Leserinnlegg 9. august

Ungdom vil ha sosial boligpolitikk

Dagens boligpriser gjør det umulig for ungdom å komme seg inn på boligmarkedet. Politikerne må ta tilbake makta i boligpolitikken. Å ha et sted å bo, kan ikke overlates til spekulanter og på et marked.
I Norge er det et mål å eie egen bolig. Ikke alle har den muligheten. Mange unge får ikke faste eller fulle stillinger. De har ikke en lønn de kan leve av. Å få lån i banken kan de bare drømme om. Fram til 1980-tallet ble det ført en sosial boligpolitikk. Virkemidlene var egne borettslag, Husbanken, en lav rentepolitikk, lav byggemoms, prisregulering av borettslagsleiligheter og subsidiering av tomter.
De siste tjue årene har boligpolitikken endret seg mot mer marked og mindre politikk. Boligbyggelagene er blitt markedsaktører. Boligen ble en vare og prisene ble deregulert. Det er slutt på å gi støtte til selve byggingen. Sosial boligpolitikk er å gi bostøtte til dem som skulle bo i boligene. I dag finnes det knapt sosial boligbygging.
Mange spår at vi er på vei mot en ny boligkrise. På tre år har boligprisene økt med 50 prosent i storbyene. I Oslo går ettromsleilighetene unna til skyhøye priser. Banken gir 100 prosent i lån. Unge i etableringsfasen lokkes i gjeldsfella gjennom lave innskudd og høy fellesgjeld. Dersom renten øker til 7 prosent, slik SSB spår, vil dette ramme ungdom.
Politikerne må ta tilbake makta i boligpolitikken. Å ha et sted å bo, kan ikke overlates til spekulanter og på et marked. Dette kan gjøres gjennom ta ansvaret for at det bygges ut ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger. Husbanken må styrkes. Det må stimuleres til ytterligere boligbygging gjennom lavere boligmoms og investeringstilskudd. I tillegg må leievernet styrkes.
Fagforbundet utfordrer dere som stiller til valg til en felles dugnad for en sosial boligpolitikk.
Helene H. Skeibrok
Ungdomstillitsvalgt
Fagforbundet Hedmark

Egoisme eller solidaritet?
Høyres Tore Karlsen Starberg skriver i sitt innlegg at Aps faste ideologi og ønske om et samfunn hvor alle skal med og har sin plass får ham til å fryse på ryggen. Ja, det er nok ikke umulig at dette virker både fremmed og skummelt for Høyre, som kanskje ikke er så kjent verken for ideologi eller inkludering av det brede lag av befolkningen…?
Tror DU at Høyres ønske om mer privatisering og konkurranseutsetting av viktige velferdstilbud som skole og eldreomsorg vil gi deg og den enkelte trysling en bedre framtid og en bedre kvalitet på velferden? Vil en sultefôring av kommuneøkonomien, som den vi så under den borgerlige regjeringen, gi et bedre tilbud fra kommunen og en mer "glamorøs tilstand" i Trysil og i andre kommuner? Gir stoppeklokkeomsorg den beste omsorg? Vil alt bli bedre hvis omsorgen for barn, syke, eldre og andre som trenger hjelp i større grad skal bestemmes av den enkeltes lommebok? Vi i Ap tror ikke det. Kanskje for noen få, men vi vil ha med alle! Gjennom å satse på et samfunn og en kommune hvor man har en grunnleggende trygghet om at omsorg og velferd er for alle, vil den enkelte også oppleve mer frihet – uten at det må gå på bekostning av andre og uten at man må skape nye "tapere". Vi vil ikke la egoisme styre over solidaritet. Vi sier nei til privatisering innen skole, eldreomsorg og helse, og vil fortsette å jobbe for gode fellesskapsløsninger og et sterkt offentlig ansvar.
Og hvis ideologien og drømmen om et samfunn med plass og mening for alle er skummelt, trist og en livsløgn, som Karlsen Starberg mener, sier det meg mye om hvorfor jeg ikke stemmer Høyre, men står i et parti hvor vi har en slik ideologi og et slikt ønske. Egoisme eller solidaritet? Valget er ditt. Ha et godt valg!

Eva Holmseth
Varaordførerkandidat Trysil AP.

Følelser/fornuft til ulv

Åmot venstre er det nyeste og yngste partiet i kommunen og vil også være det mest ansvarlige miljøpartiet. Åmot Venstre vil ha et lokalsamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv. Dette er store og flotte ord nå i disse valgkamptider, men som passer bedre i avisen enn i praksis.Mennesket må tilpasse seg naturens finurlige samspill og innrette seg deretter mener de unge Venstre-politikere.
Da må vi snu næringspyramiden på hodet, og vi mennesker blir et godt tilpasset åtseldyr ønsket av et politisk parti.
Hvordan var naturens finurlige spill før ulven kom tilbake og bjørnebestanden økte drastisk, var det da noen som klaget over manglende livskvalitet og muligheter til å skape sitt eget gode liv? Nei, og dette takket være våre forfedre som fjernet uønskete arter, nettopp for å få frihet og mulighet til å skape sitt eget gode liv med utmarksbruk.
Hvordan skal Åmot Venstre forsvare sitt punkt med frihet og mulighet til det gode liv for utmarksnæringen i kommunen? for partiet ønsker vel alle folkegrupper et godt liv? Hvis vi på ser hvilke følger rovdyras tilbakekomst medfører for bygdefolk, med herjinger på bufe, birøkt, redusert jakt og friluftsglede, så er nok ikke Åmot Venstre det partiet som kan gi oss det gode liv med sine ønsker om rovdyr velkommen.
Mer positivt er punktet om lokal forvaltning, der venstre vil at kommunene selv kan forvalte sine egne miljøproblemer med. bla. annet rovdyr, der har partiet i dette innlegget brukt fornuft for første gang.
Økonomisk kompensasjon til de næringsdrivende for tapt eller redusert mulighet til dyrehold nevnes, skal dette gis som en premie for at de må gi opp sitt levebrød, hvis Åmot venstre fikk penger nok, ville de da kaste alle sine syv bærende miljøprinsipper? Dette handler ikke bare om penger, men dypt festet prinsipp
hos bygdefolk med bruk av utmarka.
Etter alle disse årene med forskning på ulv, har de egentlig funnet ut noe annet, enn at det er et dyr med gener som ikke har tilhørighet i Norge, men et innvandret dyr som absolutt ikke verken er en sårbar eller truet dyreart. Biologisk mangfold på ulvens premisser må vel ha blitt en motesak skapt av følelser bygget opp gjennom div. litteratur og gamle filmer, virkeligheten er at det blir et ensidig mangfold med ulvens byttedyr som tapere.
Hvis Åmot Venstre vil skape et bedre lokalsamfunn med de muligheter som finnes i bygda, så bør de endre sin rovdyrpolitikk.

Vidar Helgesen, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk