Museumsmelding med satsing på faglig utvikling

Endelig foreligger den: Stortingsmeldinga om framtidas museum. Den skulle komme før sommerferien, men foreligger først nå. Med bakgrunn i diskusjonen som har vært om museumsorganiseringa siste halve året, er det naturlig at en nærmer seg meldinga med skrekkblandet fryd. Men ved en rask kikk, ser en fort at det er det ingen grunn til. Meldinga er full av positive signal og tiltak.
Dette er de mange f'ers melding: Framtidas museum med fokus på forvaltning, forskning, formidling, fornying, som i sum betyr styrking av det faglige grunnlaget.
Meldinga er på vel 170 sider, hovedsakelig oppsummering, men også med viktige sider med tiltak. Dette er altså i det alt vesentlige oppbyggelig lesning, til å komme i godt humør av. Det er svært lite det går an å være uenig i. Ved en rask gjennomlesing blir det fort klart at her skal det fortsatt satses stort. Den rødgrønne regjeringa ønsker å følge opp den gode utviklinga som er startet. Det skal oppnås gjennom å styrke det faglige grunnlaget for museets virksomhet.

Få om noen kan være uenig i ei slik skissert utvikling. Så må vi vente til budsjettdrøftingene før vi ser de konkrete tiltak. Mye har jo allerede skjedd, og gleden er derfor stor for å få lov til å konsentrere innsatsen på faglig utvikling. Det er lett å være enig i utsagnet fra Norsk Skogfinsk museum, som beskriver prosessen til nå som krevende, omfattende, men nødvendig og at den gir et godt grunnlag for å rette fokus mot museumsfaglig aktivitet. Dette er nok et felles ønske for hele Museums-Norge.
Men det er en stor hake. Hele meldinga virker så uskyldsren og lekker, og med meldinga også produsenten: Kulturdepartementet. Hva med alle de spørsmål som ikke, eller bare så vidt, berøres: Antall museer, fortsatt sammenslåing, men også museets samfunnsrolle, som behandles lite, frivillig innsats og museas rolle og innsats i det generelle bygningsvernet. Det er for mange spørsmål, til dels stridsspørsmål, som ikke tas opp. Hva betyr dette egentlig? Hvor mye skal vi lese mellom linjene og basere oss på utspill og kjente holdninger fra Kulturdepartementet?

Hva står så av spesiell interesse for Hedmark?
I diskusjonen om et eventuelt fylkesmuseum fikk vi inntrykk av at prosessen og vedtak måtte presses igjennom på grunn av den forestående meldinga. Musea gjorde sine vedtak under press, men meldinga kom først 3 måneder på overtid.
I meldinga står det ikke at alle fylker skal ha ett fylkesdekkende museum. Ved å gjennomgå statusrapporten ser vi derimot at det er gjort på ulik måte. For Hedmark står det sjølsagt at vedtak er fattet om et fylkesmuseum fra 1.1.10. De andre fylkene presenterer stor variasjon, for eksempel Oppland med 6 enheter (sjøl om vi i avisene leser noe om Maihaugen og Lillehammer kunstmuseum). Oppland satser på regionene, med blant annet fortsatt innsats for å få til en museumsenhet for Gudbrandsdalen fra Hundorp og nordover.
Meldinga har ingen argumentasjon for fylkesmuseum. Det står heller ikke noe som skulle stoppe et mulig felles museum for Fjellregionen, heller ikke opprettholdelse og utvikling av Nordøsterdalsmuseet.
Det er først når Stortinget har behandlet meldinga at vi får svar på de mange, og for flere av oss, avgjørende spørsmål, knyttet til antall museer, størrelse og prosess fram til sammenslåing.
Enn så lenge er det altså, som vi også har hørt i diskusjonen, fylkeskommunene som bestemmer museumsstrukturen i fylket.

Når en skal drøfte framtidas museum, burde en i større grad ha museumsbegrepet og -innholdet. Det er stor forskjell på Nasjonalmuseet, Rockheim og Nordøsterdalsmuseet. Mangfold og variasjon er en styrke og ikke en ulempe, som en somme tider kan få inntrykk av.
Museets rolle som samfunnsaktør og betydning for lokalmiljøet burde også ha vært gjenstand for større fokus. Meldinga siterer riktignok styreleder ved Helgeland Museum, Helge O. Larsen: Museene må ha lokal og regional legitimitet og være godt grunnfestet hos eiere og lokalbefolkning (sic!!) Dette hadde vært en bra utgangspunkt for videre drøfting.
Kulturdepartementet er dessuten ikke i stand til å etablere en skikkelig kontakt på tvers av departementene og se museumssektoren som en faginstans som samarbeider med mange departement og underliggende miljøer. Derfor blir heller ikke denne gang mange museers store innsats i det generelle kulturvernet og bygningsvernet vektlagt.
Det viktige samspillet mellom museer og ulike aktører, samarbeidspartnere blir heller ikke særlig behandlet. Dette er jo en forutsetning for mange museers eksistens og omfattende aktivitet.
Men det er altså all grunn til å være fornøgd med meldinga, sjøl om vi sitter att med en viss usikkerhet på grunn av at mange viktige problemstillinger ikke i det hele tatt tas opp til drøfting.



På side 2
Per Hvamstad
Museumsbestyrer ved Nordøsterdalsmuseet