Vedum på autopilot

Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Trygve S. Vedum, klager over at eurolandene låner Hellas over 240 milliarder kroner de trenger for å komme seg ut av finanskrisen. Selv skriver Vedum at han ikke kjenner innholdet i avtalen, men slår uansett bombastisk fast at dette er en hestekur som ikke virker.

Akkurat som i resten av verden har finanskrisen fått ulike konsekvenser for landene innenfor EU. Finanskrisen har gitt Europa mange nye utfordringer. Det er gjennom mer samarbeid de må løses, ikke mindre, det er alle EU-landene enige om. De landene som har greid seg bra, må hjelpe de som ikke har greid seg like godt, det er solidaritet i praksis. Den solidariteten er Norge ikke en del av. At det stilles krav skulle bare mangle, det er skattebetalerne i de andre EU-landene som danner grunnlaget for garantiene.
EUs redningspakker til Hellas, Makedonia, Island og en rekke andre land viser at en har tatt krisen inn over seg og gir dem hjelpen de trenger. Dette sikrer fortsatt vekst i velferden, noe som har løftet store deler av Europa ut av fattigdom. Riktignok i et litt lavere tempo enn før finanskrisen, akkurat som i Norge. Hjelpen er mulig fordi man ikke går på autopilot, men både kan og vil hjelpe medlemmene sine.

Sjølråderetten er verken et hinder eller en forutsetning for å være solidarisk, men en mulighet. Norge har greid seg godt gjennom finanskrisen, utenfor EU, det ville vi gjort om vi også gjort om vi var medlemmer. Det er ikke sant at Norge mister styringen på oljefondet selv om vi blir med i EU.

Det kan virke som Vedum mener det hadde vært bedre hvis Hellas ikke fikk hjelp, istedenfor hjelpen de får fra EU. Det er i krise medlemslandene samler seg å hjelper hverandre. Det synes vi i Europabevegelsen er bra. Hvis det ikke var EU, hvem mener Vedum skulle hjulpet Hellas?

Paal Frisvold,
leder av Europabevegelsen

Hera Vekst og uakseptabel opptreden av fylkesmannen
Ja ja, så fikk Hera Vekst ny «tillit» fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Fylkesmannen i Hedmark ved Gillund er helt uten troverdighet når det gjelder denne saken.
I desember er det to år siden SFT gjorde det klart hva som er akseptabelt av utslipp. Du og du så strenge de var.
31. mars var absolutt siste frist, het det også fra Gillund før jul i 2009.
Uansett bør i alle fall saken granskes av Elverum kommune, men det blir vel ikke noe av det heller.
Spørsmålet er hvem trekker i trådene og presser og lyver i denne saken? Er det SolumGruppen som bruker makta si for at de ikke skal bli avslørt?
Og hvem skal sørge for å ivareta befolkningen?
Offentlig privat samarbeid som dette er bare utgifter for skattebetalerne, og profitten går hvor? Vi blir jo holdt for narr hele tiden!
Dette er en skandale.

Brit Lien

Alternativmesse og åndelighet
Har fått med meg at det arrangeres alternativmesse i Trysil neste helg. Det er interessant hvordan folk er på søken etter ting og bruker tid på den åndelige verden. Det skal man også gjøre, men jeg er redd folk vil søke på feil sted. Det er ikke noe tvil om at mye av det som skjer på alternativmesser virker, og at ting skjer når man søker inn til «åndenes verden».
Ei jeg kjenner var på alternativmesse med venninna si for moro skyld, og spådama der kunne fortelle henne mye om familien hennes. Spennende. Her er det krefter som ser ut til å tale sannhet, men er dette virkelig sannhet? Det er nok mer mellom himmel og jord enn det vi ser og forstår, tror jeg, men søker vi på feil steder kan det skade og forvirre vårt sinn. I Bibelen står det også om ånder, men at det er én ånd som er over alle. Den Hellige Ånd, Gud selv. «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset,» står det i kolosserbrevet i Det nye testamentet. Det betyr at alle ånder og demoner, ja Djevelen selv, er og blir underlagt Gud. Gud er en som ønsker at vi alle skal ha det godt, sette oss i frihet og finne en ro og fred inne i sjelen vår. Han ønsker også at vi skal søke han, og da har han lovt å la seg finne.
Jeg ønsker ikke med dette å prate stygt om foredragsholderne og arrangørene av alternativmessa, men jeg ønsker det beste for mine med-tryslinger, og jeg stiller da et spørsmålstegn om ei alternativmesse er det sunneste å dra på. Jeg ønsker dere alle en god Trysilsmell!

Svein Ola Skaaret


Tar oppgjør med kommunal tidstyv
KS er glad for at Jan Larsson tar opp problemet med økende kommunal rapportering i Østlendingen 25. mars i år.
I kraft av å være kommunenes interesseorganisasjon, har vi også fått tilbakemeldinger på at våre medlemmer opplever noe av den samme frustrasjonen som Larsson. Derfor er KS i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet i gang med å kartlegge omfanget av kommunal rapportering. Vi skal lage en oversikt over hvor mye tid og ressurser som brukes på rapporteringen til staten, samt analysere nytteverdien av denne. Målet med prosjektet er å redusere og effektivisere tids- og ressursbruk på aktiviteter som «stjeler» tid fra kommunesektorens primæroppgaver.
Det er liten tvil om at alle som jobber i nær kontakt med kommunesektorens tjenestemottakere og publikum for øvrig, ønsker å gi et best mulig tilbud til sine innbyggere. For kommuneansatte oppleves et økende krav fra flere hold om dokumentasjon og rapportering av arbeidet som en tidstyv i det som er deres primæroppgave, enten det dreier seg om mest mulig tid sammen med elever, barn i barnehagene, pleie- og omsorgsmottakere, ungdomsklubber osv. Likevel er det slik at i et desentralisert styringssystem, der kommunene har ansvar for å løse viktige velferdsoppgaver, er det nødvendig at stat og kommune gjennom rapportering og dokumentasjon kan følge opp at mål nås. Det er omfanget og detaljeringsgraden i rapporteringsarbeidet som trolig er mer omfattende enn det som strengt tatt er nødvendig og nyttig. Vi er svært glad for det fokus som flere nivåer i kommunesektoren nå vier dette området. I kartleggingsarbeidet håper vi på aktiv deltakelse fra de i kommunesektoren som kjenner rapporteringsomfanget best, slik at vårt grunnlag for det videre arbeidet med å redusere og effektivisere tids- og ressursbruk på ikke-tjenesterettet arbeid blir best mulig.

Anne Hirsch
Informasjonsrådgiver
Communications Senior Officer

Det omtalte Shell–krysset på Braskereidfoss
Det er to hovedfaktorer til krysset, det ene er skilting og det andre er utformingen som styrer ferdsel som gjør det tungvint og til dels trafikkfarlig.
Sikkerheten er pr. Statens vegvesens syn ikke tema, – vel å merke da det kjøres lovlig der, for de hevder at krysset ble bygget slik nettopp for å sikre mulige farlige krysninger. Det er ikke dermed sagt at det ikke brytes noen lov og er trafikkfarlig, dvs. at folk krysser og foretar ulovlig kjøring, og at dette skjer pga. tungvintheten. Det er heller ikke dermed sagt at det heller ikke er gjort noe som helst.
Krysset er til stor irritasjon pga. at det er gjort så mange henvendelser og forsøk, og at de forslagene som er kommet fra Statens vegvesen har vært både dyre og omfattende og derfor lite sannsynlig for å bli prioritert på. Det har heller ikke vært i tråd med hva befolkningen selv tenker seg, for ikke å si foreslår, for det trenger ikke bety at ikke sikkerheten er ivaretatt av den grunn.
Senest i mars 2010 tok ordfører og undertegnede opp krysset da Statens vegvesen kom på kommunebesøk og ville høre hva kommunene prioriterte. Jeg la da fram trafikksikkerhetsutvalgets forslag og ønsker, som gikk ut på at de som kommer fra Gravberget og skal nordover får et akselerasjonsfelt å ta seg inn på RV 20 med. Da har vi i alle fall en løsning fra den kanten, og det at grunneiere sier de vil avgi grunn for å løse ut- og innkjørselstrafikken fra sentrum, er en god løsning nr. 2. Dette kan da aldri være en stor umulighet! Solør vgs. er i umiddelbar nærhet og kan spørres om samarbeide på dette også.
En annen mulighet er at Våler kommune søker om å forskuttere utgiftene til en slik ombygging selv, men det krever politiske drøftinger, siden det handler om økte utgifter i mellomperioden.
At Ragnhild Meltvet Kleppa ikke løste kryssproblemet, overrasket ikke meg, for å si det forsiktig. Jeg tror ikke det er presedens at statsråder overkjører de som er satt til å planlegge samt kommunisere med fylker og kommuner. Det er ikke slik saksbehandlingen foregår.
Derimot at skiltingen endres, er veldig bra at blir til det bedre, så den rosen skal Bredvold og Meltvet Kleppa ha for sitt engasjement!
Personlig lurer jeg på om det finnes noe kryss i Hedmark med flere henvendelser på, og som aktør i Trafikksikkerhetsutvalget innhentet jeg for en god tid tilbake underskrifter fra alt næringsliv som er i nærheten for å høre betydningen av en kryssendring, som selvsagt ikke overraskende ble preget av å ønske endring.
Sps Krekvik har også gjort framstøt, ja det er mange som har trykket på kryss-saken. Selv bad jeg om et møte med den gang direktør i SVV, Helen Vigdel.
Våler kommune har krysset høyt prioritert i sin Plan for trafikksikkerhet, og dette skyldes både at det kjøres ulovlig, og faren for ulykker som er forbundet med tungtransport, som f.eks. har vært på Shell og skal i retning Elverum. Jeg bad med ordfører og SVVs Taale Stensby og Geir Kristiansen på befaring tilbake i tid, og faginstansen innrømmet den gang at dette ikke så bra ut.
Da det er glatt kan det være farlig og umulig å måtte ta den kvasse svingen en må ta uten fart for å ta seg over brua i retning østover.
Prioriteringer er det første svaret kommuner og politikere får lokalt, deretter skal det være i konkurranse med andre kommuner og regioners prioriteringer, og det var derfor jeg i august i fjor påpekte at Glåmdalsregionen ble akterutseilt for andre handlingsplanperiode på rad i Hedmark fylkeskommune, sammenlignet man med prioriteringer med færre kommuner på Hamar-kanten. Få Hamarregionkommuner fikk på mange områder dobbelt så mye midler sammenlignet man med f eks Glåmdalsregionen, der dobbelt så mange kommuner fikk halvparten av avsatt sum i perioden.
Noen hevder de er så fornøyde, selv er jeg ikke det så lenge dette berører infrastruktur og dermed utviklingen i en region. Det er ikke vanskelig å forstå i hele tatt at en aldri må si en er fornøyd med en slik skjevfordeling.

Gunn Marit Nilsen
leder av Våler trafikksikkerhetsutvalg
fylkestingsmedlem.


Det finnes en tid bakom denne,
vår vandring på menneskets jord.
Så sikkert som vårdagen kommer
en sannhet i frelserens ord.
Så ofte vi skuer en avskjed
ved sjukdom og alderens år.
En lysning til smertefri tider
der fred og fordragelighet rår.
Så frykt ikke oppbruddets time,
du går mot ei lysere strand
så fri for bekymring og plager
tar mot deg ei tryggere hand.

Bjørn Frang


Taperne
Det er taperne
økonomisk og sosialt
som burde stå i sentrum
og trenger støtte.
De ensomme i hverdagen,
høytidshelger og fest.
Men hjelpa de får
er ikke varme og trygghet.
På «sosialen» regnes bare ut
med fattige siffer
i usle tusenlapper
hvor mye de skal eta for
i årets tolv måneder.

Bjørn Frang