Leserinnlegg 14. oktober

Tilsvar på leserinnlegg fra Paul Granberg 4 oktober

Jeg registrerer at Paul Granberg er forferdet over kritikk av rovdyrpolitikken her i landet.
Spesielt ulv som jeg har sett ligger Paul Granberg nært til hjertet ved gjentatte innlegg både i Nationen og Østlendingen fra tidligere.
Vel nå skal vi se litt på ensidighet og løselig omgang med sannheten, benektelser og hva meninger og påstander betyr.
Her er litt informasjon som er svært enkel å finne dersom man vil:
Da Bjervall var intendant startet SNF (svenske naturvernforbundet) i 1971 «Prosjekt Varg». I sin informasjon skrev SNF: «Naturlig tilvekst av ulv i Sverige er ikke tenkbar. For å gjeninnføre en levedyktig ulvestamme gjenstår bare utsetting.» Som mest passende område ble angitt Vermland med omgivelser. Klas Hjelm uttalte i en senere situasjon at han gleder seg over at 1980-tallet ble «en fast ulvestamme med forplantning på nytt etablert i landet.» Hva mener Paul Granberg ordet «etablert» betyr ? Tryllet frem , naturlig spredning via ferga mellom Sverige og baltikum eller en massiv ulvevandring sørøstover ? I 1981 ble det rapportert om EN ulv i sverige. Noen år senere, 22/3 2000 ble det rapportert om ca 90 ulver i Norge - Sverige.
Legg merke til at 1981 ble det rapportert om EN ulv og senere på 80 tallet var det plutselig dukket opp en fast ulvestamme til glede for Klas Hjelm. Det er i utgangspunktet fantastisk at EN ulv kan formere seg men ennå mer fantastisk er hvor raskt bestanden plutselig begynte å vokse og hvordan det henger sammen med tidligere uttalelser fra enkelte organisasjoner.
Ulven er også en av de fremste spredere av Rabies og dvergbendelorm (Ved ekinokokkose hos mennesker forårsaket av E. granulosus dannes det store, væskefylte hulrom, og for E. multilocularis svulstlignende prosesser ulike steder i kroppen der larvene utvikler seg. I alvorlige tilfeller kan hjerne eller lever affiseres. Dødeligheten kan være høy for E. multilocularis )
Det er funnet flere tilfeller av dvergbendelorm hos ulv i Finland, der vår østlandsulv angivelig skal komme fra. Selvsagt er Rabies også en sykdom som forekommer på disse stedene og vi har vert forskånet for i Norge og Sverige.
Larver fra dvergbendelorm er ikke synlig og kan godt sitte på både sopp og bær som vi høster.
Vi snakker altså ikke her kun om redsel hos enkelte for å møte en kraftig økt rovdyrstamme men vi snakker også om spredning av alvorlige, dødelige sykdommer.
Vi snakker videre om 26 barn i 1944-52 som ble drept av ulv i Kirov-distriktet og to kvinner i Postavskij 1980, at USA-forskeren Mech har innrømmet at i India ble mange barn drept i 1996, biologen Tricia Wyman i Canada i 1996. Og at det finnes mange vel utredete rapporter om skadede personer etter 1967, og om 100-tall ulvedrepte i eldre tid.
Ulven har en viss grad av redsel for menn, mindre for kvinner og ingen for barn.
Dersom den naturlige tilgangen på mat for en økende ulvestamme minker er det naturlig for ulven å søke mat i bebygde områder.
Allerede har vi sett flere tilfeller der ulven har vert helt inne på tunet og drept hunder som har stått i bånd.
Redsel for mennesker anser jeg dermed svært liten hos de aktuelle individene.
Jeg forventer selvsagt at Paul Granberg vil avvise dette som det gjentatte ganger før har blitt gjort.
Men til å latterliggjøre folkets motvilje og frykt for sitt liv og eksistens, kalle andre for ekstremister og useriøse har blitt et varemerke for enkelte organisasjoner.
La oss ta vare på naturen og våre dyr. La oss slippe å finne hunden vår drept på tunet eller, som enkelte andre steder med en stor ulvestamme, ha 2 meter høyt gjerde rundt barnehagen.
Vennlig hilsen
Bjørnar Steine

Er trygghet fortsatt interessant?

Assosierer vi trygghet med noe tafatt og uproduktivt, feigt og kjedelig? I så fall, bør det ropes varsko, skriver professor Finn Skårderud. Han var en gang bedt om å si noe om betingelser for bedre arbeidsliv og mindre sykefravær. Skårderud er opptatt av hva som er «trygt nok».
Trygghet er en personlig egenskap vi eier ut fra erfaringer, livssituasjon, f eks oppvekst. Ikke minst berører trygghet hvordan vi organiserer arbeidet. Han hevder at trygghet er en vital størrelse i vår samlete utmattelsesproduksjon. Noen mener kaos før eller senere vil føre til en ny orden/struktur. Som psykiater møter Skårderud mye kaos, i sjeler, familieliv og hverdager. Hans absolutte holdning at kaos er oppskrytt. Han refererer Sennett; på let etter ordenes betydning i moderne arbeidsliv, og tar for seg «gode ord» og «dårlige ord». I omtale av arbeidsliv, liker vi ikke «rutine», fordi det stinker av ikke-dynamikk, derimot er det store honnørordet «fleksibilitet». Slike ord er ideologiske uttrykk for dreiningen mot kvalitet, fleksibilitet og individualisering, vekk fra industriproduksjonens organisering omkring kvantitet, standardisering og kollektiv der veteraner oppsto og fikk gullur etter mange år på samme arbeidsplass. Om en ung person i dag henvendte seg til en bedrift og entusiastisk ytret at vedkommende ville arbeide der lenge nok til å få gullur, ville mange tenke denne var halvsprø, skriver Skårderud. Omorganisering, omtalt som ideologi, er et behov i en aggressiv kapitalisme, og endring skjer mest for endringens skyld. Et symbolsk ritual vel så mye som et organisatorisk behov, en uro satt i system, hevder Skårderud.
I ny kapitalisme er en av de største utfordringene av psykologisk karakter. 1) Noen passer aldeles utmerket, de som er så mentalt solide at de mestrer og nyter fleksibelt liv, -vinnerne. 2) De som ikke mestrer, faller fra, men sier fra. De finner andre steder, f eks roligere deler av arbeidslivet, eller trygdebudsjett. 3) En tredje gruppe er problematisk interessant, de som tilsynelatende mestrer, «de flinke». Selvfølelse bekreftes via prestasjon. Disse vil møte plagsomme utfordringer når de i et fleksibelt arbeidsliv skal konstruere seg selv om og om igjen, og å forholde seg til mye, kan føre til tomhetsfølelse og depresjon.
Aps politikk, ideologi med verdien i fellesskapet, får en klar mening og innhold i Skårderuds faglige og konkrete utsagn. Dette er også hovedskillet fra høyrepartiers ideologi og politikk med fokus på egen person, og et arbeidsmarked og omorganisering pga. at pris er deres verdifaktor. Kapital er et kunstig og bedragersk mål og middel for å finne trygghet, lykke og kjærlighet, og blir synlig i samfunnsfrustrasjoner blant rike, der ikke ekte lengsel eller drømmer blir ekte drivkraft. Ekte, godt fellesskap inkluderer alle andre, oppfyller grunnleggende behov, er verdi som binder oss til «vi/oss»-perspektiv. Med fellesskap og respekt til stede, øker ikke sykefravær og frafall i videregående skole, da blir folk sett og støttet. Forskjellen i politikk mellom høyre og venstre siden er f eks at mange som stemmer Frp garantert får trangere økonomi hvis Frp kommer til makta. Dette gjelder bl a alenemødre, kronisk syke og trygdemottakere, som Ap, arbeidsmiljølov og LO står bak og skaper trygghet for, via ordninger og lov som regulerer ordningene, noe Frp har programfestet å fjerne.

Gunn Marit Nilsen, Ap
Fylkestingsrepr,
varaordfører i Våler

Ny ungdomsgaranti

LOs Ungdomsutvalg i Hedmark er glad for regjeringens tiltaksgaranti, som skal sikre et tilbud om arbeidsmarkedstiltak for 20-24 åringer som har vært sammenhengende ledige i seks måneder eller mer. Dette kommer i tillegg til den eksisterende ungdomsgarantien som innebærer at ungdom under 20 år, som er uten jobb eller skoleplass, skal tilbys arbeidsmarkedstiltak. Regjeringen vil også videreføre oppfølgingsgarantien for unge arbeidssøkere i alderen 20-24 år, som skal motivere til aktiv jobbsøking og egenaktivitet for de som har vært ledige i tre måneder.
LOs Ungdomsutvalg i Hedmark er fornøyd med tiltaket, men i tillegg skulle vi ønske at garantien gikk litt lenger og inneholdt rett til utdanning og kompetansegivende tiltak, som har vært en del av de kravene ungdommen i LO har stilt, og da med fagforbundets ungdom i spissen. Vi skulle også ønske at tiltaksgarantien kunne slå inn på et tidligere tidspunkt enn etter 6 mnd, da kanskje allerede etter 3. Dette vil LOs ungdomsutvalg i Hedmark jobbe videre for, mot den sittende regjering. En regjering som LOs ungdomsutvalg føler er lydhør overfor LOs ungdommer, noe som den nye tiltaksgarantien vitner om.
LOs Ungdomsutvalg i Hedmark
v/
Helene H. Skeibrok (leder) og Svein Olav Lium (sekretær)

Fordeling

Våre sinn er sammensatt
men ulike som dag og natt
noen ønsker andre godt
om de selve har det smått.

Det er mange som har fått midler,
så de lever godt
men som ønsker enda mer
av disse blir det fler og fler.

Vi har ikke bruk for penger
til no mer en det vi trenger
men slik er det få som tenker
før til bordet de seg benker.

Sten Ansethmoen

Elgjakt

Når hunden finner elgen
så skyter vi den i helgen.
Vi har hunden i et bånd
det har vi i vår hånd
Vi har også en løshund,
og den går løs i skogen en stund.
Hunden finner elgspor
og den etter elgen fòr!
Plutselig hører vi en kjempehøy los.
Troja fant en elg – i kveld blir det kos!

Kaja Elgåen 4. kl.

Dikt om elgjakt
Hver høst går jeg ut i det grønne.
-Jeg skal jo på elgjakt, DET må du da skjønne!
Noen jegere sitter på post på rekke
for at de et stort område kan dekke.
Andre jegere driver elgen dit posten er,
så håper vi de skyter elgen der.
-Og da er det bare å vente på slakt!
Denne jaktformen kalles drivjakt.

Tina Mari Røsten, 4.kl.

Smygjakt på elg

Jegeren smyger seg innpå elgen,
der han vanligvis står og går i helgen.
Elgen både lukter og hører godt,
så det kan bli vanskelig å få på'n ett skått!
Selve smygingen foregår om dagen, da det er lyst og litt skumt.
For om natten er det mørkt og veldig dumt
at elgen deg veldig lett ser,
men du ikke elgen kan finne mer!
Da stikker den lett,
borte, rett og slett!
Elgjakt er den mørke års-tids trøst!
Jeg gleder meg allerede til neste høst!

Bendik Elias Danielsen, 7. kl.