Leserinnlegg torsdag 17. desember 2009

Vegplaner i Elverum
Politikere og offentlige myndigheter, har dere tenkt å rasere hele Vestad sentrum? Nå må dere snart se på Vestad som en del av sentrum, en ressurs med muligheter for vekst og den idyllen den er med sine gamle, unike, verneverdige boligstrøk. Tenk Nasjonal transportplan, og få nå endelig på plass riksvegtraseen rundt sentrum. Dette ble vi som jobbet for lokal- og midlertidig riksvegbru i sør, nær Gamlebrua med en senere bygging av riksvegbru i nord, så godt som lovet da Glåmbrua og riksvegen ble bygd i 1974. Den gang fikk vi til svar at omkjøringsvegen måtte komme, men ikke før år 2000. Men nå ser det ut til at vi fikk rett i vår redsel for at vi aldri ville få noen omkjøringsveg, da vi fikk den lettvinte riksvegen til Trysil. Nå skriver vi snart år 2010, og det er på høy tid vi blir kvitt riksveitrafikken som blir verre og verre. Men myndighetene har telt at det er mest lokaltrafikk. Ja, hvilken by har ikke det? Men hvordan er det telt? Er 1 trailer (vogntog) telt som 1 bil eller 4? For det utgjør det vel minst når en tenker på størrelse, forurensing og støy. Er det forresten telt trafikken fredag og søndag ettermiddag og kveld? Da blir nok svaret et helt annet.
Politikere, har dere ikke bare for en stund siden leid inn en konsulent, arkitekt Peter Butenschøn, for å se på sentrumsplanene? Iflg. Østlendingen 22.10 har han uttalt at dere måtte bli kvitt barrierene og finne en vegløsning som fører trafikken utenfor sentrum. Dette gjelder i høy grad også Vestad, ikke bare Leiret!
Nå har dere sjansen til å videreføre den vedtatte riksvegtraseen Ebru-Grundset over Glomma, videre Løvbergsmoen – Trysilvegen – via denne videre over Starmoen til Jømna. Da blir vi kvitt riksvegene gjennom hele sentrum og Heradsbygda og med den, den tiltakende trailertrafikken til Sverige. Slik kan alle riksvegene i sentrum bli gater. Dyrt? Ja vel! Men har dere regnet på hva det vil koste med bru i sør og nye veger på Vestad av penger og tap av trivsel og miljø, bl.a. for beboere av de ganske nye omsorgsboligene ved Gamlebrua. Kanskje vi kommer et godt stykke på veg med finansene for en omkjøringsveg til alles beste. Veigrunnen er iallfall av de billigste i landet, for det meste gjennom skog med bare kvabb og sand.
Riksvegbrua i nord bør også kunne benyttes av fotgjengere og syklister, kanskje à la Nybrua. Denne brua ville lette ferdselen mellom Nord-Leiret, Strandbygda øst og østre Elverum med Strandbygda vest, Grindalsmoen med sine fabrikker og handelssentra, Terningmoen og Terningen Arena. Brua måtte også bli av stor betydning for de militære styrkene og lette samferdselen mellom Rena Leir og Terningmoen. Vi ville altså også få en god nærtrafikkbru.
Så var det innvendingene: Hva med å komme ut til friluftsområdene? Her må det bygges tunneler for å komme ut til Stavåsområdet og selvfølgelig Grundsetmarka. Enn hva med handelen? Den vesle handelen en går glipp av kommer andre til gode, nemlig tryslinger, storelvdøler og solunger. Unn dem det! De skal også leve. Hvem har noen gang vært bekymret for handelen på Vestad forresten?
Nå er det på høy tid å bli kvitt riksvegtrafikken! Ta fram den tidligere godkjente reguleringsplanen for Strandmoen – Løverbergsmoen før det blir for sent! Får vi ikke omkjøringsveg nå, blir det iallfall aldri noe av. Tenk miljø og trivsel! La de, som ikke skal til byen, kjøre greit og raskt forbi, så de, som vil besøke oss, kan nyte miljøet og byen.
Er det noe vi bør spare til «de kommende slekter» så er det vårt unike miljø!

Else Løken Bjerke


Biodrivstoff og realiteter
Svar til Aasmund Hagen
Aasmund Hagen skriver i sin artikkel av 11.12 mye om verdens dyrkede arealer og matvareproduksjon. Det han ikke forteller om, er hvor mye av verdens regnskoger som er brent ned for å skaffe råvarer til produksjon av biodrivstoff og som erstatningsarealer for biodrivstoffproduksjon, eller som har fortrengt produksjon av planteoljer i Europa. Det han heller ikke forteller, er at det i noen år allerede har vært kjent at USAs subsidierte storsatsing på bruk av mais for å lage bioetanol for tilsetting i bensin, har økt verdens matvarepriser og økt sultproblemet i verden. Sist så jeg det omtalt i 5. desember utgaven av The Economist.
Miljøutvalget i Hedmark Arbeiderparti har pekt på at produksjon av biodrivstoff er sløsing med energi og utslipp. Aller verst er det med produksjon av bioetanol. Her forbrukes en halv liter olje for å lage etanol med et energiinnhold tilsvarende en liter olje. I en verden der vår energibruk er årsaken til klimaendringene, burde det egentlig være forbundet med streng straff å sløse med energi og utslipp på den måten, og til og med kalle det miljøvennlig! Energien i maisen ville bli svært mye bedre utnyttet som biobrensel til erstatning for olje i varmekraftverk, og vi ville ikke få den 50 prosent økningen av CO2-utslippene som omdanning til bioetanol fører med seg.
Produksjon av biodiesel er ikke så energisløsende som bioetanol, men også her er det energi- og utslippsmessig gevinst i å bruke planteoljene direkte som biobrensel til erstatning for mineralolje til fyring, framfor det å skulle ta de gjennom en kostbar prosess for å kunne brukes som drivstoff for biler. Det er vel få av oss som ser for seg at vi snarlig skal slutte helt å bruke mineralolje, og mineralolje brukt til drivstoff for transportsektoren vil nok i alle tilfelle være noe av det aller siste som bør fases ut.
Jeg vil oppfordre Aasmund Hagen, og andre, til selv å sette seg ned og regne litt på den energimengde trær og planter kan bidra med i vår energiforsyning. Jeg vil anbefale det såkalte lavutslippsutvalgets innstilling (NOU 2006:18, kap. 5) for data om olje og energimengder. Statistikk for tilvekst i skog og jordbruksareal er lett tilgjengelig, og Bioforsk Apelsvoll kan fortelle om produksjonsmuligheter for planteoljer i Norge.
Også av Aasmund Hagens artikkel går det fram at det tydeligvis mangler noe vesentlig i overordnet energipolitikk i Norge. Hadde det vært gjort en skikkelig jobb på dette, ville det for lengst ha vært klart at vår tilgjengelige plantetilvekst bare vil kunne dekke en liten del av dagens energiforbruk. Og hadde det vært noen som hadde sett på biodrivstoff i et helhetlig perspektiv, ville det også for lengst ha vært klart at biodrivstoff bare er et honnørord og en myte, – og i praksis et alvorlig miljøproblem.

Per Svardal
Leder i Hedmark Arbeiderpartis miljøutvalg


Om ulovlig jakt og mistenkeliggjøring
I Østlendingen 04.12.09. er leder i Hedmark Jeger-og Fiskerforbund Bjørn Næss ute og kritiserer statssekretær Heidi Sørensens uttalelser om illegal ulvejakt. Han hevder Sørensen kommer med beskyldninger mot store befolkningsgrupper. Det får stå for hans regning. Sørensen skriver tvert om «Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre hele lokalbefolkningen i ulveområder, men heller om å stoppe ulovligheter som utføres av enkeltpersoner ...».
Som aktiv Småviltjeger kan jeg ikke på noen måte si jeg føler meg mistenkeliggjort av Sørensens utspill, – i motsetning til Næss. Er det ikke i Jeger- og Fiskerforbundets interesse å bekjempe illegal jakt på truede dyr? I Skandulvs rapport fra 2008 om dødelighet og illegal jakt, dokumenteres det at om lag halvparten av dødeligheten i den skandinaviske ulvebestanden skyldes nettopp illegal jakt. Jeg vil anbefale Næss å ta en kikk på den.
Med slik dokumentasjon, og når vi som Næss påpeker i sitt innlegg, vet at det kun er to slike saker som er pådømte i Hedmark, skulle det bare mangle om Sørensen ikke vil øke innsatsen mot denne kriminaliteten. Dersom Hedmark Jeger-og Fiskerforbund er en så seriøs organisasjon som Ness vil ha det til, burde man forvente at han og hans organisasjon ville støtte Sørensen i kampen mot den illegale jakten.
Erling Mømb


«Hellige Robert»
Takk for svaret ditt Robert Aasen. Jeg ber om unnskyldning for at jeg har forsøkt å gjøre deg til helgen.
Som du skriver: Hadde du kjent meg, ville du ikke ha gjort det.
Det var godt å lese, at du som meg, ikke tror på noen ting. Det er vel dog også en slags tro.
Innlegget mitt var heller ikke skrevet for å forsvare islam. Men jeg vil bare at alt skal være rettferdig. For kristendommen har sine egne svin i religionsskogen, og det er fali det.
Jeg har ikke glemt Hitler – Tyskland og «Gott mit uns» som det sto i beltespennene til de tyske soldatene. Likevel tapte de til slutt.
Det er nettopp de religiøse kreftene som utløser kriger jeg angriper.
Hadde jeg trodd på jomfrufødsler og julenissen, skulle jeg ha ønsket deg god jul, men jeg kan jo gjøre det likevel.

Ottar Berget

Knut Storberget og politidirektoratet går amok
Justisminister Knut Storberget (Ap) og politidirektoratet går nå amok mot skyttere og jegere. Målet nå er å ta alle våpen fra jegere og skyttere. Derfor gjør de det stadig vanskeligere å eie skytevåpen. Knut Storberget og politidirektoratet respekterer ikke det norske folk og de respekterer ikke norsk lov. Forskrifter blir laget helt utenfor norsk lov og med hemmelige rundskriv til våpenkontorene om hvordan de skal tolke disse forskriftene, og de vil ha en helt ny lov som i praksis gjør det umulig å drive skyting som sport og idrett.
Det verste er at det er politiet som i dette tilfellet lager lovene, i form av forskrifter. Politiet har den helt spesielle rolle i samfunnet, som er å håndheve lovene, og skal derfor ikke lage dem. Jeg viser til prinsippet om tredeling av makten, med den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Regjeringen), og den dømmende makt (domstolene og rettsvesenet). Dette har vært nødvendig for at ingen skal få for stor makt som kan misbrukes.
Justisdepartementet har fått noen fullmakter i Våpenloven av 9. juni 1961 nr. 1 – til å lage forskrifter. Dette er: om våpendeler § 2 annet ledd, om unntak fra loven § 6 a, om tilbakekallelse av våpenkort § 10, tredje ledd, og om oppbevaring §27 a.
Nå lager politidirektorat forskrifter i mengder. Ansatte i politidirektoratet har ingen myndighet til å lage forskrifter om (forskriftene § 12 og § 13): at man må ha begrunnelse for å ha flere våpen av samme type, om begrensninger av antall våpen en jeger kan ha (maks. seks), om å nekte konkurranseskyttere reservevåpen, om bare å ha en type våpen til flere skyteprogrammer, og uholdbare krav for å beholde dem, m.m. Når våpenkontorene henviser til disse forskriftene i medhold av Våpenloven av 1961, er det å føre folk bak lyset. Dette må det bli en brå slutt på.

Robert Aasen
Sørskogbygda

Gratulerer Nord-Østerdal skyttersamlag

Veterantrioen Embret Eggen, Per Kristian Bangen og Jon Grue fra Tynset foreslår å innføre bruk av kikkertsikte blant veteranene på bane- og feltskyting. Noen vil si at det er et radikalt forslag som er fremmet for Nord-Østerdal skyttersamlag. Men på ombudsmøtet i Dalsbygda nylig, var det ingen som hadde innvendinger.
Det er på tide å tenke nytt på en rekke områder innenfor Det frivillige skyttervesen. Det bør ikke være annet enn positiv støtte for å innføre kikkert som siktemiddel i skyttervesnet. Det er naturlig å starte med de som på grunn av alder, og dermed med endring av synet mister den treffpresisjonen de pleier å ha, og som skytteren fortsatt kan prestere - dersom siktemidlene er tilpasset synet.
Og hvorfor skal ikke kikkert for å avhjelpe synssvekkelse være tillatt når skytehanske er tillatt for alle med det formål - ikke primært for å varme mot kulda, men for å skjerme mot pulsslagene i handflata.
Spesialsydde skyttersko er ikke laget for å være gode under feltmessige forhold som i vårløsnigen april 1940, nei de er designet for å gi en god sitteflate i knestående og for å fjerne pulsslag og helknip hos skytteren.
Skytebriller med fargede glass og forstørrelser er i bruk som lys- og synsregulerende hjelpemiddel i tillegg til at dioptersiktene er stadig mer raffinerte og langt å foretrekke for presisjonsskyting framfor de eldre åpne siktene skur og korn.
Snakker vi om skytterdresser dreier det seg ikke om heimevernets feltuniform lenger, heller ikke om vindjakke og vadmelsbukse - nei, det er polstrede dresser med glidelåser og hemper til en kostpris på en månedslønn - og langt mer for en rekruttskytter. Og geværene - tunge Sauere der presisjon er mer i fokus enn det feltmessig praktiske. Hørselvern, stoppeklokker, matchreimer og finurligheter preger dagens skytterelite.
Skytterlagene er forankret i forsvarsvilje og jakttradisjoner. Dette ser ut til å bli mer og mer glemt på skytterkontoret og blant de toneangivende skytterpolitikere. I betydelig grad har komersielle interesser påvirket Det frivillige skyttervesen i retning av sportsskyting slik vi møter den innenfor Norges skytterforbund som del av den internasjonale eliteidretten.
Skytterlagene har påtatt seg å holde treningsskytinger for alle storviltjegere og å la dem avlegge den årlige storviltprøve i skytterlagenes regi. Det er i dag svært sjelden å se en storviltjeger komme på skytebanen uten gevær med kikkertsikte. Så det bør være selvsagt at det er et siktemiddel disse skytterne kan bruke om de ønsker å delta med mer skyting enn de obligatoriske treningsskuddene. Jeg vil også minne om at i skytterlagenes første tid omkring 1860 og utover, var skyting på viltfigurer blant de mest prestisjetunge konkurransene. Det vil det bli på nytt om viltfigurer tas i bruk på skytebanene igjen nå også. Men da må siktene være realistiske og samsvare med de som brukes under sikker og human jaktutøvelse. Kanskje skyting mot viltmål med jaktrifler og kikkertsikter kan bidra til å øke rekrutteringen til skytterbevegelsen og også hente tilbake frafalne - det vil i tilfelle ikke skade.
I dag er en av norske elitesoldaters fremste fortrinn presisjonsskyting med kikkertsikte. Under oppdrag som i Afghanistan er dette grunnleggende for å utføre viktige oppdrag. Om ikke av andre grunner enn behovet innenfor Forsvaret bør kikkertsikter innføres for alle klasser i Det frivillige skyttervesen.

Bjørn Brænd