Leserinnlegg 30. juli

Etikk og respekt for dyr?

Svar til Helga Riekles, Larkollen.
Hvis man bor på Larkollen, eller andre urbane strøk, og ikke er klar over at det faktisk bor folk i store områder av dette landet som må bære byrdene av den rovdyrpolitikken Viggo Ree og andre rovdyrelskere står for, skal man snakke lavt om kunnskapsløshet.
Helga Riekles skriver at: «Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk (FNR) sammen med diverse bondelag og en del jegere er iherdige i sin kamp for å få fjernet rovdyr fra vår felles utmark». - Kanskje ville hun også fått et annet syn på rovdyrene hvis hun hadde vært i samme situasjon som de som finner igjen sine dyr, som de omsorgsfullt har gått og stelt gjennom en lang vinter, noen liggende døde strødd omkring på beitet, mens andre raver omkring med avrevne jur og tarmer på slep, eller finner igjen deler av sine maltrakterte hunder.
Hun skriver også: «Videre blir vi rovdyrforkjempere oppgitt over den mangel på etikk og respekt for dyr som levende medskapninger fra de samme rovdyrmotstandere». - Dette er en uttalelse som i høyeste grad slår tilbake på det hun står for og trenger ingen nærmere omtale.
Og i likhet med mange av sine likesinnede, når de ikke har andre argumenter å bringe til torgs, lirer også hun av seg den samme obligatoriske leksa om alle dyrene som går med av andre årsaker enn rovdyr.
Det er den ensidige mediedekningen NRK-TV bedriver om rovdyr jeg vil rette søkelyset på. Jeg tror neppe noen fra FNR, eller andre rovdyrmotstandere, får komme til med sine meninger på NRK-TV i beste sendetid, slik Viggo Ree ble begunstiget med.

Kristian N. Kvikstad,
medlem FNR.

Ole Brum = nordmann!

Ole Brum er en godslig og hyggelig fyr. Han rusler i fred og fordragelighet rundt i «Hundremeterskogen» med sine venner. Vi gleder oss over denne personligheten, og da særlig at han i all sin enkelhet ikke klarer å velge mellom to goder: «Melk eller honning?Ja, takk, begge deler sier Brum». Og vi smiler gjenkjennende i godstolen vår i all vår norske selvtilfredshet. Kanskje fordi vi nordmenn mer og mer likner en nasjon med Ole Brumer? Ikke vet jeg, men en ting som irriterer meg, er i hvertfall Østlendingens daglige spalte der kjente personer svarer på «Hva velger du?» Nesten samtlige kjendiser «velger» som Ole Brum: Ja takk, begge deler - særlig gjelder dette sex og søvn, men også i andre valg er folk feige og «velger» begge alternativer. Er det virkelig slik at vi er blitt så bortskjemte at vi tror vi kan unngå å ta vanskelige valg i livet? Rett nok inneholder Østlendingens spørrespalte også umulige» valg som bygger opp under «svart-kvitt-tenkning», men det forhindrer ikke at folk også kan ta valg og stå åpent fram med disse.
Henning B.Pedersen

«Svømming ikke på dagsorden.

Innledningsvis takk til HA for presisering av at svømmeundervisning er lovpålagt undervisning i skolen.
En opplæring som i mange tilfeller er livsviktig. Om kommunene ikke fyller «målkravene» om obligatorisk svømmeundervisning, og hvor den enkelte elev ikke lærer å svømme, kan kommunene ha dratt på seg en alvorlig sak på sikt. I Løten kan jeg ikke se at noen av de aktuelle ordførerkandidatene har nevt svømming/svømmeundervisning med et ord. En ting er de tilsynelatende enig om: «Kunstgressbane det er tingen», slik som HA har gitt uttrykk for.
Løten trenger ny styring. Kandidat G. Rustad - SP presiserer at Løten skal blomstre videre. Hvor er blomstene?
Til Rustad: Ta en tur til Hamar og Elverum, de kan blomster.
Hilsen
B V Steen.

Hva mener Venstre?

I Venstre er iveren etter å angripe Senterpartiet for tiden så stor at de glemmer egne politiske valg. Partiets stortingsreprestant Andre N. Skjelstad angriper i et debattinnlegg Senterpartiet fordi vi er villig til å diskutere behovet for større samordning av de kommunale sosialhjelpssatsene. Senterpartiet rammer lokaldemokratiet, sier en riktig illsint Skjelstad. I Stortinget fremmet han nylig forslag om å erstatte kommunenes ytelser til sosialhjelp med en statlig finansiert borgerlønn. Hva mener egentlig Venstre?
I Stortingets behandling av velferdsmeldingen ble Venstre stående alene med sitt forslag om å iverksette en prøveordning hvor Staten gir langtidsmottakere av sosialhjelp rett til en borgerlønn på 2,5 G (vel 160.000 kroner) Andre N. Skjelstad var forslagsstiller, men nå går samme Skjelstad til frontalangrep på Senterpartiet fordi vi ser det som et problem at mange kommuner ligger under statens veiledende satser til sosialhjelp på 4600 kr. pr. måned. «En statlig fastsatt sats vil kunne oppleves som urettferdig i mange kommuner med høye bokostnader», mener Skjelstad. Det er Senterpartiet helt enig i, men jeg kan vanskelig se at han sjøl hadde samme syn for en måned siden. Venstres borgerlønn skal dekke alle kostnader til livsopphold, inklusive bolig, lys og varme. Statens veiledende satser dekker kostnader til livsopphold utenom bolig, og kostnadene til mat, klær og medisiner er stort sett like over hele landet.
I Senterpartiet mener vi det er viktig at kommunene har ansvar for sosialklientene. Dette er en svært sammensatt gruppe som må møtes med individuelle tiltak. Venstres forslag til borgerlønn mener vi er et dårlig forslag, fordi det verken tar opp i seg ulikhetene i boligkostnader eller de store ulikhetene i gruppen ordningen skal omfatte.

Av stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø, Senterpartiet

Natur og ungdom sitt nei til veg

Leste i Østlendingens nettavis tirsdag 24.07.2007 om at Natur og ungdom er imot fire felts motorveg mellom Gardermoen og Kolomoen. De vil heller ha dobbeltspor til jernbane, men her sier sikkert mange med meg, ja takk begge deler. Fordi, viss vi ikke snart får en belyst firefelts motorveg klasse A med midtrabatt på E6 fra Gardermoen og nordover, vil vi oppleve enda flere dødsulykker på disse strekningene. Er det dette Natur og ungdom vil oppnå, at flere liv går tapt enn det som er nødvendig. Husk også at det er ikke alt som går ann å fraktes på jernbane. Det går faktisk mange veger der det ikke går jernbanelinjer. Og hva med de som er frarøvet muligheten til å ta tog og annet kollektivtilbud, skal de hennvises til dårlige og utrygge veger fordi man skal satse på andre ting, fordi Natur og ungdom vil ha det slik. Nei, etterspør heller mer miljøvennlig dristoff som biodiesel over hele landet og at staten setter ned prisene på hybridbilene. Det er bedre miljøvern.
Husk at det er jernbanelinjer der NSB bruker dieseltog, er dette så miljøvennlig da!
Hilsen
Dag Sondre Peikli.

Arvesølvet i våre vassdrag?

Det norske hjemfallet, spesielt for privateide kraftverk, ble forkastet av Efta-domstolen, som mener at det er rettsstridig å skille mellom norske 90 % offentligeide kraftverk og norske 10 % privateide kraftverk. De bør behandles likt.
Men Norge mener at alt arvesølvet i våre vassdrag fortsatt skal være i vårt norske felleseie, og ikke risikere under privat eierskap å komme under utenlandsk eierskap. Norge mener at derfor bør private kraftverk etter 60 år gratis falle tilbake til den norske stats eie.
De fleste vil vel ha norsk eierskap for alle kraftverk. Utenlandsk eierskap er det vel liten risiko for. Vassdrag kan ikke flyttes utenlands og offentlig konsesjon hindrer vel salg til utlandet, slik at alle kraftverk forblir i norsk eie.
Jeg ser at Statskraft annonserer at vi trenger mer ren energi og derfor jobber med å utvikle mer vannkraft, vindkraft, gasskraft, saltkraft og tidevannskraft. Tidevannskraft som er under utvikling kan også tilpasses for strie strømmende vannmasser i våre elver, som utgjør store energimengder. Denne teknologi egner seg til mange småkraftverk spredd utover vårt land, og kan bidra til å redusere behovet for store kraftlinjer til skade for miljøet i vår natur. Slike småkraftverk er til lite ulemper for miljøet, som demninger, tørrlagte strender og skader på fiskebestanden. Vi har altså store energimengder utover vårt land som vi mangler teknologi til å utnytte. Hvorfor ikke satse mer på teknologi til å utnytte dette?
Når våre politikere er så redde for å miste arvesølvet i våre vassdrag, hvorfor satser de ikke mer på å utvikle teknologi som kan ta vare på alt det andre arvesølvet som fremdeles finnes i store mengder i disse strømmende vannmasser i våre elver, og som bare renner uutnyttet ut i havet.

Sverre Klausen

Naturlov

Naturens lov er enkelt,
vi fødes for å dø
som liten klaka kjøttmeis
jeg fant i kaldmjuk snø.
Når vårens vinder leikte
den glade, friske fugl,
men nordasno og kulde
er hard innunder jul.

Slik er de livets veier,
så mange faller fra,
som skapte lys i mørke
og lykkestunder ga.
Det er en naken fakta
at bortgang ligger bak,
den som ser frisk og sterk ut
kan ofte være svak.

Bjørn Frang