Leserinnlegg 1. august

Det er mange ord på D!

i en demokratisk fundamentert rådsstruktur, som et kirkelig fellesråd er.
Er det merkelig at det kirkelige fellesråd i Åsnes, ikke har fått opprettet et fungerende administrasjonsutvalg! Undertegnede har sendt en klagesak til dette utvalget. Det viste seg umulig å få opplysninger om hvem som sitter i dette utvalget, om de har hatt møter, om de skulle ha møter, om de hadde mottatt klagen, om de har behandlet klagen og om jeg skulle få svar på klagen. For å være et utvalg må det være flere enn en person og minst tre for å være demokratisk. Administrasjonsutvalget i et fellesråd, er det utvalget som bl.a. skal ivareta de ansattes rettigheter og sikkerhet vedrørende stillinger og ansettelsesforhold, og er et ganske viktig utvalg. Er det slik å forstå, at selv en kommunepolitiker ikke forstår betydningen av et administrasjonsutvalg?

Kjell Inge Midtskogen, Kantor

Tilgrising av hundemøkk

Som nabo og bruker av skogsområdet ved Pillefabrikken, er det med harme jeg opplever at tilgrisingen med hundemøkk bare tiltar. Jeg lufter vanligvis selv min hund der, men nå er det blitt slik at det snart ikke er mulig å ta seg fram uten å tråkke i møkk. Antallet hunder som luftes i området har tiltatt betydelig den siste tiden, men dessverre synes det å være slik at få/ingen føler ansvar for å fjerne hundens etterlatenskaper. Skogsområdet brukes også en del av lekende barn, men dette ser ikke ut til å plage nevnte hundeeiere i særlig grad. Til deg som ikke orker å "rydde" opp i møkka: Selg hunden og kjøp deg en ondulat. Skulle det være at du ikke har råd til å kjøpe hundeposer, kan du henvende deg til meg, så finner vi sikkert en ordning.

Arnfinn Haugen

"Kleiva og snikskytterne"

Innlegg fra Maiken Blindheim den 27.07, hvor hun sier hun vil veie sine ord så hun ikke blir usaklig, enten er hun det eller så vet hun ikke bedre. Hun sammenligner tilskudd til forebyggende tiltak med vanlige driftstilskudd.
Stortinget vedtok i sin tid nåværende rovdyrpolitikk med forbehold om at bonden skulle få dekket sine økonomiske tap og utlegg i forbindelse med den. Når storsamfunnet vedtar ting som går ut over enkeltmennesker, er det vanlig med erstatning. Tenk deg at det bygges en vei og huset ditt må rives, da får du erstatning for det, tenk da at staten sier at vi har ikke bevilget nok penger så du får bare 70% av taksten. Dette er virkeligheten for bonden. Staten har ikke bevilget nok penger til forebyggende tiltak, og da må bonden betale mellomlegget, eller i verste fall får han ikke noe. Dette er realiteten i dagens Norge, politikerne kan vedta saker som gir store ulemper for enkeltmennesker, uten å kompensere for dette. Det blir en helt annen situasjon enn å sammenligne med ordinære driftstilskudd. Eli Dørum og Kåre Kleiva gjør en kjempejobb som er til gode for alle bønder i samme situasjon.

Kari Grøneng, fylkessekretær,
Hedmark Bonde- og Småbrukarlag

Informasjon for alle, ja!

Under overskriften "Informasjonssamfunnet for alle" skriver Karin Andersen om internettsider som er lite tilgjengelige for svaksynte, bl.a. svært mange eldre. Falkeblikket fra ungdommen er hos mange etter hvert erstattet med behov for briller og lupe.
I en radioforretning nevnte jeg at bokstaver og tall på radioene var små og hadde dårlig kontrast til bakgrunnen. Ekspeditøren var enig og mente at de ansvarlige måtte være i attenårsalderen.
Men også mange unge ser mindre bra. Det er en meget stor del av det norske folk som har vanskelig for å lese små bokstaver mv, særlig når kontrasten mot bakgrunnen er svak.
For tiden prøver jeg å lese en rapport fra internett. Den er satt med bitteliten skrift. Den kan forstørres på skjermen, men da faller noe av teksten utenfor kanten. Den kan heller ikke skrives ut forstørret.
Men på tekstbehandleren (WORD) kan font og størrelse velges før utskrift. Men da blir annenhver linje kuttet (linjeskift) etter bare et par ord, så det blir et rotete tekstbilde. Jeg har spurt kyndige folk om hva slags hokuspokus som kan regulere teksten på skikkelig vis på et øyeblikk, men har ikke fått løst problemet. Har prøvd flere slags fonter og størrelser uten å bli fornøyd.
Det er også nokså ergerlig at navn og telefonnummer på mobiltelefonen markeres med kraftig blåfarge, som gjør teksten uleselig. Men andre navn
på listen kan leses (med briller)!
De med falkeblikk bør venne seg til å tenke på oss som ser samlinger av små bokstaver som en grøt. Bruk tydeligst mulige fonter og størrelser som flere kan lese! Husk god kontrast selv om "designet" ikke blir så elegant! Ditt eget syn blir kanskje også svekket etter noen tiår!
For å bedre leseligheten bør aviser, telefonprodusenter og
dataprogrammerere ansette noen personer med nedsatt syn.
Ole Danbolt d.e.

Nei til dyr i sirkus

Dyrevernloven forbyr å bruke dyr til underholdning, bl.a. for å beskytte dyr fra stress, og på grunn av den negative signaleffekten det gir om at dyr ikke har egenverdi. Likevel får sirkusene dispensasjon fra Mattilsynet (som håndterer dyrevern i Norge) til å bruke dyr, og mange foreldre vil ta med seg barna sine på Meranos show i Elverum for å se elefanter, hester og hunder.
Sirkusdyrene står store deler av døgnet i trange trailere, bur og oppstallingsrom, de fraktes land og strand rundt på svingete, dårlige veier, og treningen er brutal for å få dem til å underkaste seg totalt. Dyrene trenes til å gjøre "kunster" som er svært unaturlige for dem, som på sikt kan medføre slitasjeskader. Når sesongen her er over, fraktes de nedover Europa på nye show, og med enda dårligere dyrvernlovgivning til å beskytte dyrene. Landbruksdepartementets "Rådet for dyreetikk" har påpekt at elefanter i sirkus ofte fremviser stereotyp atferd, forårsaket av mangel på å få utøve naturlig atferd. Allikevel lar mange seg more av dyrene, Ja, til og med betaler ekstra for å fotografere barna sammen med en elefant i pausen. Til hvilken pris? Besøk dyrefrie sirkus, og lær barna at dyr ikke er underholdning, men har egne behov de trenger å få dekket.

Hege Rismoen

Grøss og gru for en dyrevernleder!

Hans Edv. Aamodt, som er leder av dyrevernnemnda i Elverum, har skrevet avisinnlegg med angrep på Ola Tronsmoen for at sistnevnte har forsvart en sauebonde i Trysil. "Grøss og gru fra en fårehyrde", skriver han.
Nå var nok Tronsmoens innlegg mer et forsvar for et innlegg fra meg enn for sauebonden, men det kan være det samme. Jeg synes det er flott med ytringer som den Hans Edv. Aamodt kommer med. Det viser hvor langt det kan være mellom teori og praksis. Aamodt beskriver en drømmesituasjon som mange ikke opplever i forhold til Mattilsynet, og han er ikke interessert i kritikernes erfaringer. Det forstår jeg godt, for da ville han få høre om kynisme og hensynsløshet og en framferd som på ingen måte passer inn i glansbildet.
Han framstår dermed som et lysende bevis på akkurat det som jeg har prøvd å påpeke, nemlig hvordan mangel på seriøsitet og mangel på respekt for andre mennesker preger deler av dette miljøet, og hvor farlig det er når man så til de grader ukritisk gjør knefall for Mattilsynet som det for eksempel Hans Edv. Aamodt tydeligvis gjør. Jeg sier: Grøss og gru!

Thorbjørn Bakken, Trysil