Leserbrev 16. juli 2009

Ap-vås om likestilling
Jeg skrev i et innlegg for litt siden om alle de sterke Frp-kvinnene som nå stiger frem i norsk politikk, og med hånden på hjertet kan si: «Jeg kom dit jeg er på bakgrunn av det jeg har mellom ørene, og ikke det jeg har mellom beina.». Og jeg avsluttet med å hevde at Aps kvinner ikke kan påberope seg det samme. Som forventet kom det reaksjoner. Og det er bra, for det viser at jeg traff et ømt punkt.
Aps stortingskandidat Tone M. Sønsterud mener at jeg bedriver «macho-tøv». Men metaforen «mellom ørene - mellom beina» er ikke ny. Den har vært brukt innen politisk retorikk i mange år, særlig når Ap-gubber snakker sammen i fortrolighet. Det nye er at flere av Frps ambisiøse og intelligente kvinner også har brukt ordspillet, - for å underbygge hva de tenker om at deres medsøstre i Ap må kjønnskvoteres for å komme seg fram. Og ingen kan beskylde noen av disse for å være «macho'er».
Direkte tåpelig blir det når Sønsterud skal ha det til at jeg skrev dette «i likestillingens navn». For ingen er vel imot likestilling. Striden står om hvorvidt kjønnskvotering er et egnet virkemiddel for å sikre dette. Men den debatten evner tydeligvis ikke Ap-folk å ta. For en del ubehagelige spørsmålsstillinger vil melde seg: Hva sier det egentlig om menns kvinnesyn, hvis de mener at kvinner ikke er i stand til å konkurrere på like fot om verv som fordrer kognitiv og sosial kompetanse? Og hva forteller det om kvinners selvbilde, hvis de støtter et slikt syn? Kjønnskvotering vil i praksis også føre til at en del dyktige menn må se på at kvinner tar fra dem posisjoner de selv hadde vært best kvalifisert til. Hva gjør det med disse mennenes kvinnesyn, - innerst inne?
Reell likestilling handler ikke om matematikk eller grafiske fremstillinger av hvilket kjønn som er representert hvor. Det handler om vårt indre tankesett, - måten vi umiddelbart tenker om andre mennesker og det annet kjønn. Det hjelper ikke å tvinge opp statistikken over kvinnelige politikere eller styremedlemmer ved hjelp av kvoteringstvang, dersom prosessen i seg selv bidrar til å sementere tankemønstre som fremmer det motsatte av likeverd. Det er helt utrolig at vi i Norge anno 2009 fremdeles må slite med partier som er så tilbakestående at de ikke skjønner dette. Undertegnede er stolt av å være med i et parti som aldri har latt seg presse til å ta del i dette våset.

Jan-Erik Gaup,
leder Våler Fremskrittsparti

Sp tydelige i rovdyrpolitikken
Det er med undring jeg leser Lasse Gulbrandsen innlegg om at Hedmark Senterparti ikke skal ha deltatt i rovdyrdebattene. Jeg har selvfølgelig holdt innlegg i Stortinget både i og utenfor salen om rovdyrproblematikken i Hedmark. Senterpartiet er, i motsetning til Høyre, helt samstemt i rovdyrpolitikken. Når Ola Borten Moe holder et innlegg som leder i næringskomiteen, mener han det samme som Hedmark Senterparti gjør, vi er mange som taler, og vi taler med én røst.
Høyre er arkitekten bak dagens rovdyrpolitikk, og det er viktig å huske på at Høyre ønsket mer rovdyr enn det som endelig ble vedtatt i rovdyrforliket i Stortinget. Det var Arbeiderpartiet som klarte å moderere Høyres forslag. Høyre foreslo når de hadde makten en enda mer distriktsfiendtlig rovdyrpolitikk enn det som ble vedtatt i forrige periode. Senterpartiet var ikke en del av rovdyrforliket, da vi så hvilke negative konsekvenser dette forliket ville få. Senterpartiet har konsekvent kjempet for å redusere rovdyrtrykket og programmet vi går til valg på er krystallklart. Det samme kan ikke sies om det programmet Gulbrandsen og Høyre går til valg på.

Trygve Magnus Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant for Senterpartiet

Elverum Høyre og eiendomsskatten
I et forsøk på å oppklare/forklare partiets holdning blir resultatet fortsatt uklarhet.
Partiet skriver at de vil ha bort eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer, men det står ingenting i partiprogrammet om at partiet vil fjerne muligheten til å utskrive eiendomsskatt på næringsbygg, kjøpesentre og kraftverk.
Men selvmotsigelsene lar seg ikke skjule. Yngve Sætre og Erik Hanstad, som har skrevet innlegget, sier videre at for å tiltrekke nye bedrifter er det strategisk riktig å fjerne eiendomsskatten. Samtidig sier de altså at Høyres program ikke sier noe om å fjerne eiendomsskatten for næringslivet.
Så avsluttes innlegget med at denne urimelige skatten vil ramme næringslivet i Elverum til evig tid dersom Arbeiderpartiet fortsatt har styringen. Men hva da med Høyres partiprogram om næringsvirksomhet og eiendomsskatt?
En annen sak er at eiendomsskatten i Elverum har et flertall bak seg bestående av flere partier enn Arbeiderpartiet.
Og til slutt. Kan Elverum Høyre vise til kommuner med eiendomsskatt har fått mindre tilflytting av næringsvirksomhet, nye innbyggere eller skatt på fritidseiendommer.
Tendensen er at stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt, og prognoser for folketallet i Elverum viser en gledelig økning.

Sverre Rimberg

Skattelette og arbeidsplasser
Hver dag legges 35 bedrifter ned i Norge, mange blir arbeidsløse over natta og familier og enkeltpersoner står overfor store utfordringer. På den andre sida sliter et beredskapsapparat med knappe ressurser både på kompetanse og økonomi. Det er lett å glemme dette i sommervarmen, hvor vi kan dagdrømme og nyte en velfortjent pause. Og kanskje trenger vi alle nettopp denne pausen, for ting tyder jo på at den kommende høsten skal bli en GLODHEIT høst!
Glodheit, for de mange som måtte miste arbeid og kommer inn i store vanskeligheter, og glodheit for politikerne som hevder å ha den beste løsningen for å komme seg ut av uføret. Når det gjelder kunsten å kunne skape og sikre arbeidsplasser i denne vanskelige tida, mener Høyre at skatte- og avgiftslettelse er en fornuftig vei å gå. Et straksvedtak om lettelse vil fra første stund gi nye likvide midler til bedriftene, slik at de fortsatt kan selge produktene til en konkurransedyktig pris i markedet og samtidig ha tilstrekkelige marginer til å dekke kostnadene i bedriften. Et fallende marked som vi i dag opplever, gir jo en prisnedgang og en lavere pengestrøm inn i bedriften. Likevel er det viktig å klare seg gjennom krisa, for ingen av bedriftene ønsker å miste godt skolerte medarbeidere og etablerte kunder ute. I ei tid med knappe tilganger på lånemarkedet til tross for lave renter, vil det være viktig at nettopp «felleskassa vår» kan stille opp som finansieringskilde. En skatte- og avgiftslettelse er jo ikke en direkte utgift, men en avståelse av krav om avgifter dvs. en mindreinntekt for staten. Og det er nettopp her det sosialistiske fellesskap går i vranglås og får utslett over hele kroppen når skattelettelse nevnes fra oss i Høyre. Sosialistisk ideologi og retorikk roper ut et varsku til oss; «mer til de som har mest fra før».
I de siste årene har offentlige arbeidsplasser økt med mer enn 50.000 fra om lag 710.000 til 760.000! På samme tid er vår industri bygget ned og mer kunnskapsbaserte arbeidsplasser kommet til. Disse arbeidsplassene har mange et preg av å være i et globalt system hvor nettopp konjunkturene bestemmer resultatet og i finanskrisa blir alle berørt. Den krisa vi har i dag er den verste sida 30-tallet,- ikke mange av oss opplevde de brutale 30-åra, men vi har alle hørt om dem.
Kristin Halvorsen har gjentatte ganger uttalt seg; «Nei til skattelette, det er uklokt!»
All dokumentasjon tyder nettopp på det motsatte, skolene har innovasjon som fag og alle har trua på at det er innen utviklingen av småbedrifter de framtidige arbeidsplasser vil komme. Og da må jeg jo spørre meg selv, hvorfor gjør vi ikke slik at vi legger til rette for en slik utvikling? Hvorfor er det så farlig å gi enkeltindivider muligheter uten at vi skal ha full kontroll over alt de gjør? Ja, av og til synes det som om sosialistene krever å få vite våre tanker også. Skjønner ikke sosialistene at vi må gi noen av oss andre og bedre muligheter, fordi akkurat disse sitter på egenskaper og viten som vil kunne skape nye bedrifter og nye arbeidsplasser? Det går ikke lenger å etablere flere offentlige arbeidsplasser før de nye bedriftene har begynt å tjene penger igjen og kan øke sysselsettingen. Jeg tror ikke på at staten lenger er villig til å overføre ytterligere midler til å lønne de offentlige arbeidsplassene. Snarere tvert imot er nok tiden overmoden for også et betydelig kutt i offentlige arbeidsplasser. I motsatt fall er vi jo på full fart mot innføring av kommunisme og av og til kan man mistenke at noen av de ivrigste sosialister driver med innføring av «snikkommunisme».
Dogmen om « mer til de som har mest fra før» er utgått på dato på lik linje med kommunismen. De 35 bedriftene som går konkurs hver dag, har i stor grad bidratt til et godt arbeidsmarked, det er finanskrisa og mangel på kapital som har tatt deres liv. Men mens de styrende mener at det er viktigere å pøse milliardene inn i Nav og liknende institusjoner som skal dele ut almisser til arbeidsløse, slik at de kanskje overlever, «dør» ytterligere 35 bedrifter daglig.
Med Høyre som part i den nye regjering til høsten, vil vi satse på et stort løft til alle bedriftene gjennom en ny skattepolitikk. Dette vil dempe antall konkurser, sikre arbeidsplasser og i neste omgang skape nye arbeidsplasser. Det alle bedriftene trenger igjennom denne finanskrisa, er hjelp til å kunne finansiere nedgang og bortfall av en del salgsinntekter.
Vi trenger ikke nye avgiftsøkninger for å finansiere et større Nav for å hjelpe et stadig økende antall arbeidsledige, slik de rødgrønne nettopp har vedtatt. Hvorfor skal dette være så vanskelig å forstå?

Tore Karlsen Starberg
gruppeleder Trysil Høyre