Leserinnlegg torsdag 12. mars

Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk og fôring av rådyr
At gaupa tar rådyr vet undertegnede meget godt. Det ble også nevnt i samtalen med Østlendingen, men har av ukjent årsak falt ut.
Gjennom fôringssesongen 2007-2008 kunne jeg ikke registrere at noen av rådyra «mine» ble borte. Når snøen forsvant og det begynte å bli grønt, ble dyra borte. I slutten av oktober 2008 kom de første 5 rådyra tilbake til fôringsplassen. Når du sitter i vinduet daglig gjennom en lang vinter og studerer rådyra på 8-10 meters avstand, så blir du kjent med hvert individ. Du kjenner dem igjen på ulike flekker på ørene, rifter i skinnet og mørke evt. lyse områder på beina. Når jeg så har 70 % færre dyr på fôringsplassen i vinter, så reagerer jeg selvfølgelig på det. Jeg trodde lenge at flere dyr ville dukke opp gjennom vinteren, men det har det ikke gjort.
Som du tydeligvis vet, så er gaupa jevnlig på besøk her, og det har den også vært i vinter. Jeg har tre ganger kunnet registrere at den har passert her. En av gangene var den inne i gapahuken vår, for så å fortsette over fôringsplassen for rådyra utenfor kjøkkenvinduet. MEN de samme 5 rådyra som møtte opp i høst, kommer ennå daglig til fôringsplassen!
At gaupa - også de radiomerkede tar ulike typer vilt, er noe alle vet. Gaupa MÅ faktisk det for å overleve. Jeg tror ikke de tobeinte jegerne er like avhengig av det. Det at noen av de radiomerkede gaupene du tydeligvis er så godt kjent med også tar rødrev, nevner du ikke. Gaupa er faktisk en stor predator på rødrev, og det er registrert at ei hogaupe tok 8 rødrev på en måned.
Videre at du bare ut ifra sporing, hevder at gaupebestanden er under vekst, er noe jeg ikke uten videre godtar. En voksen hanngaupe i Hedmark benytter seg gjennomsnittlig av et område på 1500 km2 og ei hogaupe ca. 800 km2. Flere merkede gauper har forflyttet seg mer enn 3 mil i luftlinje bare i løpet av en natt. Dette gir vel en stor mulighet for at samme dyr kan bli registrert flere ganger.
Foreningen Ny rovdyrpolitikk har gjentatte ganger kommet med uriktige påstander når det gjelder rovdyra våre. Et eksempel på dette, er at for et par år siden uttalte foreningen at om ikke ulven snart ble fjernet, så ville elgen være utrydningstruet i Hedmark. At elgstammen i dag er større enn noen gang, og at det til og med innenfor den vedtatte ulvesonen er mer enn nok elg, sier vel det meste om troverdigheten. Uansett så er jeg bekymret over antall rådyr her nå, og at gaupa alene er skyldig i den store tilbakegangen, «kjøper» jeg ikke.
Tore Hauge

Kua e ikkje et miljøsvin likavel
Førr en så idiotisk debatt som å gi kua skylda førr utslipp av klimagasser, ja det skal du altså leite lenge etter. Men hær e de vest flere idiotiske debatta ute og rusle i vårres politiske miljø. Hidjab f.eks. Bare det å komme på nåkka så idiotisk, tyde på lite å gjøre for vårres folkevalgte. Man kan jammen mæ spørre sæ om ka det e di egentlig driv på med innafør di politiske veggan tell tider. Kor mykje unødig ti brukes på di derre smaklause debattan, som ofte ende opp i at en eller ainna politiker bli sykemeldt og utbrendt. Ka e det dem vill oppnå med alt det dær tuillet som dæm kjæm med? Nån ganga så kain man altså virkelig sette morrakaffen i vrangstrupen når man sett med morra-avisa og kosa sæ. Ka dokker trur vest at dæm hadde brukt tia si på virkelig fornuftige saka. Da hadde det antagelig blidd boanes folk både hær og dær. Men det e vest ikkje så nøye med det lenger, førr bare vi akseptere rovdyran innpå husveggan og husdyran vårres, så kan staten komme inn og bidra med ei lita ukelønn. Vest man skulle ramsa opp aille di dær smaklause forslagan som har komme innaførr di politiske veggan opp igjønnom åran. Ja, så har æ ikkje hadd tia tell å gjort ainna resten av dennan uka. Æ e skremt av dokker tell tider. Og matjorda den e ikkje lenger mer værd en et knekkebrød den heller. Så neste generasjon må vest græve langt etter den også. Ka det e førr at voksne folk skal drive og krangle og prate sjit bakom ryggen på naboen heile tia? Skal ikkje dokker som e folkevalgt gjøre en jobb som gagne samfunnet? Vi har et samfunn som sprike i flere retninga nu, læreran slit med eleva som spøtte og slår, politiet slit med folk og underbemanning, Nav planla dårlig når finanskrisa va et faktum i høst, å det har ført til at arbeidsledige ikkje får pengan innen fristen. Bolig, båt og bilmarkede har kolapsa, men det skal vi jo ikkje innse, og dærme så fortsette vi å handle og trur at gud grip inn en vakker dag. Skal vi synke langt ut i havet før alarmen går? Sætte ned renta og håpe på mirakla. Ja, dokker e nu pinadø mæ artig. Koffør skal folk få MER penga å rutte med, når det e sparing som må tell på sikt? Nei, Jens, skal du sette i stolen din en periode tell, så må du ta riv i seilan og snu om skuta di, før ho går på lang-grunna. Eller så må du vurdere redningsvesta isteden førr redningspakka. Nu skal æ ete lunsj. Økolågisk brød å økologisk melk.
Takk førr oppmersommheta.
Siv Bjørnvåg
Alvdal.

Samhandling kommune og bedrift
Våler er så heldig å ha «Norges største» på 3-4 områder i sin kommune; Nortura, Moelven Våler og Norsk Trafikksenter. Sistnevne overlapper også som Nordens største sammen med Forestia. Våler har også «Norges eneste» på flere områder, og det nyeste er statusen til Nasjonalt Elgsenter. I tillegg har Rally Norway sitt hovedkontor i kommunen. Ved å google på Norges største, trer disse frem, og derfor er det særdeles viktig at kommunen matcher dette på sin hjemmeside. Samhandling springer ut fra dette, og heldigvis har Våler en ordfører som sørger for at formannskapet får besøke og får kunnskap om utviklingstrekk, slik at politikk kan være pådriver ved behov. I omstillingstider ved bedriftene er det et par ting som er særdeles viktig, og det er pleien av kundeforhold og kvalitetsforbedring. Endringsledelse som fag er viktig, og er ikke en metode det bare kan googles etter. Pleie av kundeforhold har med å pleie ambassadørene, f eks sjåførene som skal kjøre lassene ut fra f eks Moelven Våler. Det går aldri an «å skjemme bort» en slik viktig yrkesgruppe, og med det vil jeg påpeke at det hittil har vært bra med fleksibilitet fra truckførere og fakturering. Service er gull verdt for sjåfører som har kjørt milevis, som en kopp kaffe og en dusj på kontoret på tomta, - en mikrobrikke i et makrobilde som også har ført til resultatet «Norges største». Dette er en ikke ubetydelig del av salget, en ikke uvurderlig del av å motta representanten for kundene, og sørge for at det er kvalitetssikret at det venter et lass på dem, og ved reklamasjon, ha god oppfølging og alltid et svar på tlf. Det er gjort mye kvalitetsarbeid nede på tomta, som derfor er så viktig å videreføre og få satt i system for bedriften. Hvis bedriften hadde foretatt en kundeundersøkelse blant sjåførene, er jeg sikker på at slik mottakelsen har fungert i dag nede på tomta, ville gitt størst positivt utslag, fordi dette er kulturbygging og kompetanse om kundebehandling som aldri må undervurderes. Det er like viktig som punktlighet og nøyaktighet rundt lagerhold i nært samarbeid med truckførene. System med kontinuerlig kvalitetsforbedring på alle ledd, er et fagområde undertegnede har tilegnet seg ved etterutdanning i Bergen. Har bedriften dette verktøy, vises effektivt avvik, og derfor er dette viktig å utvikle. Å måle kompetanse er en annen viktig del av dette, for å finne hvem som har kunnskap og er villig og motsatt. Nav, Innovasjon Norge, kommunens næringsutviklere, og NHO har verktøy for å hjelpe bedriftene i å videreutvikle og bygge kompetanse, og kontakten som Våler kan være eksempel på mot bedrift, er kjempe viktig. Politikken må virke, man må tørre si fra i gjensidig trygghet om forhold som må under lupen.
Gunn Marit Nilsen
Varaordfører i Våler

Siv Jensen og snikislamisering
I sitt utspill om snikislamisering brukte Siv Jensen den svenske byen Malmö og bydelen Rosengård som eksempel på hvor galt det kan gå når det svikter i integreringsarbeidet.
NRK kunne for noen dager siden fortelle at ordføreren i Malmö Andreas Konstantinidis var overrasket over nivået på den politiske debatten i Norge og at man burde sjekke fakta før man uttaler seg. Og det var akkurat det Siv Jensen hadde gjort, da hun hadde lest rapporten fra den Svenske Forsvarshøgskolan, som kunne fortelle om en skremmende utvikling i bydelen Rosengård. For der praktiseres sharialovene, de som ikke vil bære hijab trakasseres, 13-14 års jenter tvangsgiftes, jenter og gutter får ikke leke sammen og ungdommen oppfordres til å isolere seg fra samfunnet. Liknende tilstander har man også begynt å få enkelte steder her i landet. Der muslimene får flertall er demokrati et ukjent begrep.
Etter dette ble Siv Jensen invitert til en debatt i svensk TV2 om disse problemene, hvor også ordføreren i Malmö og folk fra brannvesenet og ambulansetjenesten i Malmö var invitert. Siv Jensen ble meget populær hos TV-seerne, og flere ønsket at hun hadde vært politiker i Sverige istedenfor i Norge. Mens Sosialdemokratenes leder i Sverige, Mona Sahlin skyr slike debatter som ilden, for det er jo hennes parti som har hovedansvaret for de store problemene Sverige har fått pga. ukontrollert innvandring. Men dette har vi ikke hørt noe om i NRK.
Forut for dette og like etter at Siv Jensen kom med disse uttalelsene, var Per Kristian Foss (H) ute og kritiserte Siv. Han antydet at dette kunne sammenliknes med Hitlers forfølgelse av Jødene. Men Foss snur fullstendig saken på hodet, for jødene er igjen forfulgt i Europa, og det er hovedsakelig muslimer som står bak.
Byrådsleder Erling Lae (H) var også ute og kritiserte Siv Jensen for noen dager siden, men han mente at hun var feig (?) som tok opp dette med snikislamisering. Fornuftige mennesker vil vel tvert imot si at hun var modig som tok opp dette meget brennbare tema. De andre partiene vil ikke at velgerne skal få kjennskap til slike problemer, for da kunne de jo stemme på Frp.
Per Jan Langerud
Gjesåsen

Hjelp
Jeg sår mitt korn
i den moldrike jord
til høsten gir den meg
mat på mitt bord.

Jeg skriver et dikt
til noen jeg kjenner
ikke som plikt,
men de er mine venner.

Å hjelpe de gamle
med hverdagens slit
og kanskje med skyss
av veien en bit.

Jeg hjelper små barn,
men ikke av plikt
vil ikke ha noe
igjen for slikt.

Det er alltid bedre
å gi enn å få
slik som fedre
skjermer de små.

Du får mangfold igjen
av det som du gir
så får du en venn
som trofast deg blir.

Sten Ansethmoen