Leserinnlegg 24. juli

Mobbing

Har fulgt med i det som skrives om mobbing. Jeg føler så med de som opplever dette og vet godt hva det gjør med et barn som opplever dette.
Jeg har sjøl opplevd i mange år fra jeg var sju år til jeg ble voksen. Det er mye skjult mobbing og jeg skjønner godt at det er flere som ikke tør «sladre» for da kan det ofte bli verre. Endel av de som blir mobbet blir truet med at om de sladrer så blir det bare enda verre.
Og hvorfor er det den som blir mobbet som blir eller må flytte?
Hva med de som mobber hvorfor må ikke de bli flyttet. Men om det er flere som går sammen om mobbinga så kan jo ikke alle flyttes. Mobbing kan ødelegge en for livet. Husker da jeg skulle søke på vidregående, kom inn på linja jeg hadde søkt og ble jo glad der og da. Men når svaret skulle sendes fikk jeg «panikk» og opplevelser fra barne og undomsskoleårene dukket opp og jeg sa nei til skoleplassen.
Fikk meg ikke noen utdannnelse. Ble trygdet etter noen år som renholder. Men noe godt kom det ut av dette. Har tre flotte jenter og dem har jeg hatt tid til og har kunmet fulgt dem. Har lært dem til at alle uansett utseende, klær m.m. er like verdifulle. Håper dere som opplever mobbing og deres familier for all hjelp støtte og oppfølging. Men kanskje de som mobber også burde få hjelp. For i ettertid fikk jeg vite at de som er verst til å mobbe, flere av dem hadde det ikke bra heime.
Jeg visste jo ikke det den gangen i oppveksten. Men om de som mobber, hvis de ikke har det bra, hvorfor mobber de når de sjøl kan oppleve å ikke ha det bra. Kan jo være alderen som gjør at de ikke skjønner at det er vondt. For kanskje noen tror det skal være slik. Men det er ikke noen grunn til å mobbe for det.
Desverre tror jeg at mobbing aldri kjem til å ta slutt.

Mette Brandsgård

Vesentlig eller uvesentlig?

12.d.m. noterte jeg på min kalender følgende: «I dag på formiddag leser jeg på tekst-tv at FN-utnevnte i Afghanistan, norske Eide, er bekymret over at amerikanerne de siste dagene to ganger har bombet og drept sivile, vesentlig kvinner og barn!»
Jeg har ikke kunnet få med meg at meldingen er gjentatt i det hele tatt, eller nevnt i noen avis, men ber om forståelse for at antall media jeg får med meg daglig dog ikke er særlig bredt og mangfoldig. Men med min rettferdighetssans er jeg ikke i stand til å gå med på at denne meldingen, og fra dette hold kan være av uvesentlig art.
Igjen får jeg bekreftet norsk diltementalitet med de store, her sjølsagt med amerikanerne! Jeg ble litt glad i går da meldingen om at det nå er flertall i folket vårt mot vår deltakelse i krigen i Afghanistan, verdens fattigste land (?), men er fortsatt meget såret over at vi intet har lært av 5 års nazistisk okkupasjon under 2. verdenskrig.
Jeg er dessverre meget engstelig for at vi nå styrer mot den 3. Diltingen etter verdens råeste og mektigste nasjon og politikere er farlig politikk.

Hilsen Magne Hauge Andersson

Årets trygdeoppgjør

Mange har i løpet av sommeren kommentert årets trygdeoppgjør. Det er det god grunn til, siden årets trygdeoppgjør er historisk. Både fordi den generelle økningen i alle trygder og pensjoner er historisk høy, men også fordi det ble enighet om å øke minstepensjonen enda mer enn andre pensjoner.
Med virkning fra 1. mai i år ble minstepensjonen for enslige økt fra ca 119.800 kroner til ca 136.300 kroner, en økning på ca 16.500 kroner. Fram til 1. mai var minstepensjonen på ca 1,79 ganger Folketrygdens grunnbeløp (G). Fra 1. mai er minstepensjonen på 1,94 G. Fra 1. mai 2009 skal minstepensjonen trappes ytterligere opp til 1,97 G og fra 1. mai 2010 til 2 G. Dermed blir pensjonistorganisasjonenes gamle krav om at minstepensjonen skal være 2 G en realitet.
Denne historiske opptrappingen av minstepensjonen blir en realitet fordi partene i trygdeoppgjøret ønsket å prioritere de som har lavest pensjon. Årets økning i minstepensjonen finansieres med det såkalte etterslepet fra fjorårets trygdeoppgjør. Altså har pensjonistene selv vært med på å finansiere den ekstraordinære økningen i minstepensjonen. Alle landets pensjonister fikk økt sine pensjoner fra 1. mai i år med minimum 5,5 prosent. Det såkalte etterslepet var på 0,65 prosent, og store deler av det går til å heve minstepensjonen. Det medførte at minstepensjonen for enslige økte med bortimot 14 prosent fra 1. mai.
Mens årets økning i minstepensjonen finansieres av etterslepet fra i fjor skal økningen i minstepensjonen i 2009 til 1,97 G og i 2010 til 2 G finansieres av Staten. I tillegg kommer selvsagt de årlige reguleringene av alle pensjoner, også de kommende år.
Det historiske løftet for minstepensjonistene i 2008, 2009 og 2010 ble en realitet fordi pensjonistorganisasjonene og Regjeringen var enige om å prioritere de som har minst. Det er grunn til å gratulere landets minstepensjonister og til å takke pensjonistorganisasjonene for det historiske resultatet av årets trygdeoppgjør.

Sverre Myrli,
stortingsrepresentant (Ap)

Ut og passe sauer

Det er ikke verst! Endelig skal norske sauebønder ut og passe sau! Og det til og med for andre, og i et område hvor det ikke har vært noen tap til ulv. Det er vel flott!
Maken til offervilje.
Personlig ville jeg ha prøvd å passe på sau i områder hvor det er dokumentert at ulv tar sau. Jeg ville ha vært mest opptatt av å redde de sauene som var mest utsatt. Men så tenker ikke jeg som en sauebonde heller, det er helt klart.
Jeg ville ha behandlet dyra mine mot parasitter og skaubjønn (flått), som tar livet av alt for mange sauer - mange fler enn rovdyr tar faktisk. Og så ville jeg ha satt opp høye elektriske gjerder (som jeg ville ha fått tilskudd til om de var gode nok) og hatt sauene innenfor dem. For å slippe det måtte jeg ha satset på villsau, som er mye flinkere til å klare seg i naturen enn de stakkarene som slippes ut over hele landet i dag. Om jeg hadde fått noen kilo mindre pr lam på høsten så hadde jeg i alle fall sluppet å miste så mange, og det teller mye. Men jeg tenker altså ikke som en vanlig norsk sauebonde gjør - og det er jeg glad for!

Astrid Haagensen

Gratis tannbehandling

Demokratene har i flere år påpekt at nødvendig tannbehandling i Norge er ekstremt dyrt og er avskilt fra resten av helsepolitikken. Vi kommer til å fortsette vår kamp helt til stortingsflertallet bevilger det som trengs.
Det må ikke være økonomien til den enkelte borger som er avgjørende for den slags helselidelser. Demokratene anser vanlig tannbehandling som nødvendig helsehjelp, og vil arbeide for at kostnader knyttet til sykdom i munnhulen og ordinær tannlegebehandling fases inn under Folketrygdens ansvarsområde.
Ingen skal være avskåret fra tannbehandling på grunn av dårlig økonomi.
Kosmetisk tannbehandling skal fortsatt være et privat ansvar.
Demokratene forventer nå at regjeringen vil bidra til å redusere kostnadene for helt nødvendig tannbehandling.

Venke Libraaten,
Fylkesleder Demokratene Hedemark.

La 16-åringer stemme

Venstre vil gi landets 16-åringer stemmerett. Norske 16-åringer betaler i dag skatt, de kan bli satt i fengsel, sitte i offentlige råd og utvalg, men de kan ikke stemme på et politisk parti ved valg.
Dette mener Venstre er urettferdig. Ungdom som må betale skatt og kan bli satt i fengsel, bør også gis mulighet til å påvirke hva skattepengene skal brukes til og hvilket straffenivå vi skal ha i landet.
Å gi stemmerett for 16-åringer kan også påvirke til større politisk engasjement blant ungdom.
Og det er noe vi i Engerdal trenger, litt mer politisk engasjement. Så jeg oppfordrer alle i Engerdal til å ta seg turen på et Kommunestyre møte for å se hva som foregår.
Kanskje det er noen som forandrer synspunkt eller parti.

Erling Hyllvang
Leder Engerdal Venstre