Leserinnlegg torsdag 31. desember 2009

Gambler med framtida
Trond Vivelstad skriver i Østlendingen 23. des. om "klimanissen" Thomas Cottis som gikk fra Løten til Oslo for å legge press på norske politikere om å få til en god klimaavtale. Han harselerer over Cottis' initiativ ved å framstille det som et tullete prosjekt, uten røtter i et reelt problem. Det er i dag stor enighet blant verdens forskere om at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen siden den industrielle revolusjonen skyldes menneskenes utslipp av klimagasser, og at de vil ha negative konsekvenser for oss. Da er det russisk rulett med framtida vår ikke å gjøre noe med det. Vivelstad og andre selvoppnevnte "klimarealister" er i sin fulle rett til å tvile på resultatene av klimaforsking, men det er et enormt sjansespill med vår egen, våre barns og våre barnebarns framtid, med framtida til hele denne planeten, om vi skal gå ut fra at vitenskapen har kommet fram til feil resultat på dette området.
Vivelstad klager over at klimafornekterne ikke får like mye oppmerksomhet i lokalmediene som Thomas Cottis, men tatt i betraktning den lille prosenten av seriøse klimaforskere som mener at menneskenes utslipp av klimagasser ikke har noen påvirkning på temperaturen, får de urimelig mye plass i ellers ganske seriøse aviser. Det fins omtrent like mange klimaforskere som benekter menneskeskapte klimaendringer som det fins biologer som benekter at det har funnet sted en evolusjon. Jeg gleder meg til den dagen disse evolusjonsfornekterne får like mye medieoppmerksomhet som fornekterne av menneskeskapte klimaendringer, de såkalte "klimarealistene".
Klimaforhandlingene i København er over. Utfallet ble ikke som vi håpet, men det betyr ikke at alt håp er ute. Nå må norske myndigheter gjøre sitt for å dra til Mexico med mer klimatroverdighet enn de hadde med seg til Danmark. Norge gjorde en nokså god figur i forhandlingsprosessen, men det hjelper lite når norske klimagassutslipp er større enn noensinne, i tillegg til at vi selger forurensende olje og gass til resten av verden. Den kanskje største utfordringen i København var gapet mellom rike og fattige land. Fattige land, som merker klimaendringene tydeligst, ønsket fortgang i prosessen, men rike land viste liten vilje til tilstrekkelig utslippskutt hjemme. For å tette dette gapet og få på plass en ambisiøs, bindende og rettferdig klimaavtale, må rike land vise at de mener alvor og kutte egne utslipp med 40 prosent før 2020. Samtidig må de bidra med miljøteknologi og penger til klimatilpassing i fattige land. I løpet av de neste fem årene må verdens utslipp begynne å gå ned, og ansvaret ligger hovedsakelig hos de rike landene. Norge, som har tjent seg styrtrikt på forurensende olje og gass, har et spesielt ansvar. Vi er nødt til å vise verden at det går an å ha høy livskvalitet i et lavutslippssamfunn. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Jeg håper debatten i framtida vil dreie seg om hvordan vi skal løse den, ikke om hvorvidt den er reell eller ikke.

Aurora Furuseth, styremedlem i Miljøpartiet De Grønne Hedmark
Stor-Elvdal viderefører utvidete åpningstider på biblioteket!
Med kutt i Trysils bibliotekbudsjett og kutt i Åmots bibliotekbudsjett var det en spennende dag for undertegnede da Stor-Elvdal Kommunes budsjett skulle vedtas i kommunestyret 16.12.2009. Dette til tross for at lørdagsåpent bibliotek lå inne i både årsbudsjett for 2010 og langtidsbudsjettet. Gleden var derfor stor hos undertegnede da jeg kunne konstatere at de utvidete åpningstidene som har falt i så god jord hos publikum, faktisk blir videreført som en fast ordning fra 2010.
Stor økning i besøk og utlån
Stor-Elvdal Bibliotek opplevde en stor utlånsøkning fra 2007 til 2008, men utlån og besøk har steget kraftig også etter innføring av lørdagsåpent bibliotek. Særlig foreldre med små barn får nå beholde muligheten til å gå sammen med ungene sine på biblioteket, og også skoleelevene finner i større grad veien hit. Biblioteket blir tilgjengelig etter arbeidstid for dem som bor langt unna. Hyttefolket har fått et ekstra kulturtilbud også sommerstid, ikke minst takket være Nasjonalt lånekort og Transportordningen i fylket. Det er kanskje ikke så rart at antallet aktive lånere har gått opp fra ca. 800 i 2008 til 970 i 2009.
Men for å bli en god leser må man få muligheten til å lese mye og variert – å lese er en ferdighet som må trenes opp og holdes ved like. God tilgang til bøker er ikke alle gitt hjemme, derfor vil folkebiblioteket ha en viktig rolle her. Derfor er det også viktig at bokbudsjettene blir beholdt og aller helst økt betydelig – for vi skal servere ferskvare til våre brukere, ikke bare gamle og nedstøvete bøker. Den lesetreningen barn får ved å bruke bibliotekets samlinger er det dessverre forsket lite på, men jeg føler meg nokså trygg på at det er en sammenheng mellom antall slukte bøker utenfor skoletiden og senere leseferdigheter. Dessverre sliter mange med dysleksi og andre lesevansker. Dette gjør det nødvendig med spesielt tilrettelagte bøker, som må kjøpes inn i konkurranse med årets bestselgere. Og ikke minst skal vi ha fristende stoff for alle brukergrupper.
Møteplass og integrering
Et stengt bibliotek er til liten nytte for noen. Sommeren er heller ikke noen lavsesong hos oss – snarere det stikk motsatte! I en tid da man snakker mye om at flyktninger og asylsøkere må lære seg norsk er det ikke nok med læremidler og undervisning. Det trengs også supplerende og tilrettelagt litteratur med enkel norsk tekst. I tillegg trenger denne gruppen bøker på eget morsmål, for forskning fra England viser at de som behersker eget morsmål også lettere klarer å tilegne seg et nytt språk. Biblioteket gir også tilgang til andre tilbud som internett og dvd.
Film er populært, for disse er som oftest tekstet på mer enn ett språk. Mange asylsøkere og flyktninger ønsker å låne norske filmer for å kunne lytte til norsk språk samtidig som de får med seg innholdet i undertekstene. De praktiserer også ord og setninger de har lært på voksenopplæringa når de kommer på biblioteket. De har mange spørsmål om det norske samfunnet som det ikke alltid er like lett å finne rom for i andre sammenhenger, og kunnskapene om Norge blir dermed ofte også supplert ved besøk på biblioteket. Jeg håper derfor på en ytterligere styrking av folkebiblioteket gjennom tverrfaglig samarbeid, også økonomisk, slik at vi lettere kan søke eksterne prosjektmidler Vi har allerede et konstruktivt samarbeid med barnehagekoordinator i forhold til teaterforestillinger.
Bibliotekbudsjettene brukes ofte som salderingspost, sist i Trysil og Åmot i vårt nærområde. Men siden vi betjener både barnehager, skoler, sykehjem, flyktninger og asylsøkere rammer slike kutt så utrolig hardt. Jeg synes derfor betegnelsen overrislingsanlegg gir et godt bilde på folkebibliotekets mange funksjoner i et lokalsamfunn.
Som kommunens biblioteksjef er jeg lykkelig over at vi får fortsette med de nye åpningstidene. Jeg vil med dette innlegget takke alle politikere og administrasjonen som bidro til at dette ble mulig! Og jeg håper dere vil videreføre dette arbeidet også i framtida.

Med hilsen
Anne-Grete Bjørlo,
biblioteksjef
Stor-Elvdal Bibliotek



Skyter på pianisten
I Sør-Odal er det avdekket alvorlige økonomiske problemer. Problemene er tydeligvis oppstått i løpet av det siste halve året (tro det den som vil), men i alle fall fantes det ikke en eneste økonomisk sky over Sør-Odal i den økonomiplanen som ble presentert så sent som i juni i år (2009). Regningen skal nå betales av innbyggerne, i form av eiendomsskatt, kommunale avgifter og dramatisk reduserte tilbud.
Nå skytes det på rådmannen og det kan det saktens være grunnlag for. Men vi bør ikke helt glemme hvem som har ansatt rådmannen og som dermed har ansvaret for ansettelsen. Han hadde jo de beste av alle kvalifikasjoner, nemlig årelang tjeneste, blant annet som gruppeleder, i Sør-Odal Arbeiderparti. Slik er det i vårt distrikt. Rådmenn, gruppeledere, ordførere, etatssjefer rekrutteres fra det samme sjikt av partimedlemmer, uavhengig av kvalifikasjoner for øvrig. Slik har innbyggerne villet ha det, i valg etter valg.
Nå skal det sies at i hvert fall i Sør-Odal har heller ikke opposisjonen utgjort det alternativ en opposisjon bør være. Tvert imot har den eneste saken, så vidt jeg kan se, som har opptatt størstedelen av opposisjon vært beinkrok, forsinkelser, fantasiprosjekter og kverulering om riksvei 2. Det er til gjengjeld, på sikt, den viktigste saken for å få kommunen på rett kjøl igjen.
Sør-Odal kommune har nettopp vært i gjennom en omfattende omorganisering. Brukte man den anledningen til å finne kvalifiserte søkere utenfor den utvalgte krets? Langt ifra, selvfølgelig, man rørte bare rundt blant sine egne.
Nå skal man i hvert fall ha utenforstående ekspertise til å se på den økonomiske virkeligheten i kommunen. Ut ifra den erkjennelsen at et dårligere budsjett/regnskap oftest er dårlige enn det som blir presentert er det grunn til å se dystert på resultatet av gjennomgangen .18 millioner i "regnefeil" kan fort vise seg å være en mindre del av virkeligheten.

Bjørn Hernæs
medlem i Sør-Odal Høyre
Åpenhet, informasjon og kunnskap om eiendomsskatten
Mange sier at eiendomsskatten er usosial, men ikke alle snakker om hvorfor denne skatten er usosial. Det er mangel på kunnskap blant folk flest.
Rådmannen i den enkelte kommune hvor eiendomsskatt er innført, bør derfor legge fram en fullstendig skatteliste. Opplysning om hvem som tvinges til å betale, og hvor mye, gir kunnskap om hvor urettferdig denne skatten egentlig er.

Bernhard Høiberget