Leserinnlegg 27. juli

Alvdal kommune

Det er mye en kan forundre seg på. Som for eksempel at det er de som ikke bor ved riks- og fylkesveiene som skal redde kommunens "skrantende økonomi". Nå har det vært noen avisoppslag om hvor bra alt skal bli: "å betale 700 kroner er ikke så dyrt når en tenker på hva innbyggerne i Alvdal får tilbake igjen gjennom Alvdal Vei". Men det er ikke bare 700,-. I Måna har vi hittil betalt kr. 2500,- og i Tronsvangveien 1000 kroner. Hva det blir senere, er mange spent på. Ved privatisering av Tronsvangveien har også kommunen mistet retten til å benytte veien til Trontoppen som turistvei. Ref. avtale fra 1964. Har 2 ganger stilt spørsmål til ordføreren om hvilke tanker de har om denne avtalen – uten reaksjon. Når kommunen har sagt opp sin del av avtalen, gjelder vel heller ikke setereiernes underskrifter?
Har de senere årene erfart at kommunen er lite interessert i å vedstå seg gamle avtaler. Forundrer meg også på hvordan arkiveringen av post til kommunen foregår. Har skrevet noen brev med kritikk av saksbehandling, – både til ordføreren og kulturkontoret, uten reaksjon eller svar. Men da jeg søkte om halv renovasjonsavgift på garden da det ble innført avgift på setra, kom det i avisene få dager etterpå.
Før i tida overtok kommunen grendeveiene for at de som bor utenfor "allfarvei" ikke skulle være dårligere stilt når det gjaldt atkomst til arbeidsplasser, sentrum, kommunale hjelpeordninger og sikre skoleveier. Så det er som sagt mye en kan forundre seg på. Men som en tidligere har uttalt så er vi vel gått ut på dato.

Per Arnfinn Bergebakken

"Kleiva og snikskytterne"

I Østlendingens fredagsutgave (13.07.07), har vi sannelig Kleivas ord på trykk igjen.
En artikkel som fikk meg til å smile, men aller mest opprørte meg meget.
Jeg må veie mine ord nå, så jeg ikke "føyer" meg inn i de, usaklige uttalelser som foreligger!
Mattilsynet stiller spørsmål ved bruk av lyddempere i jakten på rovdyr.
Til dette svarer Kleiva:
"Varselskudd er ikke effektivt, ulven kommer bare tilbake, mener Kleiva."
Legg merke til ordet "mener."
Har Kleiva og hans snikskyttere i det hele tatt prøvd dette? Kleiva kaller videre sine medhjelpere for "voktere."
Er de ikke lenger de gjeterne, som Kleiva uttalte det, i den første artikkelen i Østlendingen, etter ulvens fall?
Han velger her å komme med en sannferdig beskrivelse. "VOKTERE."
Han er svært oppgitt over mattilsynet, som stiller spørsmål ved bruk av lyddempere!
Enhver jaktleder, i dette tilfelle en sauebonde, skal ettertrykkelig gi sine jegere beskjed om at det IKKE skal løsnes skudd, om man er i det minste tvil om, at dyret (ulven) kan bli skadeskutt. Mattilsynet stiller seg også svært skeptisk til skudd mot rovdyr i dårlig lysforhold. Det er en stor risiko for at skuddene som løsnes ikke er drepende.
Kleiva uttaler at de dårlige lysforholdene nå er et problem.
"jeg har bare sovet 3 timer i natt."
Om han søker etter sympati, må han nok prøve en annen vinkling.
Hvilken arbeidsleder og ansatt har ikke netter med lite søvn? Det stilles krav til oss alle, noen av disse, kan holde hvem som helst våken gjennom natten.
Det er helt uaktuelt å flytte sauene til et annet beite. Og jeg vil minne leserne på hvordan
Kleiva i den første artikkelen kaller staten for dyremishandlere, nettopp fordi han som sauebonde må følge regler og lover i samfunnet, som alle oss andre!
Kleiva og hans kone har søkt Direktoratet for naturforvaltning om støtte til forebyggende tiltak.
(Sitat)
" Vi får ikke dekket de kostnadene som kreves for å kunne holde dyrene inngjerdet." (Sitat slutt,)
De har blitt tilbudt 90.000 kr, til et gjerdeprosjekt som vil komme på rundt 150.000 kr.
Jeg tar et så enkelt eksempel som oppstart og driften av en barnehage. De får en viss sum i statlig støtte, men langt fra det driften av barnehagen koster. Kleiva har også blitt tilbudt 42.000 kr i form for støtte til selve inngjerdingen, noe han mener vil gi han utgifter pålydende 65.000 kr.
Med andre ord, han stiller på lik linje, med alle oss andre, som driver et foretak, som kan
innhente statlig støtte.
Kleivas ene snikskytter, som denne gangen skjøt ulven, nages ikke av dårlig samvittighet. Noe som kanskje ikke fører til, at også han sover dårlig om natten! Han står fast på sin forklaring,
"hannulven som han skjøt i Letjerndalen natt til onsdag
den 20. juni -var i nødverge."
Saken etterforskes ennå av politiet. De stusser vel kanskje over det forklarte hendelsesforløpet de også.
For hver gang Kleiva og hans snikskyttere uttaler seg i Østlendingen, blir deres uttalelser og forklaringer tynnere og tynnere. Noe som underbygger min tvil om hva som VIRKELIG skjedde natt til den 20. juni – 07.
Når en sauebonde og hans rovdyr-jegere skal forklare seg om en og samme sak, kan det
etter hvert bli svært vanskelig for de alle å "holde tunga rett i munnen..."
Jeg vil takke alle, som kontaktet meg etter forrige innlegg, om Kleiva og hans snikskyttere.
Takk for alle de positive tilbakemeldingene.

Maiken Blindheim
(Elverum)

Grøss og gru fra en fårehyrde

Sauebonde (og akademiker) Ola Tronsmoen gikk nylig til frontalangrep mot Mattilsynets veterinærer. Det skjedde med et leserinnlegg i Østlendingen. Ærendet var å forsvare Trysil-bonden som måtte levere størstedelen av sauebesetningen til slakt da Mattilsynets veterinærinspektører fant at dyreeier hadde utvist grove brudd på regelverket for dyrehold, her bl.a Dyrevernlovens bestemmelser og spesifikasjoner i Forskrift om velferd for småfe.
Ola Tronsmoen hevder i leserinnlegget sitt at veterinærene ved denne anledningen har benyttet Gestapometoder. Det er feil, grovt og ufint.
Siden størstedelen av folket nå er uten okkupasjonserfaring, og ofte har skrøpelige historiekunnskaper, er en forklaring kanskje nyttig:
Gestapo var Hitlers hemmelige statspoliti, fullstendig fristilt moralske, juridiske og folkerettslige forpliktelser. Sammen med SS-systemet var Gestapofolkene en skruppelløs bande i ondskapens og nazismens tjeneste. Metodene var råskap, psykisk og fysisk mishandling, tortur og drap.
Det er således helt meningsløst og historieløst når Tronsmoen her sammenlikner veterinærenes handlinger med Gestapometoder ved Trysil-inspeksjonen, som altså førte til tvangsslakt.
Metodene som veterinærene praktiserer under inspeksjoner, er informasjon, veiledning, kunnskapsformidling, problemløsningsforslag. Samtalen med utveksling av synspunkter står i sentrum. En etterfølgende skriftlig rapport fra Mattilsynet gjentar sentrale elementer fra inspeksjonen. Eventuelle utbedringstiltak som pålegges dyreeier blir alltid varslet, – så eier på ny kan få anledning til å fremme sitt syn. Frister gis med godt rom.
Mattilsynet og Dyrevernnemnda har samme forvaltningsmyndighet. Begge instanser har ifølge lov- og regelverket myndighet til å fatte vedtak overfor den ansvarlige dyreeier som framviser et kritikk- og klanderverdig dyrestell. Vedtaket kan pålegges, iflg. Forvaltningsloven.
Dyrevernnemndas medlemmer er legfolk som har interesse, erfaring og kunnskap om dyrehold. Men fagkunnskaper, kompetanse og fagtyngde bistår Mattilsynets veterinærer med. To av dem står til nemndas disposisjon.
Fra mange felles oppdrag erfarer jeg dem som saklige fagpersoner. De møter alltid dyreeiere på en grei og real vis, og opptrer med respekt, forståelse og interesse for dyreeiers situasjon.
De aller fleste inspeksjoner går da også som planlagt. Dyreeiers positive holdninger og samarbeidsvilje bidrar til det.
"Fortiter in res, suaviter in modo". Dette gamle styringsideal kan gjenfinnes hos Mattilsynets dyrevelferdsveterinærer. Det er prisverdig. Og gledelig. Mange offentlige tjenestepersoner kunne ha nytte av å hospitere hos disse fagfolkene.
PS: Ola Tronsmoen bygger anklagen envist på Trysilmeldingen. Men kilder til informasjon forefinnes mange plasser. Kanskje burde dette faktum ha vært fulgt?

Hans Edv. Aamodt, leder Dyrevernnemnda for Elverum

Konkurranse

Det tevles om dagen på alle måter
om hvem kan lage de høyeste låter
og hvem som har den fineste bisken
pokal til den som tar største fisken.

Den som løper fortest på ski
så mange som mulig løper forbi
om den som kaster lengst med spyd
eller hvem som har den snilleste gud.

Alt som finns skal det tevles i
også om hvem har flest på si
en kan være best til å skyte
en er flinkere til å skryte.
Den som av naturen er beskjeden
bevarer best både roen og freden.
Sten Ansethmoen

Vår vakre natur

Det er så mye å glede seg til
som vi tar aldeles for gitt,
kan være tiur og orrhanespill
eller fugler en hører så vidt,
kan være synet av blomster og bær
som kan beta noen og hver
som av naturens farger er bitt.

Tenk deg en røy som spiller skadd
for å lede deg bort fra de små
eller en rev som lister seg fram
hva er det den pønsker på,
kanskje den følger ferske spor
etter en troskyldig haremor
som ikke vet hvor den skal gå.

Se bare på heggens blommer
drivende hvite som snø
nå vet vi at sommeren kommer
med fisking i elv og sjø,
plukke en bukett liljekonvall
etter nøye overveielse skal
gis til min festermø.

Dette er den beste tiden
det skjer jo så mye nytt,
nå ser du resultatet av fliden
du brukte så jevnt og trutt,
fugleunger i alle reder
som iherdig nå forbereder
flytting ved sommerens slutt.
Alt dette her som året oss byr
er sommerens vakreste eventyr.

Sten Ansethmoen