Leserinnlegg 25. september 2007

Skulpturparken

Det er helt utrolig mye man skal høre før øra detter av. De aller fleste har vel etterhvert fått med seg at jeg er motstander av plasseringen av Skulpturparken på Tolga.
Jeg har aldri vært imot at det skulle bli en slik park på Tolga, det er plasseringen som er feil.
Men det er ikke det som er poenget i dette innlegget, det er den konstante feilinformeringen fra avgående ordfører Gilleberg. Det er såpass mye løgn ute og går i disse uttalelsene at jeg finner det høgst påkrevet og reagere.
Her kommer et utvalg.
1.Bekreftet uttalelse både muntlig og skriftlig. Det har aldri vært meningen at området skulle kalles for skulpturpark
Kun to innstalasjoner skal oppsettes. Det ble og vedtatt i kommunestyremøte i mai. Hvem har så bestemt at den tredje installasjonen nå er på plass? Er det hurtig saksbehandling en gang til?
Pr.d.d snakker ordføreren om et mini Vigelandsanlegg. Bullshit
2. Samarbeid med fylkeskonservatoren og riksantikvaren. De er i beste fall blitt orientert om hva som har skjedd. De har overhodet ikke vært med fra første stund.
3. Samarbeid med næringsforeningen. Deres kunnskap om Tolgahistorien kan diskuteres. De har ihvertfall ikke vært med i prosessen annet enn at det er koblinger mellom styret og de som har hatt den såkalte prosjektledelse. Da er jo resultatet gitt.
4. Historielaget. Dette er tilnærmet en stor vits det ordføreren snakker om da. På orienteringsbefaringen i våres ved fossen sto ordføreren fram og sa at historielaget var med på dette.
Javel, da blir det riktig morsomt når formannen i laget fem minutter senere står fram og sier at dette, nei det har ikke vi vært med på. Det eneste som er kommet fram fra historielaget er at brua står der, og da må vi prøve å gjøre noe ut av det.
Det er og mange flere ubesvarte spørsmål i denne prosesssen med utviklingen av det som står i fossområdet idag.
For meg er det et skrekkens eksempel på hvordan man ikke skal gå frem. Man skulle kanskje ikke bry seg eller gjøre noe stort vesen av det? Nei, vel.
Løsnet er forsåvidt ganske enkelt.1 showel, 1 lastebil, 5 mann i to timer, og steinrøysa er vekk. Først da vil freden senke seg og man kan virkelig begynne å ta vare på Toljehistoria.
God høst

Thor P. Broen

Israels blokade av Gaza

Israel har besluttet å erklære Gaza som fiendtlig territorium og dermed stengt av forsyningen av vann, elektrisitet og drivstoff til området. En israelsk blokade må føre til internasjonale krav om at palestinerne i Gaza selv skal få kontrollere sitt territorialfarvann utenfor kysten av Gaza, og at det må åpnes for at forsyninger og annen trafikk til Gaza kan komme sjøveien uten israelsk innblanding.
Israel har okkupert store deler av de palestinske områdene og har i henhold til Geneve-konvensjonen forpliktelser overfor sivilbefolkningen. Israel holder de 1,5 millioner innbyggerne i Gaza innesperret som i et fengsel, totalt murt inne med israelsk kontroll over grensepostene og over farvannet i Middelhavet utenfor Gaza. Dermed er palestinerne helt avhengige av hvilke forsyninger Israel vil la slippe inn. Når dette brukes som pressmiddel er det et uttrykk for kollektiv terror overfor palestinerne.
Ifølge Oslo-avtalen har palestinske fiskere rett til å fiske på havet opp til 20 nautiske mil ut fra kysten. Israelske myndigheter begrenset dette i januar 2005 til 10 nautiske mil. Etter kidnappingen av en israelsk soldat i Gaza i 2006 er også dette blitt slutt på. I dag kan palestinske fiskere knapt forlate kai, og adgangen til Gaza per skip er stengt. Norske myndigheter må arbeide for at palestinerne i Gaza sikres rett til fiske og til adgang fra havet i tråd med folkeretten.
Avstenging av forsyningene til Gaza brukes i dag som ledd i en splitt- og hersk-taktikk mellom Vestbredden og Gaza. Israels mål synes å være en permanent splittelse mellom Gaza og Vestbredden, for å undergrave muligheten for en samlet palestinsk stat. SVs mål er en selvstendig, demokratisk palestinsk stat som eksisterer i fred med sitt naboland Israel, basert på en fredsavtale der Israel må avslutte sin okkupasjon og sine overgrep mot palestinerne, og trekke seg tilbake fra alle områder okkupert i 1967.

Christoffer Horsfjord Nilsen
Leder i Hedmark SV

Send vegvesenet på kurs til Sverige

Nederst i Brattåsen er det ei domp over hele veien. Den var stygg, men vante som vi er til dårlige veier, visste en at her lønte det seg å slå av betydelig på farta. Tro det eller ikke, men her en dag hadde «vesenet» vært der og fylt i asfalt eller oljegrus. Trodde nesten jeg så syner, og tenkte endelig kan en kjøre uten å stoppe. Hvilken overraskelse - det var verre enn før. Derfor er mitt forslag: Send «vesenet» på kurs til Sverige for å lære å lappe og skjøte på veien med asfalt eller oljegrus.

A.K. Saxerud

Rettssystemet – hvor går grensen?

Man leser stadig om saker som blir henlagt. Mangel på ressurser sies det, blant annet. Jeg ble en smule overrasket da jeg den 19. d.m. leste i avisen at en mann var dømt for 22. gang og til 5 md. ubetinget fengsel. Dette må være noe svært alvorlig tenkte jeg. Da jeg begynte å lese, dreide det seg stort sett om nasking av matvarer samt et par trusler. Dette kan man bruke ressurser på. Riktignok er det galt å stjele, men hvis man sammenligner litt med mange andre saker som blir henlagt, kan man begynne å undres. Man kan altså bruke tid og penger på å dømme en person for i et tilfelle å ha stjålet en stratos-sjokolade. Tas man ikke på alvor når det gjelder noe mer privat? Mishandling for eksempel – er ikke det alvorlig nok? Et familiemedlem mishandler sitt nærmeste familiemedlem fysisk og psykisk over lang tid. Fornærmede blir anbefalt både av leger og sykehus å anmelde saken neste gang mishandlingen skjer. Dette blir gjort. Fornærmede får beskjed fra politiet at «slike saker tar vi alvorlig». Hva skjer – ingenting. Ett år går. Situasjonen forverrer seg. Man tar kontakt med politiet for å be om råd og får beskjed om at vedkommende må anmeldes snarest og «helst i dag».
Man møter opp med bevis på mishandling i hånda og hva skjer – ingenting denne gangen heller. Man føler at man blir holdt for narr og ikke trodd. Mitt spørsmål er derfor: Er et menneskeliv mindre verdt enn noen pizzaer og sjokoladebiter? Må det en tragedie til før noen reagerer? Det har vi jo sett eksempler på flere ganger, men da er det litt i seneste laget. Det heter på folkemunne at man får større straff for å ha stjålet et brød, enn å ha tatt livet av et menneske. Satt på spissen er det nok noe i dette, ja.
Randi Sveen

I ytringsfrihetens navn

Det skrives og snakkes mye om ytringsfrihet, og hvor grensen går, for hva som er tillatt i ytringsfrihetens navn. Slik den praktiseres her til lands, må da den være ganske grenseløs, og kan (etter min mening) slett ikke skape fred. Den gir oss full rett til å fornærme hverandre, mens noen «kloke» hoder forteller oss at «såpass må en tåle». Jeg tror ikke noen vet hva andre tåler. Og det vil de vel oppdage, etter hvert som flere våkner opp og forstår hva det vil si «å komme igjen». Og når den revolusjonen er over, begynner den vel kanskje å ta form, den verden som Karl Marx så for seg inn i fremtiden. Når kapitalismen og koloniseringen har gått sin gang til veis ende, og hele verden er klar for det store skifte, da så han for seg en verden med klasseløse samfunn. Det kunne da vært hyggelig med en verden der de kan føle seg som mennesker i stedet for «slaver». Mennesket er ikke skapt for et slikt «båssystem» som vårt samfunn er bygget på. Vi blir puttet i båser og påsatt stempel.
I svært mange tilfeller foregår det feilstempling, som kan være en stor psykisk belastning for de mest følsomme.

Synnøve Narmo

Villmarksriket Hedmark

Slik vil lokale politikere og turistnæringen markedsføre Hedmark, og på den måten prøve å skaffe sårt tiltrengte inntekter til lokalsamfunnet. Men hvordan er tilstanden i villmarka vår? Bruken av snøscooter og firhjulinger i terrenget øker. Forsvaret legger beslag på større og større områder. Det skytes kongeørn og rovfuglreir blir plyndret. I store deler av fylket er det skuddpremie på rev og andre mindre rovdyrarter. Bjørn, ulv, jerv og gaupe skytes. De som overlever vil mange gjerde inn. Politikere går offentlig ut og støtter organisasjoner som vil utrydde ulven helt fra den norske faunaen. Er det slik turistene vil oppleve villmarka vår, mon tro? En villmark, der rovdyr er gjerdet inn eller «tatt ut», og hvor sauen vandrer fritt - jeg bare undrer. Rovviltet hører til i villmarka og sammen med de andre ville dyrene der danner de det naturlige mangfoldet i naturen.
Tore Hauge