Nødvergerett for bufe og hund

Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Norges Fjellstyresamband, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norsk Kennel Klub, Utmarkskommunenes Sammenslutning og Norges Jeger- og Fiskerforbund viser til at det i Soria Moria-erklæringen heter at «Nødvergebestemmelsen skal presiseres for å klargjøre dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep.» Likevel er gjeldende bestemmelser i viltlovens paragraf 11 tatt inn i forslaget til ny naturmangfoldlov uten at regjeringen har klargjort dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hund i den nye bestemmelsen.
Bestandsregulering av de store rovdyrene bør primært skje gjennom lisensfelling og kvotejakt. I tillegg kan forvaltningen ta ut skadedyr etter behov. Det er naturlig å se uttaket av dyr gjennom lisensfelling, kvotejakt og skadefelling i sammenheng med felling i nødverge for på den måten påse at den totale beskatningen ikke blir større enn hva myndighetene mener er ønskelig. I perioden 1987 - 2006 utgjorde nødverge kun 2 prosent av de store rovdyras samlede avgang. Samtidig har det vært en betydelig vekst i rovviltbestandene.
Felling gjennom nødverge vil i større grad enn annet uttak rette seg mot de mest skadeorienterte individene i en rovviltbestand. Målrettet uttak av skadevoldende individer bidrar til å redusere konfliktene samtidig som dyreeier gis anledning til å beskytte sine dyr i en akutt situasjon.

Hundeeiere og husdyreiere oppfatter det som meget urimelig ikke å kunne forsvare hunden og husdyr ved angrep fra rovdyr. En nødvergerett som omfatter hund og husdyr vil ha stor konfliktdempende effekt.
Organisasjonene vil oppfordre Stortinget til å bidra til en presisering i lovverket slik at hundeeiere også gis anledning til å forsvare sine hunder ved angrep av store rovdyr.
Organisasjonene legger vekt på følgende argumentasjon:
Viltskadecenteret på Grimsø Forskningsstasjon i Sverige har beregnet at nødvergerett for hund i de to nordiske landene maksimalt vil få et omfang på 2 - 3 prosent av årlig naturlig dødelighet for bestanden. En nødvergerett for hund vil derfor ikke ha noen konsekvenser for utviklingen av ulvebestanden.
I dag gis det erstatning for rovdyrdrept hund på lik linje med husdyr og tamrein, mens
det skilles på hund og andre husdyr og tamrein når det gjelder nødverge. Organisasjonene tar sterk avstand fra ulovlig felling av ulv. Dette gjøres av personer som opererer langt utenfor dagens regelverk og som ikke ønsker noen form for kontakt med politiet. Nødvergerett for hund vil ikke medføre at disse vil påberope seg nødverge da disse ikke ønsker å komme i en forhørssituasjon overfor politiet.

Det vises samtidig til at Riksdagen i Sverige nylig har fattet et vedtak om å gjøre nødvergerett for hund til en permanent ordning. Dette gjøres etter at man har oppsummert og evaluert en toårig prøveordning med nødvergerett for jakthunder. Erfaringene fra prøveordningen har vært gode. Svenske myndigheter viser med sitt vedtak at de har tillit til at svenske jegere vil forvalte nødvergebestemmelsen i tråd med intensjonene.
Organisasjonene anmoder Stortinget om å vise norske jegere og hundeeiere den samme tillit ved å åpne for at nødvergebestemmelser også skal omfatte hunder.
Organisasjonene mener at for å kunne beskytte imot angrep, innebærer det at nødvergeretten må kunne utøves slik at den kan forhindre direkte angrep på bufe, det vil si før direkte angrep er en realitet. Organisasjonene forventer derfor at endringen av viltloven på dette punkt blir fulgt opp i samsvar med dette.

En presisering av nødvergeretten for å klargjøre dyreeiers rett til å beskytte husdyr og hunder vil gi dyreeier økt mulighet til å verne om sine dyrs velferd samt styrke dyreeiers rettsikkerhet. En slik presisering av dagens regelverk vil kunne virke forebyggende og
konfliktdempende og gjøre felling i nødverge mer sikker både for vilt, husdyr og dyreeier.
For å følge opp formuleringen i regjeringserklæringen vil organisasjonene foreslå at en
innfører parallellitet i viltlovens paragraf 11 mellom fare for skade på person og bufe. Dermed får en samme vurderingstema som i 1. ledd.
Organisasjonene fremmer derfor følgende forslag til endringer i paragraf 11, 2. ledd, (det henvises til naturmangfoldlovens paragraf 17, 2. ledd, 1. setning):
« På samme måte kan eieren, eller noen som opptrer på eierens vegne, felle vilt når felling må anses påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på bufe og tamrein, og ved direkte angrep på hund.»
På side 2

Harald Milli
Gudbrand Kvaal
Gaute Nøkkelholm
Espen Engh
Ole-Anton Teigen
Bjarne Oppegård
Lars Erik Wallin
Vigdis Hjulstad Belbo
Jan Borgnes