Leserinnlegg torsdag 6. august 2009

Reidar Åsgård om rovviltforvaltningen
Reidar Åsgård gjør et høyst betimelig forsøk på å kreve at rovviltbyråkratene tar de politiske vedtak i tilknytning til den siste rovviltmeldinga på alvor. Det sier litt om hva vi egentlig har å kjempe med når slikt er nødvendig. Men dette er dessverre ikke leng
er tilstrekkelig. For som det gang på gang er blitt påpekt, tok denne meldinga ikke konsekvensene av tiårs feilnavigering i forhold til det som er blitt kalt våre «internasjonale forpliktelser». Det er ikke tilstrekkelig å sette ned tempoet når kursen er gal. Det må kursendring til.
Gjennom to tidligere rovviltmeldinger har en såkalt «forståelse» ligget i bunnen, nemlig at Norge er forpliktet til å bygge opp genetisk levedyktige bestander av store rovdyr innenfor nasjonale grenser. Stortingets flertall har nok aldri ment det, men deres behandling har vært så valen og deres vedtak så runde og uklare at byråkratene, godt assistert av sine løsbikkjer i miljøorganisasjonene, bestandig har kunnet legge sine egne tolkninger og føringer til grunn.
Derfor, Reidar, er det ikke tilstrekkelig at russertispa blir flyttet inn i ulvesona og at hennes artsfrender utenfor blir fjernet for godt. For det første er det tvilsomt om du har rett i at gjentatte bedøvinger og helikopterturer tilbake fra nye utflukter vil være «bedre» for henne. Men det viktigste er å få slått fast at Bernkonvensjonens bestemmelser i artikkel 11 pkt. 2a skal respekteres:
«Hver Kontraherende Part forplikter seg til å fremme gjeninnføringen av opprinnelige arter av vill flora og fauna der dette kan bidra til bevaring av en truet art, under forutsetning av at det først er gjort en undersøkelse i lys av erfaringer fra andre Kontraherende Parter for å bringe på det rene hvorvidt en slik gjeninnføring vil være effektiv og tilfredsstillende.»
Respekten i dette tilfelle går på at man slutter å velge det man liker (her: gjeninnføring) og å vrake det en ikke liker (her: betingelsene for at det kan skje).
Vi må få en ny rovviltmelding som bryter med tiårs feiltolkninger og juks og hvor det tydelig slås fast at ulven ikke er noen truet art.
Bjørn Skåret

IKKE best når det gjelder….
Både Jens Stoltenberg og Erik Solheim vil sitte i førersetet når det gjelder miljøsaken. Med vår rikdom skulle vi hjelpe Kina og regnskog i Amazonas; vi skulle vise hele verden hvor dyktig vi er! For kort tid siden tok Solheim turen til Lofoten sammen med Kristin Halvorsen. Om bord i Bellona og i selskap med «kaptein»Fredrick Hauge, fikk vi se de i beste sendetid sole seg i glansen av ville, vakre Lofoten!
Så smalt det i Langesund, et skip er gått på grunn og tungolje spruter i havet. Tilgrisete fugler skytes, badestrender er forvandlet til sleipe illeluktende pøler. På kanten av ei sementbrygge sitter Erik Solheim og Helga Pedersen og fortviler. Midt i tragedien viser det seg at vi ikke har tilstrekkelig med oljelenser verken på Sørlandet eller ellers langs vår kyst. Begge ministrene sier i kor; «Vi må bli flinkere»! Verdensmestrene i klimaskryting klarer altså ikke å skaffe tilstrekkelig oljevernutstyr til oss selv! Bløffmakerne i den rødgrønne koalisjonen skal redde verden, men klarer ikke å redde seg sjøl. Typisk for denne regjeringa, det prates og det utredes og samtidig evner ikke regjeringen i verdens rikeste land å ha et tilstrekkelig lager av oljevernlenser i eget land. Et land med en laaaaaang kyst hvor daglig en stor internasjonal skipsfart trafikkerer nært land, - og snart skjer neste ulykke! Nå er det på tide å investere i egen industri og bygge en god beredskap! Kristin Halvorsen må fratas styringa over oljefondet og investeringene ute, på tide med en norsk industrireisning! Høyre satser på mer olje, mer miljøvern med strengere krav, og vil starte med produksjon av oljelenser straks og uten nye utredninger først!
GODT VALG!

Tore Karlsen Starberg
Gruppeleder Trysil Høyre

Så feil kan man ta
Skipsreder og prinsessegemal Erling Lorentzen uttaler i Dagbladet, at han er bekymret for at det nå er flere enn han som er blitt velstående.
Jeg som alltid har trodd, at i den familien er det kjerringa som er dummest.
Torgeir Holø


For mange innvandrer uten jobb?
Ja det er det. Noen fordi de er uføre, men altfor mange fordi de mangler kvalifikasjoner som skal til for å få jobb i Norge og altfor mange fordi de blir diskriminert.
Jeg tro vi hadde lyktes langt bedre hvis vi hadde vært tydeligere både på at folk er velkomne hit og på hva som forventes av den enkelte i vårt samfunn fra dag en.
Nå strammes muligheten til arbeidstillatelse inn for å skremme folk fra å søke asyl. Det hindrer de tiltakene som ville virke godt. Gi folk arbeidstillatelse, tilvist arbeid og norskkurs fra dag 1, mens saksbehandlingen pågår. Å komme I gang med en gang er viktig. Da får folk et riktig bilde av hva som forventes.
Lag flere etablereropplæringer for innvandrer. De kommer fra kulturer der det er mer vanlig å etablere bedrift, men I Norge kreves det mye kunnskap om regler som må følges. Mange av dem er arbeidsskapere og det er veldig viktig å fange dem opp og få de i gang. Det burde settes I gang arbeid med dette for det ville virke mye bedre.
Nå er det vi som lærer asylsøkere å gå på trygd ved at de sitter virkesløse I mottak I årevis uten arbeidstillatelse. Det gjør det vanskeligere å komme i lovlig jobb før det har gått mange år. Det kunne gis en egen særlig tillatelse til folk uten kjent identitet. Uansett er det mye bedre at folk jobber enn at de går virkesløse.
Jeg var i Minneapolis i USA for å se hvorfor de har ord på seg for å lykkes i å få somaliere i jobb.
Det er flere store ulikheter som gjør at forholdene ikke kan sammenliknes. Først og fremst aksepterer amerikanerne parallelle samfunn og krever ikke integrering slik vi gjør. Du kan bo i USA i generasjoner uten å kunne engelsk. USA plukker sine somaliske innvandrer ut fra hvem som har jobbet for amerikanske interesser. Det gjør selvsagt at de som kommer har særlige forutsetninger for å lykkes. De har også et stort arbeidsmarked for ufaglærte der det ikke kreves fag eller språkkunnskaper, særlig i næringsmiddelindustrien. Dette er dårlig betalte jobber og mange forblir veldig fattige selv om de jobber. I Norge er dette arbeidsmarkedet nesten ikke eksisterende fordi slikt arbeidet er mekanisert eller vi importerer varene.
Derfor må vi satse annerledes. Vi må kvalifisere folk til mer avanserte jobber. Vi ønsker reell integrering, ikke segregering, slik det aksepteres i USA. Det krever språkkunnskaper og samfunnskunnskap.
Men kanskje vi heller skulle se til Vinje I Telemark og se på det som lykkes der.
Arne Vinje fra SV er ordfører der og der går det bra. Eller til Tynset der Mahdi Hassan har oppnådd å bli Årets forbilde for sin innsats for integrering. Det går nemlig mye bedre hvis vi er positivt innstilt.

Karin Andersen
Stortingsrep SV


Blind landbruksminister?
«Boplikten virker» skriver landbruksminister Brekk i Aftenposten den 31.7. Han «skryter» av at det er «folk på 4 av 5 gårdsbruk». Men han sier ingenting om hvor mange av disse som eies av folk som bruker stor kreativitet og mye ressurser på å lure myndigheten og han sier ingenting om at gjennomsnittsalderen på de «4 av 5» nå er høyere enn gjennomsnittlig pensjonsalder i Norge! Bondenæringen forgubbes, landbruksminister!
Nei, Brekk, boplikten fungerer ikke! Norsk landbruk er i dag regulert slik at folk fratas sin egenkapital. Etter et nøysomt liv på en gård, kan de fleste ikke engang drømme om å kjøpe seg en leilighet. Reguleringene har skapt et landbruk der angiveri, misunnelse og overvåking av naboen er regelen og et landbruk der en av suksesskriteriene er hvem som bruker mest tid på landbrukskontoret sammen med en byråkrat! Ære være de som allikevel tør å satse og sette penger i landbruket. De investerer i en næring der deres livsverk og verdier blir utsatt for politiske luner og kortsiktighet. Det er ikke mange år siden myndighetene brukte sin mulighet til å endre renten i konsesjonsloven aktivt. På få år kunne utøverne oppleve at verdiene de forvaltet spratt opp og ned i verdi med varierende politiske «luner». Det er ødeleggende distriktspolitikk, det skaper risikoaversjon og det hemmer investeringsviljen!
Distrikts-Norge går i dag glipp av milliarder i vedlikehold og reparasjoner, fordi gårdsbruk står tomme i stedet for å brukes som ferie- eller familiested. Alt fordi vi har en landbruksminister som lever på en livsløgn om at folk skal bosette seg på noen kvadratmeter jord og satse livet sitt der. De blir det få av med dagens rammebetingelser! Distrikts-Norge har mange utfordringer, Senterpartiets vennskap er en av de tøffeste!

Gunnar A Gundersen, stortingsrepresentant Hedmark Høyre


Rentetøv fra Frp
Frps 4-kandidat Karine Skaret påstår i leserinnlegg i onsdagens Østlending at et boliglån for en småbarnsfamilie med 2 mill i lån er blitt 50.000 kr dyrere i året siden de rødgrønne kom i regjering.
Dette lyder jo svært usannsynlig med dagens lave rentenivå. Etter å ha sjekket med to forskjellige banker viser det seg at rentenivået i juli 2005 var på akkurat samme nivå som i juli 2009. Prisen på et boliglån for en småbarnsfamilie er dermed den samme i dag som den var da de rød-grønne kom til makta.
Det har vært mange rentejusteringer opp og ned i den siste 4-årsperioden, som det også var i forrige stortingsperiode. Frp har kanskje ikke fått med seg at renta nå er svært lav?
Olov Grøtting
2. kandidat på Hedmark Sps Stortingsliste