Leserinnlegg torsdag 26. mars

Riksvei 3
I en artikkel i Østlendingen 20. mars summerer Nils P. Hagen, leder i Næringsforum Fjellregionen, opp gjennomslaget i NTP for riksvei 3, slik han ser det. Jeg slutter meg til begeistringen. Det er all mulig grunn til å juble over dette. Det har likevel dannet seg noen myter om sakens realiteter som ikke bør stå ukommentert. Beretningen om riksvei 3 blir heller ikke mer riktig, om den gjentas gang på gang av enkeltjournalister og skriveføre med tilgang til Østlendingens lederspalte.
Det er riktig at Rv 3 ikke er på plass i inneværende Nasjonal transportplan (NTP). Til tross for dette har politiske krefter i Hedmark og Innlandet forsøkt å skaffe midler til utbedringstiltak. Lengst i så måte gikk stortingsrepresentant Slagsvold Vedum når han i valgkampen 2005 forsikret at det skulle komme 100 millioner kroner årlig til Rv 3 i inneværende periode (2006-09). Årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti (2007) krevde «at det utarbeides en framdriftsplan med program for breddeutvidelse på Rv 3 med årlige bevilgninger fra 2008. Vi støtter opp om det vedtak de to fylkestingene har gjort. Vedtaket gir et klart grunnlag og handlingsrom for regjeringen til å kunne følge opp saken og legge veien inn i NTP 2010-19.» Det felles fylkestingsvedtaket fra Hedmark og Oppland, januar 2007, hadde lagt inn denne forutsetningen i fylkestingssaken om innspill til NTP 2010-19.
Det finnes mye dokumentasjon i saken som bekrefter realitetene. Østlendingens og andre lokalavisers spalter, og Stortingets budsjett-tall for samferdsel, dokumenterer videre at verken Slagsvold Vedum eller Hedmark Arbeiderparti, eller andre politiske partier som arbeidet med saken, nådde fram. Samferdselsminister Navarsetes tale var usedvanlig klar. Bortsett fra noen beskjedne millioner, betydelig under 100 årlig, ville det ikke bli penger å hente før Rv 3 var inne i NTP"n. Så langt jeg kjenner saken, har det politiske miljøet i Hedmark samlet seg om dette, og nå er Rv 3 på plass i NTP 2010-19. Engasjementet for å få dette på plass finnes blant annet i vedtakene fra felles fylkesting for Hedmark og Oppland og i «Hedmarkserklæringa» (fellesplattforma for Ap, SV og Sps fylkesregjering). Fylkets stortingsrepresentanter har dessuten stått skikkelig på. Et særlig ansvar har hvilt på Innlandets folk i samferdselskomiteen.
Det er, slik jeg ser det, to helt avgjørende forutsetninger for at Rv 3 nå er på plass. Den viktigste er at samferdselsministeren lovte midler til veien hvis den regionalt ble prioritert inn i NTP 2010-19. Hun var selv på befaring og konkluderte med at det var tale om breddeutvidelser og utbedringstiltak. Regionale myndigheter i Innlandet, politiske fylkespartier og fylkets stortingsrepresentanter sørget for at veien nå er på plass. For samferdselsministeren var det bokstavelig talt ingen vei tilbake. Det er svært rosverdig. Også at det politiske miljøet tettest innpå minnet om hva som var lovt. Den andre forutsetningen er at Stortinget i ti år framover sørger for budsjettmidler, slik det er annonsert i NTP. Der stoler jeg på den rød-grønne regjeringen. Men det kan fortsatt bli bruk for solid tverrpolitisk lagarbeid og SMS.
Reidar Åsgård
leder Hedmark Arbeiderparti

Lille Gråberg og Leirets Arbeiderlag
Leirets Arbeiderlag vender ikke Lille Gråberg ryggen. For det første ønsker vi det ikke, og for det andre er det ingen grunn til det. Når vi kaller Lille Gråberg for en klam arena, handler det om at vi som kommer dit er for få, og at vi trenger flere inn i vårt arbeid. Vi vil at flere av byens innbyggere skal diskutere mer politikk med oss, og derfor må vi være mer oppsøkende og åpne. Denne våren legger vi derfor planer for hvor og når vi kan møte andre i Elverum i diskusjon om viktige politiske saker for byen vår. Leirets Arbeiderlag skal legge stor vekt på medlemmenes meninger, men for at diskusjonene og konklusjonene våre skal bli enda bedre, vil vi at andre i Elverum skal kunne påvirke oss i vårt arbeid, og oppleve Leirets Arbeiderlag som en åpen og viktig arena. På den måten vil vi møte næringsliv og fagbevegelse, omsorgsarbeidere og eldre og andre grupper. Slike politiske møter og verksteder skal ikke erstatte, men supplere det vi har. Lille Gråberg og Leirets Arbeiderlag er for eksempel vårt naturlige førstevalg når vi inviterer til vår tradisjonelle 1.mai-frokost.

Ingvar Midthun, studieleder i Leirets Arbeiderlag

Startposisjon i både pose og sekk, for alle?
Finnes det? Neppe. Etter hvert Birkebeinerrenn finnes det deltakere som kunne tenkt seg bedre startposisjon, for sin egen del. Slik også i år. Med det imponerende deltakerantallet 14.000 vil det alltid være løpere som kommer i uheldige posisjoner og mister tid.
I år ser det ut til å ha rammet teten i eliteklassen for damer særdeles «hardt», og med rop om gunstigere startposisjon neste gang. Av kommentarer i media leser vi det var en fordel å få henge på en mann etter 6 km, men at det var brysomt å måtte passere andre menn, til tross for at det var fantastisk preparering fra arrangøren med jevnt over 3 spor eller mer. Vanligvis utnytter rutinerte løpere sporskifte ved passering av andre ved å skyte ekstra fart, og det er derfor vanskelig å veie fordeler mot bakdeler før en vet hvor mange som ble passert i dette tilfellet.
Med dagens startordning vil deltakere som ligger rundt merkekravet ha størst handicap. De løpere som setter merkekravet har som regel gunstigere vær- og føreforhold gjennom seedingsordningen. Unntaket er eliteklassene som starter i samme pulje.
Jeg er kjent med at Birkebeinerarrangøren har lyttet til gode innspill fra løperne og jobbet seriøst med startordningen i flere år. Jeg tror at dagens startordning totalt sett er den mest optimale for majoriteten av deltakerne, dersom rennets egenart skal bevares. Her vil jeg berømme Birkebeinerledelsen. Det finnes neppe en startordning som gir både i pose og sekk for alle.
Jeg minnes også rennet for to år siden, da arrangøren sto overfor sin hittil største og mest krevende beslutning, å stanse rennet underveis. Under et enormt tidspress tok de en profesjonell og riktig beslutning. Jeg erindrer det også var noen få den gang som ikke hadde forståelse for det ansvar som påhviler arrangøren med 12.000 løpere på fjellet i ekstremvær.
Til tross for det, har jeg liten tro på at det heller ikke neste år blir opprettet egen «eliteklasse for ekstremvær» med start kl 06.30 for noen løpere.
Mange gratulasjoner til Birkebeinerarrangøren for et fantastisk renn i 2009.

Olav Høiås

Felles problemer - felles løsninger
EØS-avtalen gjør at Norge må ta inn alle EU-direktiver som vedtas med mindre Stortinget legger ned veto. Det har ikke blitt lagt ned veto mot EU-vedtak en eneste gang siden EØS-avtalen ble innført på 1990-tallet. Ikke fordi alle vedtakene har vært gode, men fordi vi rett og slett ikke tør å risikere at avtalen blir sagt opp. Samtidig står Norge uten innflytelse der avgjørelsene tas. EØS-avtalen er derfor grunnleggende udemokratisk. Ved et norsk medlemskap i EU får Norge innflytelse på det som vedtas.
Fra det moderne mennesket ankom Europa for 35.000 år siden til andre verdenskrig, ble det kriget nærmest sammenhengende. For første gang siden da har vi opplevd over 60 år med fred i Vest-Europa, noe som ville vært utenkelig for hundre år siden. EU har samlet Europa.
Vi lever ikke i hver vår boble. Derfor trenger vi felles løsninger på felles problemer. Klimakrisen, finanskrisen og problemene med trafficking og organisert kriminalitet kan ikke løses bare ved handling her hjemme, vi må samarbeide på tvers av landegrenser og kunstige barrierer. Derfor mener Unge Venstre at Norge må søke medlemskap i EU.

Magnus Løken
leder Elverum Unge Venstre

Venstre og rovdyrpolitikken
Erik Ringnes har for tiden gående en fantasifull presentasjon av Venstres rovdyrpolitikk i lokalpressen. I hvert fall er det vanskelig å kjenne igjen de programformuleringene som hittil er lagt fram av partiets programkomité i det som stortingskandidaten skriver.
I programutkastet heter det: «For å redusere konflikt mellom husdyr og rovvilt trengs forutsigbar politikk og større lokal forankring. I den grad rovdyr og dyrehold ikke lar seg forene, må Norges forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer gå foran, kombinert med økonomisk kompensasjon til næringsdrivende som blir berørt.» Og for å nå dette målet, vil Venstre «sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene (jerv, ulv, bjørn, gaupe, kongeørn)».
Men når Ringnes skal utlegge teksten for sine potensielle velgere i Hedmark, får vi høre andre toner: «Venstre erkjenner at sameksistens mellom rovdyr og husdyr byr på utfordringer».
Sameksistens? «Da er det viktig at de som står i disse konfliktene møtes med raushet og forståelse, og at man søker løsninger basert på kunnskap og konstruktiv dialog». Dialog? Også for dem som ikke er næringsdrivende?
«For å unngå de største konfliktene, må vi være åpne for justeringer for å forbedre (?!) rovdyrforliket». Fortell, fortell!
Jeg har et par spørsmål til Erik Ringnes:
1. Går Hedmark Venstre til valg på eget program?
2. Hvorfor snakker Venstre fremdeles om «internasjonale forpliktelser» i samme åndedrett som partiet programfester «levedyktige bestander»? Kan du presisere hva som ligger i dette?

Bjørn Skåret