Leserinnlegg 20. september 2007

Revmatikere

marsjerer
Revmatikere i Hedmark har gjennomført en marsjstafett gjennom fylket, og samlet inn penger til forskning på medisiner som kan bedre revmatikernes livskvalitet og arbeidskraft. Det er et kjempeflott tiltak. Det bør være en utfordring til mange andre om å gjøre en innsats for å skaffe midler til det samme formålet. En skal være klar over at de menneskene som er virkelig hardt rammet av revmatisme, de marsjerer ikke. De går ikke engang over kjøkkengulvet. De greier ikke å åpne melkekartongen eller medisinemballasjen uten hjelpemiddel. De sitter i en stol, eller ligger på sjukehus og får morfin mot smerter – eller kanskje opereres igjen og igjen og igjen. Forskningen har gitt gode resultater. I den ligger håpet.
Thorbjørn Bakken

Ulvens hjemreise
Ulvens framferd er godt dokumentert etter sommerens herjinger, småviltjakta har startet med bruk av løshund og den første hunden er allerede tatt av ulv, og det blir helt sikkert ikke den siste i år.
Hvor lenge skal vi sitte på gjerdet og se at vår livsglede med jakt og utmarksnæring, i stor grad, er redusert til et minimum, på grunn av ulv?
Det var en artikkel i Østlendingen 18.09., om at det burde blitt et folkeopprør mot den norske rovviltpolitikken. Det opprøret har allerede pågått en stund på grasrota, men de bestemmende myndigheter har ikke fulgt med utenfor kontorvinduet sitt. Vi får håpe stortingsrepresentant Gundersen når fram med sitt budskap i nær framtid.
Slik dagens situasjon er blitt, så har vi ikke tid til å vente lenger, elgjakta står for tur om få dager, og et stort antall hunder blir sluppet løs, og dessverre vil ikke alle komme levende hjem, til trøst og til glede, så kan vi utover høsten bokstavelig talt si at: "Ulven kom for å bli".
Skitt jakt!
Vidar Helgesen

Openheit i Folldal

Folldal Eiendom A/S er eit 100prosent kommunalt aksjeselskap. Meiner styret, med ordførar Eva Tørhaug i leiinga, at vi som innbyggjarar i Folldal ikkje har krav på å få sjå rekneskapen frå dei siste åra? Du er da vel ordførar for oss alle? Kva har døkk å vinne på dette hemmeleghaldet? Openheit i alle ledd, og på alle plan, er da demokratiet vi alle skal trå etter?
Ola Garmager
Listekandidat Sp siste valg

"Glåmdalen"

Propagandamessig sett var "Glåmdalen" en meget bra avis for Pensjonistpartiet og Høyre med sine gode framganger ved høstens kommunevalg. Ingen fikk vel mer spalteplass enn ordførerkandidat, Hans D. Bakke, fra Pensjonistpartiet i Åsnes og høyretoppen Gunnar Adolf Gundersen og Pernille Egeberg i vårt distrikt. Så lenge Høyre har Glåmdalen til å ty til med sine meninger trengs det ikke noe fylkesorgan for partiet.
Når det gjelder oss som står aller ytterst til venstre var pressedekningen minimal, vi som alltid har abonnert på Glåmdalen og avisa har vært gjest og diskusjonstema ved kjøkkenborda i småbrukerbygdene helt siden den noen år var organ for kommunistpartiet i fylket vårt.
Bjørn Frang

Tullprat fra Tormod Vaaland Burkey
Nevnte herre hadde en hele 772 ord lang artikkel med overskriften, Rovdyrene truer ikke biomangfoldet. Det er utrolig at det går an å pakke så mye forskersvada inn i en artikkel som egentlig koker ned til. Vekk med bøndene og inn med rovdyrene. Floskler som: "For det første gjør ikke rovdyrene noen "innhogg"i husdyrbestandene. Det er bøndenes makelighet som er skyld i at setrene ikke lengre er i bruk." Og et høydepunkt om sau:"Men slipper dem fritt ut i utmark, spredt over stokk og stein, hvor de ikke gjør annet enn skade. Ikke engang naturreservater og nasjonalparker klarer man og holde husdyrene unna." Sitat slutt.
I Danmark derimot bruker de beitedyr for å holde det biologiske mangfoldet ved like i naturreservater. Han er også sint på skogbruket, sitat:" Takket være skogsdriften slik den har fått lov å drive, vil det gå flere hundre år før noen i Norge får oppleve ordentlig skog igjen": Han avslutter med nok et høydepunkt: " Rovdyrhatere bør slutte å late som om de bryr seg om det biologiske mangfoldet her til lands. Det er lett gjennomskuelig og patetisk." Sitat slutt. Denne artikkelen skulle liksom være et svar til leder av Hedemark Senterungdom angående rødlistete planter som var truet av gjengroing. Jeg tenkte at hva er det som egentlig gjemmer seg bak underskfiten Tormod Vaaland Burkey. Jo han er bosatt på Snarøya i Oslo. Et typisk beitedistrikt med store rovdyrskader på bufe. Han er Dr. Philos i økologi og populasjonsdynamikk. Han er ansatt som økolog i Veritas. Har tidligere jobbet med miljøspørsmål i FN. Har vært innom Verdensbanken og selvfølgelig i Direktoratet for Naturforvaltning. Det er jo meget viktig for slike å arbeide innenfra og ut, og skape linker de kan påvirke senere. Han er også medlem av miljøpolitisk avdeling i Akershus SV. Men rosinen i pølsa. Han er styremedlem i Foreningen Våre Rovdyr! Derfor kom nok denne artikkelen i Østlendingen av to grunner. Svar til leder av Hedmark Senterungdom og et annet styremedlem av samme forening som bor i østagrenda i Rendalen. Denne artikkelen kom først på trykk i Nationen 050907. Det kan vel på grunn av denne artikkelen være på sin rett og vise til en annen artikkel han har skrevet før, med tittelen Sauebønder eller rovdyr? denne starter slik:" Det er på høy tid at sauebøndene begynner å gå litt stillere i dørene. Det er vi som holder sauebøndene i kosten, ved tilskudd over statsbudsjettet. Vi kan fort komme til at vi heller vil ha en levedyktig ulvestamme enn en masse sau i skog og mark, og sure bønder på listen av overføringer fra staten. Det er slett ikke sikkert vi vil være villige til å fortsette de store utbetalingene til bøndene hvis de ikke gir seg med dette skriket og skrålet hver gang det blir sett en ulv på norsk side av grensen" sitat slutt. Han avslutter med:" Hvor mange av oss er det som har fått gleden av å se et stort rovdyr ute i naturen? Ikke mange. det skyldes selvfølgelig at det er så få av dem igjen. Hvem er det som har skylden for det? De bør gå litt stillere i dørene." Sitat slutt Han påstår her at sau gjør skade i naturen, og at det er bønder som er skyld i, at da hans artikkel ble trykt, var 29 ulver drept etter totalfredningen tråtte i kraft. Dert kan være vanskelig å tolke hvem han mener med vi.
Er det SV, eller er det fra foreningen han er styremedlem i. : Ingen av disse vet vi er for beiterett og dyr utagjerds. Men er det de som bestemmer hva bønder får i statsstøtte? Jeg trodde det var flere på Stortinget og en kan vel ikke med hånden på hjertet mene at disse grupperingene på noen måte er i flertall. De kan like godt gå ut midt i vinternatta knytte neven og stappe den ned i bukselommen igjen og gå inn i varmen. Det er i hvert fall ikke folk som Tormod Vaaland Burkey som dyrker mat til mange. Det må andre til for at slike skal overleve. Sarkastiske og fulle av meninger er de. Men hvem er mest patetiske og gjennomskuelige? Men vi lar oss ikke håne av folk som ikke har prøvd på kroppen hva dette rovdyrtrykket vil si.Dr.philos. er vel en fin tittel. Jeg har en jeg også etter å ha drevet med ku i 30 år Jeg er såkalt Can. Jur! Den ble det i hvert fall mat av!

Torkild Skau,
Rotlia, 2335 Stange

Kapitalistenes blåmandag i Våler

Det var et gledelig og utmerket valg for Ap i Våler. Dette takket være årvåkne arbeidsfolk og de LO-organiserte i Våler. Kapitalistenes nederlag var et faktum! Kapitalistenes nederlag kan ikke være annet Ivar Krekviks (Sp) angrep på sine kollegaer på en arrogant måte. Det vil si at Ivar Krekvik må belage seg på en ørkevandring i fire år framover, og det sammen med Gaug fra Frp. Det er tragisk at SV som er et sosialistisk parti ikke kunne være mer tydelig og klar i sin politikk. Så da er det tydelig at Elisabeth Sandbakk (SV) ikke vet hvilken politisk fløy hun tilhører. Nå må Elisabeth Sandbakk sitte på en krakk i den ene enden av ørkenen, og vente på at Krekvik og gaup skal dukke opp. Heldigvis så forsto arbeidsfolk faren og stemte på Ap og ordfører Konterud. "Dette hjem vårt dyreste eie. Her er slekten i hundrer av år gjennom hverdagens trofaste virke ryddet grunnen for arbeidets kår. Her har fedrene strevet og kjempet for en framtid som nå er blitt vår". Lykke til med seieren Ap og fortsett med det gode arbeidet.

Johan Skipperstøen