Leserinnlegg torsdag 5. mars

Kommunal barneverntjeneste i krise
De siste årene har antall barnevernssaker økt betraktelig. Det skjer stadig flere akuttplasseringer av barn og antall hjelpetiltak har økt. Samtidig rapporteres det at den kommunale barnevernstjenesten sliter med sykmeldte medarbeidere, for få stillinger, manglende økonomiske ressursser og fravær av interesse fra kommunale politikere. Fylkesmannen i Hedmark har funnet avvik ved flere av de kommunale barnevernstjenestene. Et felletrekk for disse avvikene er at barneverntjenestene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gi barn i krise det tilbudet de har krav på. Flere kommuner driver i dag med mer brannslokking enn barnevern. Barn og ungdom risikerer å oppleve omsorgssvikt som vil prege dem resten av livet, fordi det ikke er ressurser i de lokale barnevernstjenestene.
Vi lever i dag i et samfunn som setter store krav til det enkelte individ. Den såkalte «normalen» blir mer og mer snever og barn/ungdom faller lettere utenfor i dag enn tidligere. Nå er vi midt i en finanskrise som også preger de marginaliserte familiene. Mer enn noen gang trenger barn/ungdom som faller utenfor, hjelp fra fellesskapet. Tall viser at på landsbasis det siste året er nye akuttplasseringer økt med 20 prosent (Bufdir).
De som jobber i de kommunale barnevernene er hardt presset og de lever med en konstant dårlig samvittighet for en jobb som de føler blir halvveis gjort. Når det er oppstått en akutt situasjon og barnets liv og helse er i fare, er det nødvendig at barnet flytter raskt. Hvis barnet er utsatt for vold, seksuelle overgrep, eller ikke får den omsorgen det trenger, haster det å gi barnet et omsorgstilbud utenfor hjemmet.
Når de som jobber i det lokale barnevernet lever med konstant dårlig samvittighet, medfører dette utbrenthet og sykmeldinger. En ser at flere kommuner har kun en eller to saksbehandlere på jobb, og disse skal ivareta alle sakene i kommunen. For å unngå slike situasjoner, trengs flere stillinger og de ansatte må verdsettes lønnsmessig.
Mitt hovedspørsmål er; hva må til for at politikerne i kommunene ser at det trengs nye ressurser i barnevernet? Hvor mange barn må være uten den omsorgen de trenger før noe gjøres?
Hjelp et barnevern i krise!
Kai Smeby
Styremedlem FO Hedmark

Vedlasset som «forsvant» i Svartholtet
Med denne overskriften hadde Hartvig Bjerke et innlegg i Det Lokale Hjørnet 26.02.09. Som part i saken vil jeg gjerne komme med noen kommentarertil innlegget.
Jeg fikk i fjor sommer fra grunneieren av naboteigen til Bjerke i Svartholtet tillatelse til å hugge noe ved på hans teig. Veden ble i slutten av mai dratt opp til Svartholtveien og beklageligvis lagt et par meter inn på Bjerkes teig. Påstanden i innlegget «godt inne på min teig», stemmer dårlig. Da jeg 11.08 skulle hente veden, var den borte. Under forsøket på å få oppklart hva som hadde hendt, nektet Bjerke to ganger for at han hadde noe kjennskap til veden. 25.08 ringte imidlertid Bjerke og fortalte at datteren hadde hentet veden. At veden ifølge innlegget ble levert til Glommen Skogeierforening 2. september, stemmer derfor ikke. Jeg skulle imidlertid få igjen tilsvarende ved, og etter noe diskusjon godtok jeg tilbudet fra Bjerke. Senere viste det seg at det var veden til Elverum Turforening jeg hadde fått.
En lite trivelig historie som jeg hadde håpet jeg hadde unngått.

Per Hulbækdal

Norsk elgforvaltning - en gedigen regnetabbe

Har siden 1997 ikke forstått at så stor del av elgkvoten blir utdelt som kalv. Først nå har jeg skjønt teorien bak: Når en skyter kalv, belastes ikke vinterbeitet, for den blir jo født om våren og skutt om høsten. Er det mulig å ta mer feil?
Kalvene må jo nødvendigvis ha mødre og fedre som skal ha mat gjennom vinteren. Under nokså gode forhold gir 3kg ku/okse-vinterbestand 1 kg kalvekjøtt, mens 3 kg kalve-vinterbestand produserer 3 kg fjordyrkjøtt.
Det store overbeitet vi har nå, viser at dagens forvaltningsstrategi ikke har lykkes i å beholde en stabil og bærekraftig stamme. Når det regnes og tenkes med så store og grunnleggende feil over så mange år, må dette bli resultatet.
Forandring må til. Derfor: Se til Stor-Elvdal Grunneierforening som foregangsmenn for et uttak med mindre kalv. Både teori og resultater viser at de er på rett vei.

Ragnar Nysæther
medlem i Osen Viltstellområde

Retten til verdig alderdom
En verdig alderdom er avhengig av trygghet i hverdagen. Det er en selvfølge at det legges til rette for at gamle mennesker kan bo hjemme så lenge de ønsker og føler det forsvarlig. Det er imidlertid en like stor selvfølge at vi, når behovet melder seg, gis den tryggheten som ligger i daglig tilsyn, omsorg og pleie.
Det er uverdig når terskelen for å få sykehjemsplass er så høy at det kun er de aller sykeste som blir båret over den. Og det er uverdig når syke og pårørende må kjempe og slåss for noe som burde være en rettighet for oss alle.
Det må settes fortgang i utbyggingen av sykehjemsplasser!
Eldrebølgen kommer, og vi har ingen tid å miste!
Kretsleder Anne Lise Bryhn Norges Kvinne- og Familieforbund Hedmark Krets

Dyrevelferdsloven og rovdyrkonflikten
Stortingets næringskomite behandler i disse dager regjeringens forslag til ny dyrevelferdslov.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) har på det sterkeste advart næringskomiten mot å bruke den nye dyrevelferdsloven til «å løse rovdyrkonflikten».
Det springende punktet er om Mattilsynet skal få utvidet mulighet til å pålegge beitenekt. Slik forslaget er utformet, har dyreholder plikt til å beskytte dyr mot skader, sykdom, parasitter, rovdyr og andre farer.
Forslaget kan virke tilforlatelig, men dyreholder har ikke ansvaret for den rovdyrpolitikken som Stortinget vedtar. Når det gjelder skader, parasitter og sykdom har dyreholder mulighet til å sette inn forebyggende tiltak. Når det gjelder rovdyr er dyreholder i stor grad prisgitt vedtak i Stortinget, de regionale forvaltningsplanene, DN sin behandling om skadefelling og hvordan kvotejakt, lisensjakt og eventuelle ekstra uttak forløper.
NBS registrerer at Mattilsynet sine regionkontorer har en svært ulik praksis når det gjelder å varsle og innføre beitenekt p.g.a. rovdyrskader. Beitenæringa møter ikke et enhetlig tilsyn, og dette må Mattilsynets ledelse ta inn over seg. NBS har flere ganger i brev/møter med Mattilsynet krevd at det blir opprettet et sentralt register over alle varsel og gjennomførte beitenektssaker.
Dette kravet ble også fremmet overfor Stortingets næringskomite på høringsmøte 22.1. d.å. Vi håper komiteen følger opp vårt krav. NBS har også krevd at dyreholder må møte en enhetlig stat. Det vil si at regjeringens mange «direktorat», som for eksempel Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning, må opptre enhetlig og samordnet overfor dyreholder.
Ved behandling av de tre siste stortingsmeldingene om rovdyr, har Stortinget lagt avgjørende vekt på at konfliktnivået må ned. Dette støtter NBS.
Dersom den nye dyrevelferdsloven skal brukes til «å løse rovdyrkonflikten», vil konfliktnivået øke.
Ole-Anton Teigen, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Østlendingen skjerp dere
Da det ikke finnes vilje å spore hos Østlendingen til å levere rett avis til sine kunder, har nå abonnement 1481984 opphørt.
Jeg forstår dessverre ikke hvorfor jeg skal finne meg i å motta en avis for et annet distrikt enn der jeg bor.
Bor jeg i Osen i Åmot kommune, SKAL jeg ikke være nødt til å motta utgaven for Trysil og Engerdal, da lokalstoffet jeg ønsker kun er nevnt i en bisettning.
Enten får dere levere rett avis, eller si til kunden at dere ikke har vilje til å levere, men de kan få en annen avis til sterkt redusert pris.
Du betaler da ikke full pris hvis du kjøper en Volvo og må ta til takke med en Lada.
Så med dette lille budskap håper jeg flere gjør som meg og sier opp avisa, da jeg veit at det skal ikke så mange til for å få RETT avis.
Jarl M Solheim
Tverenmoen
Osen østside

Nav- problemer
Jeg er pensjonist og bor i en kommune med vel 7000 innbyggere. Etter besøk hos lege og på apotek nylig, var beløpsgrensa på egenandelskortet overskredet. Heldigvis har vi et oppegående kommunesenter. Der ble jeg hyggelig mottatt av en repsesentant for Nav. Etter mindre enn ei uke kom melding om at det beløp som jeg hadde betalt for mye, var inne på konto og nytt frikort er mottatt i posten. Og takk for det! Dette kaller jeg rask behandlingstid og god service.
Det ser ut til at Nav har sine problemer i større kommuner. Fremskrittspartiet har foreslått at små kommuner bør sammenslås til minst 15.000 innbyggere. Var det ikke en vel så god ide å snu på flisa og heller si: kommuner med flere enn 15.000 innbyggere bør mulig deles opp?

Jan Bjerke

Spurven
Liten spurv har tunge tider
nå i dette kalde vær
ikke tvil om at den lider
eter klaka svartsurbær,
for å hjelpe på dens nød
gir jeg den litt av mitt brød.
Tenk så lite det skal til
for å føle seg litt snill.

Sten Ansethmoen