Psykisk helsehjelp på brukernes premisser

Norsk Psykologforening har som sitt hovedsatsningsområde lavterskeltilbud til befolkningen. Da foreningen for noen år siden gjennomførte en stor undersøkelse om folks ønsker og behov for behandling av psykiske plager, var det helt klare svaret at de ønsket et lett tilgjengelig psykologisk hjelpetilbud; et tilbud med lav terskel. Folk ville i minst mulig grad ha medisiner, og i liten grad opplevde de dagens ordning med fastlegen som tilfredsstillende i behandlingen av disse plagene. Psykologforeningen ønsker at man skal kunne få et slikt tilbud før man har blitt så plaget at man trenger spesialistbehandling på en poliklinikk. Man skal kunne ringe til et helsesenter i kommunen, bestille time og få psykologsamtale innen kort tid. Ingen henvisning skal være nødvendig.

Det finnes mange muligheter for hvordan man løser psykiske vansker, uansett grad av alvor. De færreste av oss ønsker å få tredd løsninger nedover hodet, men vil være med på å komme fram til dem selv. De fleste pasienter har ideer til hvordan de kan løse problemene, men de trenger hjelp til å realisere disse. Endring er dessuten mer varig hos folk som opplever at de har bidratt til endring selv, enn hvis de tilskriver endring medisiner eller faktorer som ligger utenfor dem selv. De vil oppdage gleden ved å få til noe, og ha kontroll over livet sitt. Da får ikke behandleren så mye av æren, men det er særdeles uviktig i forhold til hvordan den som skal hjelpes har det. En slik tilnærming til å løse psykiske problemer krever valgmuligheter.

For å gi folk med psykiske problemer valgmuligheter, trenger vi et fleksibelt psykisk helsevern. Å ta utgangspunkt i brukerens kunnskap gir et godt utgangspunkt for den videre endringsprosessen. Hva tror de kan hjelpe seg? Hvilken vei kunne de tenke seg å gå? I møte med fagfolk som kan se bredden av ulike løsninger kan man sammen finne veien til bedring. Dette krever solid kompetanse hos den som skal hjelpe, samtidig som brukerens kompetanse kommer i forgrunnen. En slik måte å organisere psykisk helsehjelp har også vist seg å være en effektiv måte å jobbe på. Folk skal kunne gå inn til psykologen sin og si at de erkjenner sine problemer, men de ønsker ikke å bli definert inn i et system der utredning, diagnoser og fagfolks vurderinger kommer i forgrunnen. Noen kan ønske en diagnose, men det må føles riktig og bra for den det gjelder.

Reell brukermedvirkning innebærer en maktforskyvning i definisjon av problem og løsninger for hvordan man løser psykiske problemer. Tradisjonelt har mye av definisjonsmakten ligget hos fagfolkene. Nå er tiden inne for å gi brukerne makten til å kunne velge hvordan de vil arbeide med sine vansker, og hvordan de tror vi best mulig kan organisere den psykiske helsehjelpen. Brukermedvirkning handler også i stor grad om likeverdighet og medmenneskelighet. Vi må oppheve skillet mellom dem og oss. I Trøndelag går psykologene på tur sammen med klientene, fordi dette oppleves som en mer likeverdig måte å være sammen på. Psykisk helsevern må avmystifiseres, da vil folks forhold til psykiske lidelser også bli mer naturlig og avslappet. Vi håper at Hedmarks politikere ønsker å komme på banen når det skal tenkes nytt om psykisk helsevern. Brukerne ønsker lettere tilgang på psykologisk hjelp, da må forholdene legges til rette for at dette kan skje i kommunen.

På side 2
Birgit Valla
Leder av styret i Norsk Psykologforening, Hedmark lokallag
Line Lysbakken
Foretakstillitsvalgt, Norsk Psykologforening, Sykehuset Innlandet