Leserinnlegg torsdag 3. juli

En milepæl i kampen for de eldre
KrF er blitt enige med regjeringen og Venstre om et forslag til lovfesting av eldres rett til en verdig omsorg - en verdighetsgaranti. Dette betyr at vi endelig kan få på plass en omfattende styrking av eldres rettigheter i lovverket.
Verdighetsgarantien skal sikre eldre mennesker rett til forsvarlig boform ut fra medisinske behov, god mat, mulighet til å komme ut og til å ha en normal døgnrytme. Her ligger også rett til enerom, rehabilitering, oppfølging av lege og lindrende behandling ved livets slutt. Dette forslaget til lov- og forskriftsendring vil gi et bedre og jevnere omsorgstilbud. Vi må gi eldre et like godt tilbud uavhengig av hvor i landet de bor.
Styrking av eldres rettigheter, gjennom innføring av en verdighetsgaranti, har vært en kampsak for KrF i flere år. Dette er derfor en viktig seier, særlig for de sykeste eldre. Når garantien innføres får man rett til et verdig omsorgstilbud, med styrket rett til å klage dersom man ikke får det man har krav på. Det betyr at kommunenes mulighet til å nedprioritere helse- og omsorgstilbudet til eldre på grunn av trang økonomi innskrenkes.
I forslaget ligger også en forpliktelse til å kompensere kommunene for merkostnader som følge av gjennomføringen av verdighetsgarantien. Vi vet at dette er helt nødvendig for Kommune-Norge - og KrF forventer at regjeringen følger opp!
Arne Dagfinn Øynes
stortingskandidat KrF

Bedre helsetjenester der folk bor
Endelig legges det fram en reform som har som mål å styrke helsetjenestene nærmere der folk bor. For Senterpartiet er det en stor seier at regjeringen nå lanserer en helsepolitikk med kraftig satsing på forebygging, slik at flere holder seg friske lenger, og der helsetjenester flyttes nærmere pasientene.
Det vil komme mer penger og flere stillinger i lokale helse- og omsorgstjenester. Målet er at behandlingskøer og korridorpasienter skal forsvinne med en slik strategi, og at vi stopper den enorme veksten vi har sett i helse- og trygdemilliarder over statsbudsjettet. Og med ei friskere befolkning, vil flere kunne delta lenger og med større innsats i verdiskapingen. Da kan vi greie å gi bedre hjelp til de mange som får for lite hjelp i dag.
Vi mener at en styrking av primærhelsetjenesten særlig vil komme de eldre og kronikerne til gode. Færre og kortere sykehusinnleggelser og kortere vei til behandling, er bra for helsa på alle måter. Kort avstand gir trygghet. Opptrening nær bostedet, gir bedre resultat.
Vi vil at hvert kommunestyre skal ha en årlig debatt om å bedre helsetilstanden i befolkningen. Da vil det bli økt fokus på å gi ungene en best mulig start, få unge og eldre til å gå og sykle mer, og ikke minst å spre kunnskap om fornuftig kosthold. På sikt mener vi at hver kommune må få en kommunelege med samfunnsmedisinsk kompetanse, og en folkehelsekoordinator som trekker frivillig sektor enda mer med i forebyggende aktiviteter.
Vi vil ha mange flere leger og annet helsepersonell utafor sykehusene, og mer kunnskap om hvordan eldres helseplager kan unngås og behandles. Vi vil ha nær kontakt mellom leger på sykehus og lokalleger. Vi mener at samarbeid mellom kommuner om helsetjenester har en verdi i seg selv. Vi tror det omfattende samarbeidet vi nå snakker om mellom nivåer og aktører, må lovfestes.
I Senterpartiet er vi glad for erkjennelsen av at problemene i helsepolitikken ikke lar seg løse ved å fortsette milliardveksten i sykehusbudsjettene. Nå skal hovedveksten lokalt. Det er bra for pasienten og fornuftig for samfunnet.

Trygve Slagsvold Vedum, nestleder i Senterpartiet

Millioner tapes hvert år på rovdyrpolitikken
«Frp vil sette norsk økonomi over styr» sier statsminister Jens Stoltenberg (Aftenposten 30. august 2008). Det har nok Ap og SV allerede gjort, så Frp er nok for seint ute.
«Bygg Norge - Bruk pengene her», sier Stein Lier-Hansen, leder av Norsk Industri (Aftenposten 1. april 2009).
Egentlig er det folket som er statsministerens og regjeringens oppdragsgiver, og som forventer at deres verdier forvaltes på beste måte.
Det går også ut over norsk økonomi hvis forslaget til «Ny lov om velferd for dyr» blir vedtatt i den form den foreligger, ved at rovdyra skal overta utmarka og husdyra blir henvist til innmarksbeite. Dette resulterer i at vinterfôret blir spist opp om sommeren. Det sier seg selv at ingen kan drive med husdyrhold når vinterfôret blir borte.
Julie Wendelbo d.e.

Om fotballbane med løvetannpryd
Ja, egentlig kunne det stoppet der, men ettersom det er flere sider av samme sak, bør alt tas med.
For at det skal bli et innsyn i saken som alle vil kunne forstå, så hadde vi en leieavtale med Trysil Fotballklubb om gratis bane i bytte med fullt vedlikehold. Kan i samme vending fortelle at dette fungerte veldig bra så lenge Karl Gustav Buflod sto bak avtalene (for fotballklubben). Etter at det kom nye bakere til dette bordet, ble det fort mye søl. Målene bare sto der til de raste sammen av forfall som Fotballklubben var ansvarlig for. Klipping av gressmatta forekom aldri uten at det først forelå harniske telefonsamtaler. Så i år, etter at vi oppdaget at det ikke var skjedd noe, ble ansvarlig for fotballklubben oppringt, hvorpå han da kunne vite å fortelle at klubben hadde fusjonert med en annen fotballklubb, og at de hadde bane et annet sted som skulle benyttes. Ja, lykke til. Men det hadde hatt noe med god takt og tone å gjøre dersom vedkommende kunne nedverdiget seg såpass at han kunne ringt til undertegnede om saken. Dette er foranledningen til blomstrende fotballbane.
Men så viste det seg at Grøndalen var i besittelse av en VIP-person som mente disse gleder kunne deles med andre. Hadde han derimot vært en så «very important person» var antakelig styret i Grøndalen idrettslag rette stedet å henvende seg, og ikke til Ingrid Nylund.
Men til deg VIP-person: God bedring.
For Grøndalen idrettslag
Rolf Hammersgård

Svar og spørsmål til Anna Helena Stoller
Jeg vil først få takke deg for ditt innlegg i avisa Østlendingen av 13. juni d.å. Det er positivt og bra at du skriver og er aktivt interessert i rovdyrpolitikken og de problemene som dette skaper (jeg vil også si at du er god til å skrive). Du skriver at det er skuffende å lese om alt som er publisert av skriving og artikler mot rovdyr, men det er også mye skuffende lesning (anonyme innlegg) mot sauebønder og andre i landbruksnæringen. Du skriver: «Den skadegjørelsene vi snakker om er det ikke bare rovdyr som bjørn, ørn og ulv som utgjør - den hovedsakelige skade gjør vi som mennesker. Mennesker tar ikke ansvar, mennesker støtter og foranlediger den aktuelle rovdyrproblematikken, og det man kan kalle dyreplageri mot sauer kuer o.m.m.» sitat slutt.
Det du Anna Helena Stoller vil fram til her, er at alle bønder som driver med dyrehold som næring, har det hele og fulle ansvaret for at husdyr blir tatt og lemlestet av rovdyr, og at rovdyra kommer for nære innpå gårder og tettbebygde strøk, slik at det skapes redsel. Du og mange med deg påstår at bøndene ikke passer på dyra sine, at det ikke blir brukt gjetere, schæfer-/gjetehunder (for eksempel Pyreneerhunden). Du skriver:» I dag er disse aktuelle og nødvendig for en symbiose mellom mennesker, natur og alle villdyr» sitat slutt.
Jeg og sikkert mange med meg er ikke inne i hva forskjellige fremmedord betyr. Derfor vil jeg at du kommer med en forklaring på hva dette med symbiose (et vanskelig fremmedord) mellom mennesker, natur og alle ville dyr betyr. Du skriver også at hunder er kvalifisert hjelp til å vokte f.eks. sauer, og reduserer ulv-/ villdyrskader dramatisk.
Det sies at det er lett å skaffe seg opplysninger via internett, men det er svært mange som ikke har anledning til dette. Du har sikkert gode kunnskaper om dette, eller at du med din gode innsikt lett kan skaffe deg opplysning om gjeting og bruk av vokterhunder. Derfor vil jeg oppfordre deg til å dele dine kunnskaper (det ser ut som at du er flink til å skaffe deg de nødvendige kunnskaper) med oss uvitende på dette området. Kan hende du kan omvende noen som er imot alle rovdyr. Du kan til å begynne med ta for deg Pyreneerhunden, hvordan denne skal opplæres til å vokte på f.eks. sauer, og hvordan den skal brukes som en vokterhund. Ta for deg et eksempel: En Pyreneerhund skal vokte en flokk sauer (et gitt antall for hver hund) i skog og fjellområder, områdene kan være kuperte med mye busk og kratt, norsk landskap. Forklar dette.
Du skriver også: «Norge har mange profesjonelle og kompetente personer, private og statsfunksjonærer, som kan lede til en fornuftig løsning», sitat slutt. Kan du komme med navn på noen av disse profesjonelle og kompetente personer, slik at vi kan spørre disse direkte? Dersom du selv er tvilende på noen punkter, kan du sikkert få hjelp av disse. Jeg går ut fra at du vil fortsette med flere innlegg i debatten om rovdyrproblemet, slik at jeg og andre kan få de rette opplysningene, venter spent på svar fra deg så snart som mulig.
Arne Warberg

I det meste
Jeg tror Gud
er i det meste,
bare ikke
i penger.
De Menneskesønnen
i vrede og avmakt
med hvinende piskeslag
drev høkerne
ut av tempelet med.

Vår Herre
teller ikke rikdom
i «syndige dukater»,
men hva ditt hjerte
gjør for de små
i daga du tildeles.
Bjørn Frang