SNUOPERASJON: Carl I. Hagen har tidligere skjelt ut SV for å ville gjøre noe med stortingspensjonene, og nekter sjøl nå å innrømme at han tok feil, mener Karin Andersen.Foto:SCANPIX
Leserinnlegg 2. september
Stortingspensjoner og ærlighet
Saken om Stortingets og regjeringens gode pensjonsordninger vekker stor harme, og det forstår jeg godt. Det er rett og slett ikke akseptabelt at vi som er folkevalgte mener de ordningene vi vedtar skal gjelde andre, ikke gode nok for oss selv, hvis vi mister jobben eller går av med pensjon.
Nå ser visst alle partier at dette er skandaløst, men før var det bare SV som ville forandre dette og fremmet forslag om det som ble nedstemt. I 2000 fremmet vi forslag om at det foretas endringer av pensjonsordningene til stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmene, slik at de samsvarer mer med vanlige pensjonsregler, blant annet slik at årlig regulering av pensjon følger grunnbeløpet i folketrygden. Da var Carl I Hagen stolt over å motstå presset fra SV og beskyldte oss for å være populistiske, og han mente det ikke var noen grunn til å ha dårlig samvittighet for at våre ordninger er bedre enn for folk flest. Høyre mente også SV drev med "rå populisme" og stemte i mot alle forslag om å endre reglene som SV kom med fra 2000 og utover. For eksempel forslag om å fjerne 75 års regelen. Det er den som gjør at en kan ha rett til pensjon lenge før en fyller 65. Og de visste nok hva de gjorde, men de brød seg ikke om det, for det var ikke i medias søkelys.
SV har også gått i mot flere av lønnsøkningene og hovedgrunnen har vært at våre lønnsøkninger slår direkte inn i vår pensjon og øker den tilsvarende. Slik er det ikke for andre som enten følger økning i G eller det lønnstrinnet en hadde når en gikk av med pensjon. Heller ikke dette har noen andre ment var viktig eller nødvendig å fjerne.
Nå kommer reglene for en dag, og alle ser at dette ikke tåler dagens lys. Da hadde det vært bra om de som har forsvart den gullkantede pensjonen hadde vært så ærlige at de kunne innrømme at de tok feil. Men både Hagen og Foss mener visst at de gjorde rett da, men nå derimot er visst saken helt annerledes. Var det noen som snakket om populisme?
Spørsmålet gjelder om det er galt å vedta gode ordninger for seg selv og strengere ordninger for andre. Det er ikke forskjelling fra år til år, og det er et spørsmål om holdning og verdisyn. SV har ment dette uansett om det står om det i VG eller ikke.
Hva mener egentlig Frp, Høyre og de andre om dette prinsippet?
Jeg er sint og fortvilet, for saken rammer tilliten til alle politikere og til Stortinget. Og jeg skal villig innrømme at selv om vi i SV fremmet forslag om å endre ordningen, fremmet vi ikke forslag om å få en ekstern kontroll og administrering av ordningene, som hadde vært det rette og som kanskje ville ha gjort at noen av de sakene vi har sett, kunne vært unngått. Det burde vi gjort, og det er jeg veldig lei for.
Så mener jeg at de partier som før har forsvart disse særordningene bør beklage at de ikke før har sett det urettferdige og uakseptable i at politikere bevilger seg selv goder andre bare kan drømme om og være ærlige på det, eller stå for at de mener vi som politikere skal ha bedre vilkår enn folk flest.
Karin Andersen
Stortingsrepresentant SV
leder av stortingets arbeids- og sosialkomite
Dyretragedie i Hemsjøen
Vi er noen hytteeiere ved Hemsjøen i Åmot kommune, Åsta Øst, som har har oppdaget noen fiskenett som har lagt i sjøen i lengre tid.
Den eller de som har lagt ut nettene er ganske ubetenksomme. Skjønner heller ikke at noen kan sette ut fiskenett og bare la dem bli liggende i sjøen uten å se om dem i det hele tatt. Vi som observerte disse nettene lurte på hva vi skulle gjøre med det, de kunne bare ikke bli liggende der ute i sjøen. Lørdagskvelden den 23.08. sa jeg til kona mi at vi får ro ut for å undersøke eller se på fiskenettene. Det som møtte oss var et tragisk syn, og veldig illeluktende. For det første var sundet bak øya i Hemsjøen stengt av et virvar av nett både på kryss og tvers. Da vi så noe som fløt i vannskorpa, bestemte jeg meg for å ta inn nettene der og da. De måtte bare opp av sjøen. Fruen holdt styr på båten, mens jeg dro inn. Etter som jeg halte inn, ble stanken av råttent verre og verre. Den første fangsten var en halvråtten stokkand som fløt i vannskorpa med nettet rundt beina, den fikk nok en smertefull og tragisk død. Flere ender fulgte, de hadde satt seg fast under dykking, hva slags ender det var, vet jeg ikke. De var ugjenkjennelige.
Tror ikke en alene kan ha satt ut disse nettene, godt satt de også. Er det dette vi kaller faunakriminalitet?
For å gjøre fiskeren oppmerksom på det, så var det ei gjedde og en åbbor i nettet også, gått i oppløsning de og, eller var det ferdig fisket rakfisk dere skulle ha?
Selv ble jeg gjennomvåt av operasjonen. Klærne mine gikk i søpla, holdt bare ikke ut stanken hverken kona eller jeg.
Håper de som har gjort dette leser stykket og tenker over hva de har gjort, det var trist å se. De to fiskene var så, men flere ender, det var veldig tragisk. Vi har et rikt fugleliv ved sjøen, og vi håper på å ha det i framtiden også. Utilgivelig toskeskap og dumhet.
Nettene kan fåes tilbake i oppskåret tilstand, da vi måtte skjære løs endene og få fjernet dem fra sjøen.
Dette har jeg skrevet i samsvar med flere som også håper at det ikke skjer igjen.
For brukere av Hemsjøen Bjørn Vidar og Toril Elise Granlund
Flisa i våre hjerter
Hele tida hører vi en masse om den dårlige økonomien som preger Solørbygdene. Noe nytt er jo ikke dette. "Sørfylket" har i flere mannsaldre kommet dårligst ut i Hedmark økonomisk, uvisst av hvilke grunner. Hvorfor? Kan noen gi et riktig svar på det.
Hva Åsnes kommune angår, har Flisa og drømmen om stedet som " Solørbyen "vært noe skattebetalerne her har lagt mest penger i.
Utkanta i den forholdsvis store bygda vi fikk etter sammenslåinga med Hof kommune, kommer på så og si alle felt innerst i bakevja. Her er kommunens mange politikere ute på en meget farlig vei, som ganske sikkert om noen år vil vise sterke tilbakeslag for en god del politiske retninger i vår rike partiflora. Det murres ikke så rent lite blandt folket (velgerne) over den store Flisadominansen på det økonomiske felt. Så rent for lite blir det støttet opp om i bygdas mange kretser, men på Flisa går det aller meste gjennom med hjelp av kommunale midler.
Bjørn Frang
Vi er alle enkeltmennesker
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen har kommet med et svar på mitt tidligere innlegg om våre holdninger til medmennesker.
Amundsen kaller innlegget mitt "Bomskudd fra Ap". Jeg har på ingen måte "skutt" på noen partier, men Amundsens svar bærer preg av at han personlig føler seg truffet av mine spørsmål.
Jeg har altså ikke nevnt innvandringspolitikken til et eneste parti, men jeg har reist spørsmål om våre holdninger til medmennesker.
Når Amundsen tar seg bryet med å svare meg, burde han i det minste også ha svart på det jeg stiller spørsmål om. Dette står fortsatt ubesvart.
Nå vil sikkert Amundsen og andre mene at min særlige interesse for dette har sammenheng med at jeg selv har innvandrere i nær familie.
Ja, jeg og mange andre som har innvandrere i familien, tenker mye på hva framtida vil bringe våre barn. Derfor vil jeg igjen henstille til alle om å behandle våre innvandrere som enkeltmennesker og ikke som en plagsom gruppe personer som vi helst skulle ha vært forskånet fra å ha i vår nærhet.
Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen (Ap)
Stopp bjørnejakten
1. september åpnet den norske lisensjakten på bjørn, som varer frem til 15. oktober. Torsdag i forrige uke la Direktoratet for naturforvaltning frem kvotene som åpner for felling av to bjørner i Hedmark, fire bjørner i Trøndelag og Møre og Romsdal, en bjørn i Nordland og fem bjørner i Troms og Finnmark. Oppland fylke har ikke ynglemål, og har derfor på egenhånd tillatt fire fellinger av bjørn. Dermed kan totalt seksten bjørner bli skutt under lisensjakten, i tillegg til de ti bjørnene som allerede er skutt så langt i år.
Bjørn har i Norge status som sterkt truet, og de siste årene har det vært tre til seks årlige ynglinger av bjørn i Norge, mens bestandsmålet er femten. Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn i sitt vedtak at ingen av regionene har oppnådd bestandsmålet. Da er det uforståelig at direktoratet likevel åpner opp for så omfattende jakt. Miljøpartiet De Grønne ber derfor miljøvernminister Erik Solheim om å stoppe lisensjakten, for Direktoratet for naturforvaltning har innvilget fellingskvoter som tydelig undergraver målet om en levedyktig bjørnestamme i Norge.
Miljøpartiet De Grønne mener alle arter har sin økologiske verdi, også dem noen betrakter som "skadedyr", som bjørn. Akkurat som vi må tilpasse oss klimaet her i landet, må vi også finne oss i å tilpasse oss faunaen. Eiere av beitedyr må ta hensyn til så vel rovdyr som giftige planter, parasitter, bergsprekker og myr, og dyr på utmarksbeite må ha jevnlig tilsyn. De aller fleste sauer som dør på beite, dør av helt andre årsaker enn rovdyr.
Vi trenger en ny rovdyrpolitikk i Norge, og årets lisensjakt øker behovet for nytenkning. Lisensjakten trenger dog ikke å bli en katastrofe: I 2007 ble det åpnet for felling av femten bjørner, men ikke flere enn fire bjørner ble felt. Det gir håp om at de fleste bjørnene fortsatt er i live ved jaktens slutt 15. oktober, selv om miljøvernministeren skulle forholde seg fortsatt passiv.
Sondre Båtstrand
talsperson Miljøpartiet De Grønne
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.