Leserinnlegg 8. oktober

SV-krever totalforbud mot rekreasjonskjøring

Jeg ser i avisa Østlendingen av 3. oktober d.å. at SV har en svært restriktiv holdning til skuterkjøring. Vil SV da hindre alle som av en eller grunn ikke kan komme seg ut i skog og fjellområder for å nyte naturen og frisk luft?
Tone Beathe Øvrevoll skriver at «SV vil verne naturen og det tradisjonelle friluftslivet.» Øvrevoll skriver også «Vi vil at utmarka skal være for folket» Dette er jo en enestående flott tankegang.
Jeg går ut fra at SV kjenner godt til innholdet i friluftsloven og betydningen av allemannsretten. Etter friluftsloven er det forbudt å sette opp stengsler eller på andre måter hindre fri ferdsel.
Førstestatsadvokat Jørn Holme skriver blant annet om allmennhetens rett til fri ferdsel, sitat: «Eier eller bruker må som nevnt ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre lovlig ferdsel. Selv om et gjerde skulle vøre lovlig på grunn av dyrehold, kan det være utilbørlig hvis det er formet slik at allmennheten ikke kan passere» sitat slutt. Dette er etter paragraf 13 i friluftsloven.
Jeg vil derfor spørre Øvrevoll om SV er like restriktive når det gjelder inngjerding av store områder med strømgjerder, som hindrer allmennheten fri ferdsel? Da SV er så opptatt av å verne det tradisjonelle friluftslivet og at utmarka skal være for folket, går jeg ut fra at SV vil arbeide for at store skog og fjellområder ikke skal gjerdes ulovlig inn, til hinder for den frie ferdsel. Kan SV kompromisse med dette? Jeg ser fram til et seriøst fra dere.

Arne Warberg
Medlem av Folkeaksjonen ny Rovdyrpolitikk

Canzona Nova og kannibalene
Canzona Nova inviterer til en lang musikalsk reise. Reisen er tydeligvis så lang at den havner langt utenfor egen elementær folkeskikk og kunnskap. Etter forhåndsreklamen nødlander de blant kannibaler den afrikanske jungel og håper det vil bringe latter.
Dersom Canzona Nova hadde undersøkt litt mer om kannibaler, kunne de til sin forskrekkelse ha funnet følgende: «Mens afrikanere har båret byrdene av våre bilder av kannibalene, er virkeligheten at det var de hvite europeerne som var fryktet av afrikanerne som kannibaler.
I løpet av slavetiden uttrykte afrikanerne frykt for å bli spist av handelsmennene.»
Og videre: «Fordi kannibalisme var tabu i de fleste afrikanske kulturer, var utsiktene for mange afrikanere til å bli spist av den hvite mann den verste skjebnen de kunne tenke seg»
Kilde: Internett, Ask Jeeves.
Elverum smykker seg med tittelen Internasjonal kommune. Kommunen arbeider også med en integreringsplan for flyktninger., blant dem mange fra Afrika. Vi tar gjerne imot både etiske og pedagogiske tips om hva vi på Voksenopplæringen svarer når noen av våre elever, til og med svartere i ansiktet enn «personene» på bildet, spør oss: Hva er dette for noe?»
Det er vel for mye å vente at et sangkor som skal ha det gøy kan ta altfor mange hensyn til flåsete utsagn og diskriminerende holdninger.
Humor som virkemidler er utmerket i en rekke sammenhenger. Man må bare skjønne når det er høyst upassende å viderebringe myter og fordommer, også når man er helt ute av kurs.
For lærerne ved Voksenopplæringen
Sverre Rimberg

Velkommen, NOAH!

Islamsk råd Norge og flere imamer forlanger nå halalkjøtt, dvs. kjøtt fra dyr som slaktes ved at strupen blir skåret over og tappet for blod i fullt bevisst tilstand og velsignet av en autorisert muslim. Dette er forbudt i Norge. Hvis veterinær er til stede og ser til at bedøvelse blir gitt før slaktingen, blir det likevel gitt dispensasjon.
Norske kjøttleverandører har vært nølende til å endre praksis og innføre merking av alt halal-kjøtt. For et par år siden påviste forfatter og kjøttprodusent Tore Stubberud at «halal-kjøtt, slaktet på muslimenes måte, har fått et betydelig marked i Norge. Landbrukssamvirket har tilpasset seg dette, men lønnsomhetskrav fører til at også mye av kjøttet for oss andre blir halalslaktet.»
Stubberuds utspill i Aftenposten fikk imidlertid kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Gilde til å komme med følgende uttalelse: «Fra høsten får vi en egen varestrøm for alt halal-kjøtt. Ingen skal etter dette kunne få umerket halal-slakt fra oss.»
På bakgrunn av disse forhold blir leserinnlegget «Dyremishandling i religionens navn» fra NOAH i Østlendingen 01.10 veldig rart.
KrF har, paradoksalt nok, hengt seg på muslimenes krav og vil ha en lovendring som åpner for koscherslakting i Norge. Dette får faktisk Jenny Berg-Rolness i NOAH til å trekke inn omskjæring, nazister, ja til og med jødenes holocaust! At hun angriper en tenkt koscherslakting i Norge så voldsomt, blir desto mer underlig alt ettersom halal-slaktingen allerede er en etablert ordning her til lands.
Terje Jensås

Er trådløs teknologi farlig?

Forskerne strides over hva all denne trådløse teknologien faktisk gjør med mennesker og dyr. Samtidig fyller telekommunikasjonsindustrien lommene med penger, og vi tar imot våre nye leketøy med åpne armer uten noen kritisk holdning.
Flere basestasjoner for Wimax er blitt satt opp og nylig tatt i bruk på Hamar, uten engang å spørre Hamars befolkning om de er villige til å la seg utsette for enda mer stråling, kontinuerlig, 24 timer i døgnet. Wimax er en trådløs bredbåndsteknologi som har en hastighet på rundt ti megabytes i sekundet, og med en teoretisk rekkevidde på 50 km. Det gjør det mulig å surfe mobilt på nettet og bruke bærbar pc hvor som helst. Firmaet har planer om å utbygge nettet i Norge på nyåret. Kanskje Elverum blir neste?
Sverige var tidligere ute enn oss med bruk av moderne telekommunikasjons teknologi. De startet derfor tidligere med mikrobølgebestråling av hele befolkningen. Der er antall el-overfølsomme/el-allergikere (folk som blir syke av stråling fra elektromagnetiske felter) estimert til i overkant av 200 000. I Sverige er el-overfølsomhet offentlig godkjent som handikap. I Stockholm har de måttet lage lave strålingsfelter for dem som er blitt rammet, og de får økonomisk hjelp til å skjerme sitt hus og arbeidssted. De som er blitt så skadet at de ikke tåler noen stråling fra trådløs teknologi, er blitt flyktninger i eget land. Flere har allerede måttet flytte fra Hamar før Wimax ble satt opp. Skal vi bare sitte og vente til flere blir syke, eller skal vi stå opp og si «Nå er det nok!»?
Professor Sianette Kwee på Medicinsk Biokemisk Institut i Århus, Danmark, har arbeidet i 30 år med elektrisitet og radiobølger. Hun sier «Vi er på vei ut i en elektromagnetisk sump hvor de nye generasjonene vil få hjerneskader og bli tidlig senile».
Robert O. Becker, en av verdens fremste kvantemedisinske forskere som har blitt nobelprisnominert to ganger for sitt arbeid innenfor elektromagnetisk forurensning, hevder at denne nye forurensningen er et større problem enn global oppvarming. Tyskland anbefaler nå sine borgere å styre unna bruk av trådløst internett og trådløs telefoni.
Hva kan du gjøre for å få ned strålingsmengden i ditt hjem og ellers i samfunnet? Bruk ikke trådløse systemer som telefoner, kinoanlegg, internett, babywatch osv. Sett en stopper for bruk av trådløse nettverk (WiFi) på skolene og i offentlige bygninger.

Debora Rom,
kontaktperson for FELO i Hedmark
www.felo.no

Mattilsynet

Nå må de sannelig ta en tørn
de som gjeter vår ulv og vår bjørn
mange kan jo bli fly forbannet
for at de ikke heter noe annet,
Mattilsynet kaller de seg
da må det jo bære galt i veg.
Har de lagt produsenter for hat
vil at rovdyra tar deres mat
som de skal selge til oss andre
uten at vi får lov til å klandre
disse herrer for det de gjør
er dette riktig, jeg bare spør.

Navnet må vekk, både rubb og stubb
døp det til Norges rovdyrklubb
det er jo der deres interesse ligger
da det er bjørn og ulv de digger.
Matnyttig vilt skal helst forsvinne
så det blir bare rovdyr å finne
men hvor skal disse få maten fra
hva kommer de til å tenke da
når skogene ligger stille og øde
kan jo mennesker brukes til føde,
når bygda er tom og alt er stille
da har de fått det slik som de ville.

Sten Ansethmoen

«Høstdøgn»

Høstdøgna er
som de siste åra
du vandrer
med oftest
støle, tunge skritt
under sol og stjerner
på denne jorda.
Det skifter
av mye og liten
smerte og stivhet
i giktbrøtin
arbeidskropp
etter Mikkelsmess
da fugla samler seg
og danner plogforma
i flukt mot
varmere strøk
enn tolvmilskoga.

Bjørn Frang