Mester i overlevelse

Det er blant faunaens ville skapninger i skog og på fjell som vi finner mesteren i overlevelse. Mesteren er en predator, et rovdyr høyt i næringskjeden.
Varg og Skrubb er navn å finne på denne skapning i folks ordforråd. Nå har den fått enda et navn, "svineri".

Konflikten ulv (rovdyr) og bufe på utmarksbeite er ikke hovedtema her. Oppmerksomheten skal forsøkes rettet mot ulven som en enestående skapning i vår fauna.

Ulvens livsdyktighet er formidabel. Men da må den ikke forfølges og utsettes for skitne og feige handlinger som går på liv, helse og interesser løs, ulovlig jakt som dreper og piner (påskyting med helmantet amm.), forgiftet åte o.l. Jakt fra helikopter for uttak og for innfanging for påsetting av sender, er fra ulvens side grovt krenkende, livstruende i disse merkingsprosjektene som forskerne aldri avslutter.
Ulvepopulasjonen på landsbasis er avslagsvis 100-200 individer. Gjennomsnittlig levealder stopper på noe over 2 år (radiomerkende individer).

Rovdyrmotstanderne forsøker å framstille ulven som beistet som hindrer folks friluftsliv. For ulven er farlig, må vite. Så inntil landet er rensket for udyret er det best å holde seg innendørs i ulveregionen. Jeg har aldri i mine loslitte leveår hørt maken til erkesludder. Ulven skyr mennesket som pesten. Med rette.

Argumentet om at ulven tok hjorteviltet fra jegeren, er vel grundig lagt dødt nå. Antallet elg og rådyr vokser så sterkt at skogsforyngelsen trues. Hjorten er i ferd med å innvandre Østerdalen. Konkurranse om viltet mellom jeger og rovdyr eksisterer vel ikke. Her er mer enn nok mat til alle som høster i skogen.
Det må poengteres: Sau er ikke et naturlig matemne for ulv. Uverna sauer i panikk løser ut ei galskapsri som ulven ikke kan motstå. Endskapen på ulveangrepet blir gjerne mange og store tragedier for småfeet. Undre seg kan man over at slike dyretragedier finner sted hver beitesesong.

Noen folk omtaler ulven som om den er en moralsk skapning med ansvar for sine handlinger. Ulven er ond, hevnlysten, falsk, morderisk osv, det er ord og begreper som da benyttes. Ulven er ingen moralsk aktør. Men det vi kan gjøre er å gi alle skapninger moralsk status, representere dem og ivareta deres interesser, og handle på deres vegne når det trengs. Forslaget til ny dyre-velferdslov bygger på en slik etisk (moralsk) tankegang, Gjeldende lov gjelder også for ville dyr så langt loven kan praktiseres og anvendes.

I 1971 ble ulven fredet. Antallet var da som nå, beskjedent. Men i siste halvdel av 1800-tallet må bestanden ha vært betydelig. Statistikk over en 50-års periode viste da ca. 1.000 felte ulver, gjennomsnitt 20 pr. år i perioden 1850-1900, altså i en tid da utmarka virkelig var en beiteressurs. Barn gjette buskapen, ofte alene eller med en hund til selskap. Ingen litteratur, historier eller muntlige overleveringer forteller om rovdyrangrep mot bufe og gjeter. Og det altså i en tid da ulvens hovedvilt, hjorte-dyra, var en skjeldenhet i landskapene våre.

Ulven er en mester i overlevelse, når den tilstås levesteder som blir respektert. Ulven kan makte et omstreiferliv i ensomhet. Best er den som medlem i familiegruppa der mor, far og søsken alle har sin rang, oppgaver, plikter. Jeg tror vi blir litt fortenkt, litt brydd når vi hører om hengivenheten, lojaliteten og samholdet i familien. Og ikke minst: den ihuga felles foreldreinnsatsen for ungene. Utidig med antydninger her til våre superliv?
Hundens arvestoff, genene, stammer fra ulven. Takket være dette rike arvestoffet har vi fått fram tjenestehunder, spesialiserte for ulike oppgaver, og det er avla fram særpregende familiehunder. Men hunden er ofte så begavet og lærerik at den fungerer utmerket til flerbruk.
Alle hunder kan gi slitesterke vennskap, hengivenhet, lojalitet og rike følelsesuttrykk. Hundens innsats for menneskesamfunnet kan kort oppsummeres slik: Tjenesteyter, livredder, trøster, makeløs kompis.

På side 2,
Hans Edv. Aamodt.
leder i Dyrenemda for Elverum