Leserinnlegg torsdag 23.juli 2009

Asylmottak på Kirkeberget på Rena

Det er i det seneste blitt kjent at det sannsynligvis skal etableres et asylmottak på hybelhuset på Kirkeberget på Rena i Åmot kommune. Og det har i den forbindelse vært en del skriverier i Østlendingen omkring dette. Som nærmeste nabo til hybelhuset føler jeg at jeg må kommenterer noe av det som er blitt skrevet. Det skal poengteres at jeg foreløpig bare uttaler meg på egne vegne, da det for tiden ikke er noen velforening eller liknende som fungerer - det skal vi få gjort noe ved.
Norsk Mottaksdrift AS skriver brev til Åmot kommune datert den 2. juli 2009. Overskriften på brevet er «Vedrørende planer om etablering av statlig asylmottak for asylsøkere i Åmot kommune»og er stilet til ordfører og rådmann. Åmot kommune mottar brevet den 3. juli og blir journalført den 6. juli. Både ordfører og rådmann har ferie. Varaordfører og stedfortredende rådmann har ikke sjanse til å få greie på brevet før det ligger ute på kommunens postliste. Kommunens administrasjon er derfor totalt utforberedt på brevet og på hvilke tiltak, som skal settes i verk i forhold til henvendelsen fra Norsk Asylmottak AS.
På bakgrunn av Østlendingens artikkel om naboenes reaksjon på planene om asylmottak skrives det i Østlendingens leder at måten UDI informere naboer på i slike tilfeller er mangelfull og er preget av «en arrogant vi-bestemmer-holdning» osv. Regiondirektør i UDI Siv Kjeldstrup svare på lederen i Østleningen på side 2 den 20. juli «UDI og informasjon».
Som Kjeldstrup skriver vil UDI henvende seg til kommunen hvis de får tilbud om drift av asylmottak. Fristen for å levere tilbud går ut den 6. august 2009 og UDI vet først etter den dato om det kan bli på tale med asylmottak på Kirkeberget.
Det er etter min oppfattelse henvendelsen fra Norsk Mottaksdrift AS til Åmot kommune, som har gitt følelsen av arroganse. Fristen for å levere tilbud til UDI om mottaksdrift går ut den 6. august og å ta sikte på å kunne starte opp allerede 1. september uten at noen er forberedt - virker på meg som særdeles optimistisk og arrogant.
Som en kommentar til Kjeldstad's innlegg, kan det nevnes at hvis man søker på internett på ordene «skepsis asylmottak» får man nesten 4000 treff. Jeg har selvsagt ikke lest alle, men flere av de omhandler prosessen rundt opprettelsen av asylmottak rundt omkring i landet og hvordan kommune og lokalbefolkningen føler seg overkjørt av UDI. UDI kan hevde at informasjonen rundt opprettelsen av asyl mottak er bra nok - det er ikke det inntrykk man sitter igjen med etter å ha lest bare en brøkdel av det man finner på internett.
Skal man i større grad enn det som er tilfellet i dag lykkes med opprettelsen av asylmottak er det påtrengende nødvendig at prosessen rundt blir gjort på en mer ryddig måte. Informasjonen rundt slike planer skal komme så tidlig som mulig og UDI burde komme på banen allerede innen anbudsrunden går ut - ved henvendelse fra Norsk Mottaksdrift AS er ønsket om oppstart av asylmottak jo allerede kommet ut blant folk.
Kjelstad gir inntrykk av at informasjonen og prosessen rundt opprettelse av asylmottak er bra nok - det er ikke tilfellet. Etter min mening burde saksgang og prosessen rundt åpning av asylmottak være organisert på en annen måte.


Rena 21. juli 2009
Jesper Engel



Musea i Trysil-bygda
Trysil har mer enn 100 års eventyrlige tradisjoner i skisport, både nasjonalt og internasjonalt. Det var på tide at noen av premiene, pokalene, diplomene, medaljene, samt noe utstyr, vart registrert og tatt vare på. For noen år sia vart det tegnet og planlagt et skimuseum sammen med en busstasjon ved elva nedenfor Mega, og dette ville kan hende vært en mer synlig plassering. Hva er gjort for å vise at vi har et fint skimuseum i bygda? Dårlig offentlig økonomistyring er ikke noe nytt. Dette må vi klare!
Trysil Historie- og Museumslag kjemper for å få satt opp att et gammelt våningshus og forsamlingslokale - «Losjen» - på Solbakken. Trysil kommune eier faktisk ei stor skoletomt som strekker seg fra Liavegen til Bergevegen, her må det da være plass til «Losjen»?
Vi har hatt en voldsom framgang i vinterturisme, men arbeidet med sommerturisme har ikke slått til. Den fineste plassen å vise fram bygda og fjellet på er nettopp Solbakken, i dag er det stengt og lukket.
Etter flere års sommel og trenering må kommunen nå alvorlig snu seg raskt og hjelpe Historie- og Museumslaget å få orden på tomta ved parkeringsplassen og få opp en grunnmur, slik at tømmerveggene kan legges opp og tekkes før vinteren.

Petter Embret Sletten



Når fagkunnskapen skal leke seg!
De leker seg fram, de såkalte forskerne og bedreviterne. Ofte vil de finne ferdige resultater med et tastetrykk fra Canada, der de har store populasjoner med rovvilt. De fleste som driver med husdyr og jegere spesielt, vet hvordan dyr oppfører seg. De har kunnskaper, men å spørre slike, nei takk. Løsningene kan bli for enkle! Dessuten må de jo prøve alt, selv om de innerst inne vet at dette fører ingensteds hen.
Likeså ansatte i Miljøverndep, hos Fylkesmennene og Direktoratet i Trondhjem. Hvor har de fått sine voldsomme kunnskaper?
Hvorfor er de unisont uenige med folk fra distriktene som får svi på grunn av deres ukunnskap eller vilje til å forstå at det de driver med blir bare tull og uføre for tusenvis av normale oppegående folk? Hvorfor skal de sette Soria Moria erklæringer og stortingsvedtak glatt til side og tøye de langt ut på sidelinjen av vedtatte vedtak? Hvorfor skal de, som i Sverige når de kommer til et kinkig problem, nedsette en komité som de vet utfallet ikke vil føre til noen ting som helst, uten at de får en utsettelse på et par år og problemet har vokst tilsvarende? Hvorfor kan de ikke være ærlige å fortelle at de vil utradere all beitebruk både på husdyr og reindrift? Det er faktisk ved aktivt beitebruk en skaper verdier, og mat ikke minst.
En skaper IKKE verdier ved å ale opp rovdyr! I Sverige er det enda verre. Selv om en leser daglig i Norske aviser at aldri har konfliktnivået vært større en nå! Og verre vil det bli. Jo i Sverige påstås det fra mange hold at rovdyrpolitikken har havarert. Forskerne sier de har 3200 bjørner i Sverige. Da vet vi fra før at feilprosenten er mellom + 20 og 30 %. Både i Norge og Sverige har politikere, fordi de tror at det politisk korrekt, bestemt at rovdyrene skal få boltre seg i hele det samiske beiteområdet. De kan dermed ikke bli overrasket når tamreinen blir rovdyrmat. Dette holder nå på å ta knekken på den sørsamiske reindriften. Et godt eksempel er i Jiingevaarie sameby. Kalvemerkingen i fjor viste at bare 43% av simlene hadde kalv. Noe som er under halvparten av det normale. Sammen med store tap til rovdyrene siste år, vil dette i klartekst bety at de har ingen reiner å sende til slakteriet denne høsten! Og hva tror dere dette gjør med deres økonomi, livskvalitet og arbeidsforhold? Er det virkelig riktig at en skal tåle dette fra den Norske og den Svenske Staten fordi at de lar seg styre av værnekrefter bare bare tenker på seg selv og ingen andre? Trebarnsmoren Marita Ehrenkrona skrev en artikkel i Dalademokraten i fjor høst som hadde tittel: «Man ska inte skjuta en bjørn! Man ska skjuta flere!» Da tenker jeg på hederskaren på Deset som ble anmeldt for å skyte en bjørn som ville angripe sauene hans. Da ble etterforskningen på kirkebrannen i Våler lagt til side for å ta seg av denne mye mer viktige saken. Er det noe rart at mange blir medlem av den svenske foreningen «Redda glësbygden, skjut varg!»

Torkild Skau
Medlem av foreningen ny rovviltpolitikk.



Pensjonister
Ser at Pensjonistpartiet mener at alle pensjonister bør stemme på dem. Vi i Senterpartiet tror ikke at pensjonister er en homogen gruppe som bare tenker på pensjonen sin. Pensjonister er opptatt av alt som rører seg i samfunnet. Det å bli eldre er ikke ensbetydende med at en er passiv eller pleietrengende. Senterpartiet har i rød- grønn regjering sørget for at frivillige organisasjoner får momsfritak for sin virksomhet, dette har betydning for mange eldre som er aktive i frivillig arbeid. Pensjonistene bør stemme på partier som har makt til å gjøre noe. Senterpartiets innsats for kommuneøkonomien har direkte betydning for eldre og deres nærmiljø. Hvis vi skal beholde kommunestrukturen og nærheten til de som bestemmer, bør pensjonistene stemme Senterpartiet ved høstens stortingsvalg.
Kari Grøneng,
Hedmark Sp seniorer