Leserinnlegg 23. september 2007

Hubredsaken

Jeg leser med stor interesse og ikke spesielt stor undring Hans Diesets innlegg om Hubredsaken i Østlendingen. Jeg har fulgt saken lenge, kjenner dokumenter, vet hva varsler Håkon Hubred er blitt utsatt for av sin arbeidsgiver. Jeg har lest brev med en arroganse og vilje til å tråkke på Hubred signert bl.a, Dieset, som burde vært massekopiert og hengt opp til skrekk og advarsel for hvordan mennesker ikke skal personalpolitisk behandles. Jeg er på denne bakgrunn ikke overrasket over at saksbehandler Dieset fremstår snarere som aktor enn som saksbehandler. Jeg gleder meg over at Dieset avklær seg selv som han gjør, her kan vi spore tegn på åpenhet om vi vil legge en vennlig tolkning til grunn.
Men det er ikke åpenhet Dieset etterlyser, det er snarere byråkratens og byråkratiets ønsker om å få jobbe i fred, se til at sjenerende lys ikke kastes over deres egne saksdefinisjoner og fremgangsmåter.
Hubredsaken er komplisert skriver Dieset. Det mest kompliserende og forstyrrende ifølge mannen er, at saken er blitt prosedert i det åpne rom, og om mulig enda verre, noen politikere har tatt den opp og deltatt aktivt i den offentlige debatt. De har bidradd til feil konklusjoner, Dieset definert.
Jeg takker og bukker, Dieset. Jeg takker for at du dokumenterer ditt mishag for det åpne rom. Jeg takker for at du viser din misbilligelse overfor de politikere som har vist anstendighet og ryggrad til å ta saken opp i det offentlige rom. For hva hadde skjedd om saken ikke hadde kommet ut ifra byråkratikontorene? Jo, da ville det aldri blitt noen gransking. Ja, da ville Hubred ha forblitt, som det ville passet deg og dine – og politisk Ap – et personalproblem, ikke en varsler. Da ville det brev han fikk tilsendt om evig deportasjon fra sin arbeidsplass blitt stående – og Hubred ville ha hengende en mistanke over seg, om at han hadde gjort noe forferdelig galt når han ble deportert på livstid. Men du og de andre ville ha sittet fredelig og godt, Hubred derimot... Det kunne ha endt fatalt.
Du verden hvor glad vi skal være for at Hubredsaken takket være en del anstendige ikke-apparatsjik-krefter kom ut i det åpne. Det har vært en stri kamp mot et arrogant og lukkende byråkrati. Det har vært en kamp mot et parti, Ap, som intenst har villet ha saken bak lukkede dører. Det har vært en kamp for samvittighetsfulle uredde lærers kamp for å ytre seg og rope varsku når det mener det er på sin plass.
Hubredsaken har mange aspekt. For byråkratiet i Hedmark og deler av det politiske miljø burde lesning av sosiologen Baumans verk Moderniteten og Holocaust bli obligatorisk. Det er en studie i hvordan det objektsorienterte strengt regelstyret byråkratiet ikke bare medvirker, men er en forutsetning for at mennesker blir overkjørt på ulikt gradsnivå. Den beste måten å hindre dette på, er åpenhet. Det er denne åpenhet byråkrat Hans Dieset i sitt innlegg finner så komplisert. La oss derfor se til at den kompliserende faktor forblir intakt, helst forsterkes. Det vil være et viktig bidrag for å hindre nye Hubredsaker. Jeg takker Hans Dieset for hans innlegg. Det har tydeliggjort et «mindset» som synes å herske et sted i vårt fylke. Luft det ut, men uten å drive den heksejakt på personer som dette tankesett har drevet mot Hubred. Så lavt må man ikke falle.

Einar Kr. Steffenak

Alvdal Vei – bukken og havresekken

Jeg har med interesse fulgt med i innleggene angående Alvdal Vei. Hvem som sitter i styret for Skardveien vet jeg ikke, men det er iallfall 2 som eier hvert sitt grustak. Den ene leverer grus til vei o.l., og den andre leverer grus til et firma som lager oljegrus. Vi er 4 oppsittere som er sterkt plaget av den formidable trafikkøkningen. Det er Konrad Mobakkens familie, Åge Mobakkens familie, Gerd Karin Kjølhaug og undertegnede. Vi har ikke mottatt nabovarsel for bruksendring, eller at trafikken ville øke formidabelt. Støy og støvplager er ikke til å holde ut. Jeg har spylt huset, gjerde og terrasse 5-10 ganger i sommer. Man kan spørre seg hvem som har gitt styret for Skardveien rett til å ta 1.5 m av min eiendom til utvidelse av veien, uten å spørre meg. I sommer har de til og med tatt i bruk en lomme ved siden av veien, som jeg har gruset opp og brukt til parkeringsplass. Tungtrafikken har dermed kommet vesentlig nærmere husveggen.
Ved henvendelse til Kongsvinger Asfalt traff jeg en meget arrogant person, ved navn Eide. De hadde alle papirer i orden sa han, så de gjorde som de ville. Det har jeg til fulle fått bekreftelse på, etter at jeg prøvde å skjerme parkeringsplassen min med 2 steiner. Fredag formiddag hørte jeg en smell utenfor huset, der en stor gul shovel smelte skuffen i bakken for å fjerne de 2 stenene jeg hadde plassert der. Resultatet var at de tok med seg den ene stenen, mens den største ble skjøvet ut i midten av veien til stor fare for den øvrige trafikk. Etter å ha fjernet stenen dro jeg for å snakke med produksjonspersonalet ved oljegrusanlegget. Når jeg var så dum at jeg bosatte meg ved en grusvei, måtte jeg finne meg i støv og støy, var beskjeden jeg fikk.
Jeg stiller et stort spørsmålstegn ved miljøavdelingen i Hedmark fylke, hvis det er de som har utferdiget miljøsertifikat. Valgkampen er over, så miljø betyr ikke så mye lenger. Små barnebarn, kyr og sauer betyr ikke noe for slike mennesker. Jeg gruer meg til å høre om den første dødsulykke på denne strekningen. Så til betaling. Jeg og mange med meg har lurt på hva de betaler de som kjører lastebil med og uten henger, enten den gjelder gruskjøring eller oljegrus. Svaret er kr 0.00.

Fra en av de små og dumme i samfunnet, Olav Sandeggen

Høyhastighetsbane med dobbeltspor til Trysil

Nå må tiden være inne for å gjennomføre den gamle planen om tog til Trysil. Veien mellom Elverum og Hamar tåler ikke mer trafikk. Med en enorm ny utbygging i Trysil, vil denne veien være nødvendig å bygge ut snart.
En økning på nær det dobbelte av biltrafikken i dag, og som har klimaødeleggelsene som konsekvens, medfører at jernbane til Trysil vil være midt i blinken. Siden kan banen eventuelt forlenges over til svensk side. Siden det er næringslivet og det private initiativ som setter Trysil i klemme, med utbygging av diverse offentlige tiltak pga. hotellutbyggingen, bør disse omfavne forslaget om tog østover og bidra med midler.
På toget kjøres både folk og varer, vi unngår kø, vi unngår ulykker på vintervei og vi slipper å salte mer enn nødvendig.
Når vi ikke kommer over Trysilvegen på søndager, i dag, og køen står fra Løten, vil det uunngåelig bli kontinuerlig kork i framtida om man ikke klarer å løse problemet.
Med andre ord vil en ny jernbane til Trysil bidra til bedring av miljøet, tryggere trafikk og bedre framkommelighet i Elverum og hele veien til Oslo.

Brit Ina Larsen, Elverum

Ulvejakt

Vi vet med noenlunde sikkerhet at ætlingene av den finske slekta Lehmoinen omkring året attenhundre måtte flytte fra steinrøystorpet sitt i Husuberget innpå Hof Finnskog, på grunn av den store rovdyrtrusselen vi da hadde. Lehmoinens slekt bosatte seg så i Vermundsberget.
Men det er ikke stort likere i dag, når en må slutte med husdyrhold midt i breibygda i Åsnes, på grunn av ulven og bjørnens herjinger. Vi ser nå sist hva som skjedde på Eikeneset, ved Skansen, der tretti fine sauer ble pint til døde av gråbein. Dette i ei tid med svært gode jaktvåpen og bygdefolkets ønske om å få slutt på rovdyrplagen.
Det snakkes om mangfoldighet blant dyrelivet i naturen av ulveelskere og naturverner, som de ofte kaller seg. Men jorda er jo underlagt oss mennesker ifølge «skriften» Vi har fått den i gave for å overleve.
Fint å høre at nåværende ordfører i Åsnes, Frank Bjørnneset, vil gå ut til ulvejakt i forbindelse med elgjakta. Tror ikke dette vil bli godkjent av myndighetene. Derfor må vi ta saken i egne hender, her i bygda, for å verne om de som vil satse på dyrehold i jordbruksnæringen.

Bjørn Frang

Om å bekjempe fattigdommen

Dersom man vil aktivt gå inn for å bremse på problemene, må man få visse ting på plass. Det er at de økonomiske forhold for å bekjempe fattigdommen er på plass.
Er en først over på sosial stønad, blir man stilt overfor temmelig hårda bud, man skal også være en aktiv jobbsøker. Det må bli slutt på at sosialbevilgningene blir brukt som salderingsposter. For det er klart at livet først og fremst dreier seg om penger. Dette er man avhengig av både for å bevare helsa, og makte å ivareta sine plikter som aktiv jobbsøker! For er det en rimelig økonomisk plattform til stede, så er det og lettere å bevare helsa og pågangsmotet, til å være en aktiv jobbsøker.
Dette har vært vanskelig å forstå for de styrende innen mange kommuner i dette landet. Derfor er det temmelig variabelt hva som blir. Det må bli slutt på at sosialbevilgningene blir brukt som salderingsposter i en anstrengt kommuneøkonomi!
Skal man bekjempe fattigdommen her i landet, må det gjøres skikkelig, og ikke bare halvveis.

Åge Engen,
arbeidssøkerforbundet