest 2 timer før henting. I praksis er dette i mange tilfeller så å si umulig. Ingen kan på forhånd si hvor mange timer en festlig sammenkomst vil vare, da det kan dreie seg om alt fra «senkveld» til langt ut i «de små timer».

Det gjør det heller ikke enklere at bestillingstelefonen for TT-reiser er stengt store deler av døgnet. (åpningstider man-fredag 07-21, lørdag 09–17 og søndag 10-18).

Hva med en overraskende invitasjon en søndag ettermiddag, eller enda verre, dersom kreftene plutselig svikter under en gåtur med rullatoren? I beste fall vil TT-sjåføren komme etter godt og vel 2 timer.

Av brosjyren går det fram at alle TT-bestillinger skal samordnes. Til glede og nytte for hvem? I hvert TT-kort er det lagt inn en sum i kroner og øre, og når denne er oppbrukt, må brukeren selv betale hva det koster for turen (-ene). Så hvorfor skal alle TT-bestillinger samordnes? Selv om mange av TT-brukerne er forflytningshemmede, så har de fleste av oss fortsatt vettet i behold, og det må derfor være opp til brukeren selv hvordan kortet skal benyttes.
Det sies i fullt alvor at ensomhet er Norges største folkesykdom. At den nye TT-ordningen i stor grad vil forsterke denne ensomheten, er jeg ikke i tvil om. Friheten av impulsivitet blir for mange svært begrenset. Bare det å ta en kaffe sammen med gode venner etter en kinoforestilling eller etter en fotballkamp, blir uoverkommelig, for bestillingen av TT-drosjen kan ikke endres i løpet av en halvtime eller to.

Til slutt vil jeg be Trysils ordfører bruke sin påvirkningskraft til å få endret den nye TT-ordningen, slik at den blir langt mer brukervennlig og akseptabel.

Trysil pensjonistforening, Anna Isaksen




Sp har sviktet

Stadig flere tamdyr drepes av rovdyr. Dyrelidelsene er store, i tillegg til at eierne lider følelsesmessig og økonomisk. Regjeringens ønskedrøm om beitende dyr side om side med rovdyr er en illusjon som skaper mye lidelse. Nå er det på tide å våkne fra drømmen. Frp har i en årrekke varslet konsekvensene av gjeldende rovdyrpolitikk, og fremmet en rekke forslag som ville bidratt til en annen situasjon enn den vi ser i dag.

Regjeringen har dessverre ikke lyttet, selv om Sp i store ordelag lover bot og bedring i valgkamp etter valgkamp. For dem som stemte på Lars Peder Brekk og hans parti, og trodde de ville utgjøre en forskjell i rovdyrpolitikken, må det være smertelig å føle sviket. Vi ser og at de regionale rovviltnemndene blir fullstendig overkjørt av Miljøverndepartementet. Det viser liten respekt for lokaldemokratiet.

Det er på høy tid at landbruksminister Lars Peder Brekk nå tar ansvar. Ihjelrevne dyr og redusert livskvalitet er resultatet av regjeringens politikk. Frp krever endring. Vi må få en revidering av bestandsmålene, slik at vi teller faktisk antall dyr, og rovdyrproblematikken må forvaltes lokalt, der konflikten er. Og vi vil ha mer effektivt uttak av rovdyr – både gjennom generell jakt og gjennom konkret uttak av skadedyr. Vi tar dette opp på nytt i Stortinget, slik at Lars Peder Brekk og Sp får mulighet til å vise om de har makt eller har solgt seg billig for tittelens skyld.

Oskar Grimstad,
miljøpolitisk talsmann, Frp



Långflon-planene
Jeg ser at forskjellige politiske myndigheter i Norge er bekymret over at det er planlagt en stor utvidelse av butikken i Långflon i Sverige, og man mener dette blir stress på veinettet og at handelen i Norge blir skadelidende.

Denne antatt negative konsekvensbeskrivelsen er antageligvis riktig, men jeg kan ikke huske at de samme myndighetene i Norge verken i sin tid var, eller nå er, bekymret over trafikken på veinettet til den slik sett unyttige og derved unødvendige virksomheten i Trysilfjellet. Underlig er det derfor at disse myndighetene nå er bekymret over at folk i Hedmark kommer til å ta seg noen turer til Sverige for å handle en nødvendighet som mat til lavere priser enn i Norge.
Myndighetene i Norge har sjøl ved uegnete politikker lagt opp til at kjedeeierne innen matindustrien har blitt mangemilliardærer ved blant annet at en del matpriser til forbrukerne i Norge er svært høye, mens inntektene til norske produsenter er svært lave – hvis en skal tro tallene som legges fram.
Både fattig og rik må ha mat, men høye matpriser går bare negativt ut over den fattige og ikke den rike. Inntektsnivået i Hedmark er blant de dårligste i Norge, og at vanlige folk dermed prøver å bedre sin økonomi ved å handle noen varer til lavere priser i Sverige, synes bare rimelig.

Alt i alt er denne utviklingen samfunnsmessig og miljømessig uheldig, men de aktuelle myndighetene i Norge har bare seg sjøl å takk for det som skjer.

Bjørn Fjellmosveen




Maritime begrep og språkforståelse
Det er tydeligvis ikke så lett å bruke ordbilder – ikke minst når det gjelder bruk av maritime begreper langt inne i skogen. Galt gikk det for styrelederen og konsernsjefen i Moelven Industrier i deres felles kronikk i Østlendingen 21.januar 2010 om framtidens universiteter. Her drøftes to modeller, «nettverksmodell» og «flaggskipsmodell». Om den siste modellen sies det blant annet: «Det neste skrittet mot et universitet i Innlandet bør være å sørge for at flere studiesteder kvalifiserer seg som flaggskip på egen hånd». Med denne formuleringen setter de to industrilederne implisitt fingeren på hovedproblemet med etableringen av et innlandsuniversitet: en kamp mellom to eller flere stridsenheter. Flaggskip er et maritimt begrep. Det var øverstkommanderendes, dvs. admiralens, skip. En stridsenhet kan ikke ha mer enn ett flaggskip. På samme måte kan et universitet heller ikke ha mer enn ett flaggskip i overført betydning. Dersom hvert studiested skal ha sitt eget flaggskip, blir det en alles kamp mot alle. Slik var det vel ikke ment, samtidig som de kanskje peker på kjernen i sakskomplekset? Da kan det være en trøst at de også skriver: «Flaggskip seiler ikke med drivanker i sjøen». Det viser at de to skjønner at de er ute på dypt vann!

Også NTB var ute på den maritime galei i meldingen om at fergen mellom Sørrollnes og Harstad kjørte rett i kaikanten da den skulle anløpe Harstad (Aftenposten 2.februar.): «Noe gikk galt da motoren skulle settes i revers …» Når en båt skal gå bakover, heter det at båten «bakker». Når båten skal stoppe opp ved kai, heter det «å slå bakk». Er det så nøye da? Båten gikk jo i kaien okke som? Bare synd om språkforståelsen går samme veg.

Svein Birkeland



Eiendomsskatt
Pensjonistpartiets fylkesparti har i styremøte 28. januar behandlet eiendomsskatten.

Det var enighet om at eiendomsskatten er en usosial skatt, og det ble vedtatt en uttalelse hvor det blant annet heter: «-eiendomsskatt er en usosial skatt som vårt parti skal arbeid med å få avskaffet, i tråd med partiets Prinsipp – og Handlingsprogram.- – -» Vedtaket var enstemmig og ble protokollført.
Det skal mye til om noen i Pensjonistpartiet her i Hedmark vil handle imot dette enstemmige vedtaket.
Bernhard Høiberget.

Tømmerkoia
Du skal gå stille
gjennom den
hengselsvake
hinskakke koiedøra
der skogkara
slitne kvilte
på leie av
granbar og halm
i trebriskrekka
de trekkfulle
beintæle nordlysnetter.

Les ærbødig
med andakt
de sirlig innskårne
navnas forbokstaver
med årstall
for trelldomsfolka
på tømmervegen,
kanskje med tæringsdrag
rundt magre
tannlause snustruter
og sår etter stål
på værbitte sprukne
tømmerhoggarhender.

Bjørn Frang

Publisert tirsdag 09. februar 2010 kl. 00:00.
Sist oppdatert tirsdag 09. februar 2010 kl. 00:00.