Leserinnlegg 3. desember

Ny dyrevelferdslov og beiterestriksjoner

Oppslag i media de siste dagene kan gi inntrykk av at regjeringens forslag til ny lov om dyrevelferd vil gjøre det ulovlig å slippe sauer på beite i områder med rovvilt. Dette må bero på en misforståelse. Regjeringen er opptatt av at Norge både skal ha levedyktige bestander av store rovvilt – og at vi skal ha en levedyktig landbruksnæring basert på miljøvennlig utmarksbeiting. Det er forankret både i tidligere stortingsvedtak og i Soria Moria-erklæringen. Dette ligger også til grunn for forslaget til ny lov om dyrevelferd som nå er ute på høring.
Forslaget til ny lov om dyrevelferd presiserer – på samme måte som gjeldende dyrevernlov – at dyreeiere har ansvaret for egne dyrs velferd. Denne plikten presiseres i forslaget til ny lov. Samtidig understrekes det at beite i utmark generelt er et vesentlig velferdsgode for dyrene, og at man må regne med et visst skade- og tapsomfang ved utmarksbeite. Farene ved utmarksbeite må veies opp mot de store fordelene.
Målet med dyrevelferdsloven er å fremme god dyrevelferd – også for beitedyr. De viktigste grepene for å sikre god dyrevelferd på utmarksbeite i rovviltområder, er forebyggende tiltak mot rovviltskade og effektivt uttak av skadedyr. Regjeringen har sørget for at bevilgningene til forebyggende tiltak er betydelig styrket. Vi har også iverksatt raskere og mer effektive tiltak for uttak av skadedyr. Til sammen gjør dette at det er blitt tryggere å drive kjøttproduksjon basert på beiteressurser. Årets tapstall indikerer dette. Men situasjonen i enkelte bygder og beiteområder er fortsatt ikke tilfredsstillende
Men det finnes unntakstilfeller der det er nødvendig ta i bruk sterkere virkemidler for å bringe dyrelidelser og -tap ned på et forsvarlig nivå. Forslaget til ny dyrevelferdslov gir derfor – som dagens lov – hjemmel til å gi forbud mot bruk av utmarksbeite når dette vurderes som nødvendig for å beskytte dyrene. Dette er å anse som en siste utvei når ikke andre tiltak har vist seg tilstrekkelige.
Det nye i lovforslaget er at dyreeierne sikres økonomisk kompensasjon for å dekke kostnader ved beitenekt i den utmarka som normalt benyttes. Denne kompensasjonen vil, med unntak av helt kortvarige restriksjoner, gjelde fra første dag og bli utbetalt etter standardiserte satser.
Forslaget til ny lov om dyrevelferd viderefører dyreeiers plikt til å beskytte egne dyr mot farer og lidelser. Det er foreslått en ny kompensasjonsordning som gir eiere av beitedyr større forutsigbarhet og økonomisk sikkerhet enn tidligere. Sammen med styrket innsats for å forebygge rovdyrskader og effektivt uttak av skadegjørere, legger vi til rette for et lavere konfliktnivå og bedre rammebetingelser for landbruket i områder med store rovvilt.

Ola T. Heggem, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet

Østlendingens røde verden
Nå er vel ikke akkurat Østlendingen kjent for å være en avis med de skarpeste analysene. Snarere tvert imot må det vel være lov å antyde. Lederen i Østlendingen mandag 26. november er et godt bevis på dette. Som en evig klakør til de rødes politikk framsettes en påstand om at forutsetningen for vekst og utvikling i Elverum er avhengig av at de røde får styre.
Bakgrunnen for denne dyppløyde og grundige analysen er kravet om og støtten til de rødes valg av Terning Arena som kjøkkenløsning for Elverum kommune.
Og bare for å ha det helt klart, Høyre er og har hele tiden vært positive til etableringen av Terningen Arena, vi tror bare ikke at realiseringen av dette prosjektet på noen måte er avhengig av et kjøkken som, i motsetning til det Østlendingen postulerer, er det dyreste alternativet.
Det var det hele.

Med vennlig hilsen
Frode Knutzen Midtlund

Åsnes kommunes økonomipolitikk
Jeg sitter og ser på den nye utviklingen i Åsnes etter valget, og blir mer og mer forbannet. Først ny lønn til ordføreren, med så stort lønnshopp lurer jeg på hva Lars Petter Heggelund vil gjøre for å gjøre seg fortjent til den? Onsdagens avis sier så kutt i eldreomsorgen, feil nummer to for det nye styret, og jeg ser med redsel på det neste som kommer fra dem.
For jeg har ei årsinntekt på under 150 000 kroner, altså under fattighetsgrensa for EU, og det ser ut til at vi små får svi mer i den neste perioden i Åsnes. Men mye kan gjøres med økonomien i Åsnes, deriblant å skatte store skogeiere mer enn de gjør, lette på avgifter for dem som vil starte opp arbeidsplasser i Åsnes, og hva med og kutt husleiene på trygdeboliger og andre kommunale hus så de slipper å stå tomme.
Men det er vel ikke en slik politikk som passer seg for våre nye politikere i Åsnes. Og jeg synes det er rart at vår ordfører med den bakgrunn han har går for høyere lønn. Han burde vite at for at noen skal få lønnsøkning bør bedriften gå med dundrende overskudd og det gjør ikke Åsnes kommune.

Frode Henry Jacobsen

Konkurranseutsetting og katastrofer

Etter den tragiske bussulykken i Verdal med 3 drepte og over 20 skadde er søkelyset igjen rettet mot vedlikehold av veiene våre. I Sør og Nord-Trøndelag har Mesta, som mange andre steder, lagt brøyting, strøing og salting av veiene ut på anbud til private entreprenører. Mesta som er en forvaltningsbedrift etter Statens Veivesen, vil ha så billig vedlikehold som mulig for å sikre seg overskudd. De private aktørene gjør en så slett jobb i Midt-Norge at Mesta har opprettet et eget kontrollorgan som skal passe på at de gjør jobben sin!
Mestas talsmann sa i NRK-Trøndelag den 27. november. at de måtte gi bøter for at entreprenørene skulle holde seg innenfor avtalen om brøyting og strøing. Til nå hadde de gitt bøter for 2 mill. kroner. Han sa faktisk at det lønte seg for de private å slurve med arbeidet. De fikk jo sine penger allikevel fra Mesta.
Dette er enda et bevis på at konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester gir dårligere resultat og kan føre til katastrofale forhold på våre hovedveier. Hvor mange ulykker på våre veier kunne ikke ha vært unngått dersom de private hadde tatt ansvar og overholdt pliktene og tenkt mindre på å kutte utgifter og større fortjeneste?
Statens Veivesen var nok heller ikke alltid på plass, men de hadde ikke som hovedmål å tjene penger på å utføre tjenestene billigst mulig, noe som beviselig medfører et meget slett og dårlig vedlikehold.
Norges Kommunistiske Parti (NKP) vil kreve at Mesta blir helt statlig og ikke skal drive etter rene profitthensyn!

Knut Eide
Nestleder NKP i Midt-Norge

Baklengs inn i framtiden, sammen med Østlendingens redaktør

Først synes jeg at redaktøren skulle lese sin egen avis, faktisk på samme side hvor han erklærer at Frp ikke har noen miljøpolitikk og går baklengs inn i framtiden.
Nevnte artikkel viser jo at det er delte meninger, om hva Norge gjør når det gjelder miljø.
Frp er så vidt jeg vet det eneste partiet som har kommet med konkrete forslag i Stortinget, på hva som kan gjøres raskt og effektivt for å få ned skadelige utslipp.
Vi blir jo til det kjedsommelige fortalt om hvor mye det haster med reduksjonene.
Utslippene fra biler i Norge blir som «musepisset» i havet sammenliknet med den globale forurensningen.
Har redaktøren tenkt over følgende: Bilen blir brukt i mange sammenhenger, utkjøring av mat til de som ikke kan komme seg ut. Lag og foreninger vil uten bilen gå i stå. Det vil ramme alle de som er aktive innen idrett. Innsatsen på gamlehjem med hyggekvelder, aktiviteter for ungdommer, utkjøring av matvarer og ikke minst aviser. Er det ikke mulig å se en sammenheng med bedre biler og bedre veier.
Hva er det redaktøren vill?
At alt skal sentraliseres? Da behøver vi jo ikke kjøre bil, da kan Norge drives via hjemmedata. Mener han at vi som bor i utkantene skal sitte der, uten å kunne bevege seg lenger en kan gjøre ved hjelp av hest og kjerre eller apostlenes hester. Skal våre liv i utkanten bestemmes av trikkebrukere i Oslo.
Lyntoget Oslo Trondheim.
Det må være bedre å ta i bruk nye teknologi som vil gjøre mange av reisene unødvendig.
Jeg hørte en diskusjon på tv og etter den å dømme er det ikke så soleklart at lyntog er noen smart løsning. Ekspertene var til de grader uenige om nytten av lyntog. Nei, med den erfaringen vi har her, når det gjeller å bygge tunneler, samt å få ting til å fungere, er vel høyhastighet ikke å anbefale. La de som har ansvaret heller sørge for at det vi har virker, og blir oppgradert. Nå var det var jo ikke akkurat gratis å bygge trasé for lyntog heller.
Like delt var ekspertene når det var snakk om at lyntoget ville redusere skadelige utslipp.
Litt isvann i årene er kanskje på sin plass når det gjelder tiltak for miljøet.

For Åsnes Frp, A. K. Saxerud

Publisert mandag 03. desember 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 03. desember 2007 kl. 00:00.