Leserinnlegg 2. november 2007

Trist holdning hos mange bilister

Lørdag formiddag 27.10 forsvant vår Gordonsetter Enya under jakt på Femundsåsen.
Vi søkte etter henne hele lørdag og søndag, men fant henne ikke.
Mandag morgen fikk vi en trist telefon om at hun var funnet påkjørt og drept ca.300meter nord for Buvika.
Bilfører som har kjørt på henne MÅ ha merket dette og bare kjørt videre uten å engang ta seg tid til å flytte henne fra vegen eller ringe eierne.
Dette er straffbart!!!
Ulykker som dette kan skje og er trist for både bilfører og eier men man har meldeplikt.
Etter alt å dømme har flere bilister bare kjørt forbi uten å melde fra til oss.
Hunden var godt merket med navn, tlf. nummer og et godt synlig markeringsdekken.
Det er forferdelig trist at holdningen til mange bilister er slik.
Vi vil med dette ihvertfall takke dere som tilslutt ringte oss opp og ga beskjed om hva som hadde skjedd.
En spesiell takk til deg som flyttet Enya og ventet der til hun ble hentet.

Tom Ingebrigtsen og Line Børresen

Debatt-innstramming i Aftenposten

Denne saka er eit svar på debatt og kronikkredaktør Knut Olav Åmås sitt utfall mot lokalaviser. Svaret eg sende vart ikkje teke inn, trass i at det vart sagt at det truleg let seg gjere. Berre det å kunne ha ein flora av aviser å senda eit innlegg til når Aftenposten nektar å ta det inn, viser kor viktig det er med eit mangfald av aviser. For det er ikkje slik ein kan få inntrykk av, at Aftenposten er vorten ei åpnare avis etter at Knut Olav Åmås er vorten debattredaktør. Ser ein vekk frå dei nyliberale, har Aftenposten i dag ei meir restriktiv linje når det gjeld å ta inn innlegg enn tidlegare. Det gjeld serleg motinnlegg mot usaklege påstandar sett fram av journalistar og ei lita kjerne meiningsleverandørar. Denne utviklinga står i sterk kontrast til stoda då eg var tilsett der, under den legendariske sjefredaktøren Egil Sundar. Sjølv om han av nyliberalistar og den urbane venstresida vart skulda for å vere svært so styrande, ville han i dag vorte skulda av underredaktørane for å sleppe altfor mange meiningar til i spaltene.

Arve M. Bakken

Du dame som var utenfor KIWI vestsiden i Trysil torsdag 1.nov
Du hadde langt småkrøllete hår og kjørte en liten blå bil som det sto reklame for Trysil Bil på. Ikke nok med at du nesten parkerte oppå bilen min (en eldre rød opel vectra) men når du kom tilbake slengte du bare døra på bilen din inn i siden på min. Du tenkte vel at siden min bil var så gammel så var det vel ikke så farlig. Fy flate for en arroganse! Jeg hadde tenkt å ta kontakt for å høre hva dette var for slags oppførsel men jeg gidder ikke å kaste bort tiden min. Men tenk på det til senere.

Bjørn Agnar Karlsmoen

Rovdyrpolitikk og levande landbruk

I Noreg er vi opptekne av å oppretthalde eit levande og variert landbruk over hele landet. Dessverre er det mange bønder i store område i Noreg som slit på grunn av rovdyr.
Nordisk Råd har behandla forslag om forvaltning av store rovdyr ein rekke gonger berre etter år 2000. Finland, Sverige og Noreg har hatt forslagsstillarar frå alle politiske parti. Men det er min påstand, at behandlinga alltid har vore på rovdyra sine premissar.
Alle nordiske land har skreve under på Bern-konvensjonen. Sverige og Finland er i tillegg EU-medlemmer og er forplikta av avtalar der.
Nettopp i dette arbeidet er det viktig å styrkje samarbeidet på tvers av landegrensene, slik at forvaltninga skjer i større forståing med våre nordiske granneland.
La det vere heilt klinkande klart. Vi skal ha berekraftige bestander i Norden av dei fire store rovdyrartane bjørn, ulv, jerv gaupe og kongeørn, men vi må sørgje for effektivt uttak av skadedyr og iverksetje felling når rovdyr utviklar trugande atferd ved gjenteken oppsøkjing i bolig- og beiteområde.
Det er eit paradoks for oss alle, at folk som bur i dei berørte områda, lev i frykt 365 dagar i året. Barn er avhengige av å bli køyrde både til skole og til vener, og folk i disse områda føler at ingen tek dei på alvor.
Det gamle slagordet om by og land hand i hand er på veg til å få eit anna innhald. No er det by og land, mann mot mann.
Mange sluttar i landbruket
I Noreg har vi enorme område utmark og fjellbeiter, som er utmerka til økologisk produksjon. Men med store rovdyrtap, for nokon over 50%, seier det seg sjølv at mange sluttar. Makabre syn av dyr ein er glad i, og erstatningsprosedyrar som er svært vanskelege. Arbeidsmarknaden skrik etter folk, og økonomien i landbruket kan heller ikkje samanliknast med anna arbeid. Kombinasjonsbonden blir borte.
No sluttar dei. Kvar dag går 8 bønder ut av næringa. Importen av sauekjøtt, som vi for få år sidan hadde nok av sjølv, blir i år på 20 000 tonn. Importen kjem i det alt vesentlege frå New-Zealand – eg seier berre klimautslipp. I Noreg er vi på veg nedover med matproduksjonen. Vi er rike og kjøper mat frå andre land, der svolten gneg. Det gir dei store multinasjonale mellomledd-selskapa, som ofte står bak, meir pengar i kassa. Resultatet er alarmerande. Bygdene blir tømde for dyr, landskapet gror att, og vi betalar folk pengar for å ryddja krattskog.
Folk flest forstår ikkje kva vi politikarar held på med.
Ein samstemt nordisk forvaltning der berekraftige rovdyrstammer er målet, ut frå å ha ulike målsettingar med land- og distriktspolitikken, bør kanskje ta litt lengre tid enn planane så langt. Eg er glad for at dei berørte komitéane i Nordisk Råd er 100% samde om at òg i denne vanskelige saka skal vi freiste å finne fornuftige nordiske løysningar på.
Rovdyrforvaltning er kontroversielt og vanskeleg, og det vil ta tid å kome fram til politiske vedtak med Sverige og Finland.
Soria Moria-perioden vil nok bli avslutta før ein eventuell ny rovdyrpolitikk er på plass. Eg ynskjer meg ein felles forvaltning i Norden, der vi får betre målingar av bestanden. Der vi får betre oversikt over talet på dyr og der vi er meir samstemde om uttak av skadedyr. Og ikkje minst – der vi er samde om ein måte å telje grensedyr på.
I respekt for matprodusentar, folk på bygda og rovdyra, bør alle lytte til alle. Folk må ha eit eigarforhold. Det kan ikkje berre vere sterke leiarar i einsidige organisasjonar som brukar glesbygda til rekreasjon, som har alt vett og forstand. Eg trur det er rimeleg likt fordelt, men sunn fornuft er nok litt forskjellig.
I desember skal Nordisk Råd drøfte denne saka i eit møte med representantar frå bondeorganisasjoner, verneinteresser, Sametinget og Bern-konvensjonen, og i januar skal Nordisk Råd ha drøftingar med miljø- og landbruksministrane i dei nordiske landa.

Stortingsrepresentant Sigrun Eng, Ap, Næringskomitéen