Rovdyrkursen må legges om

Målet om å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene og sam-tidig ivareta jordbrukets beiteinteresser er nedfelt både i rovviltforliket fra Stortinget og i Soria-Moria-erklæringen. Som ventet har det vist seg lettere sagt enn gjort å forene to så motstridende interesser. I rovdyrutsatte områder som Hedmark og Nord-Trøndelag er det en voksende politisk erkjennelse av at rovdyrene er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot hele beitenæringen, men i flere partier er det betydelig sprik mellom hva de mener lokalt og sentralt.
Dette spriket har vært synlig i Frp og H, og sist demonstrert i Ap, ved at fylkesleder Reidar Åsgård er innstilt på å stramme inn overfor rovdyrene, mens justisminister Knut Storberget, som representant for sentralmakten, advarer mot å røre ved rovviltforliket. Under valgdebatten i Østlendingen mente Storberget at Slagsvold Vedum og Sp er ute på farlige veger med sitt ønske om total gjennomgang av rovviltpolitikken, fordi resten av landet kan komme til å benytte anledningen til å vedta en mer rovdyrvennlig politikk enn i dag.
Det er og blir en vanskelig balansegang å ivareta både rovdyr- og beite-interesser. Det gjør ikke saken lettere at forvaltningen og folk flest i områder som ikke er direkte berørt av rovdyr-problemene til daglig, åpenbart har en ganske annen virkelighetsforståelse enn de som er berørt. Dette har bidratt til å gjøre konfliktnivået større og mer fastlåst enn nødvendig.
Begge nestlederne i Senterpartiet, landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og Trygve Magnus Slagsvold Vedum, har langt på veg varslet ultimatum om kursendring i rovdyrpolitikken for å bli med i en eventuell ny rødgrønn regjering etter valget. I så fall vil nok Ap og SV vite å kreve klekkelige offer fra Sp til gjengjeld.
Det avspeiler seg noen åpenbare forutsetninger for å kunne komme ut av tillitskrisen mellom myndighetene og interessene i utsatte rovdyrområder, og som det burde være mulig for et politisk flertall å samle seg om. Vi tenker i første rekke på mer korrekte og troverdige bestandstall, mer lokal forvaltning og reell makt til de regionale rovviltnemndene, samt raskere og mer effektivt uttak av skadedyr. I dag domineres for mye av debatten av ytterpunktene på begge sider. Nevnte tiltak vil kunne virke konfliktdempende og bidra til mer konstruktiv debatt – kanskje det til og med kan bidra til at det finnes nye og fornuftige løsninger som ingen har tenkt på så langt.