Sannhetens øyeblikk for grønt i rødt?

I Østlendingen 7.juli forlanger Senterpartiets varaordfører i Elverum, Arnfinn Uthus, en ny rovdyrpolitikk, og han truer med å bryte regjeringssam-arbeidet:
"- Skal vi gå for fire nye år i regjering sammen med Ap og SV må vi sørge for å få mer gjennomslag for vår politikk. Jeg vil utfordre SV og Ap til å gi etter for det."
"- Truer du med å bryte regjeringssamarbeidet for å presse Ap og SV til en ny kurs?
- Selvfølgelig, sier Arnfinn Uthus."

Det er to måneder før stortingsvalget uklart om den rød-grønne flertallskoalisjonen beholder flertallet. Vi ser at Arbeiderpartiet får uttelling som et styringsdyktig parti, mens særinteressepartiene SV og Sp må være forberedt på å falle under sperregrensen på 4 prosent.
Begge disse småpartiene har det til felles at de har måttet tone ned sine mest markante særpreg. Dette er svært lettfattelig for SV. De kan ikke få makt uten å parkere sin profilerte utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det betyr at SV må få adgang til å tydeliggjøre andre profiler. Disse ligger i verne-politikken og skattepolitikken.

SV vil ha en miljøpolitikk basert på at naturen skal tas ut av bruk og få lov å råtne på rot. Det tydeligste uttrykket er at så mange ulver som mulig - så fritt som mulig - skal få ta for seg av sau og vilt. Deler av miljøbevegelsen gjør alt de kan for å holde denne konflikten synlig. Her har aktivistene en felles interesse med de forskerne, byråkratene og politikerne som baserer sin posisjon på oppmerksomhet utløst av rovdyrpolitikken.

De siste fire årene har stortingsflertallet fattet en rekke vedtak som undergraver næringsfrihet, eiendomsrett og lokalbefolkningens velferd. I Trillemarka led Senterpartiet et sviende nederlag, og Senterparti-føreren i Elverum setter nå ord på partiets lidelse i rovdyrpolitikken. Arnfinn Uthus har naturligvis rett i at Senterpartiet ikke kan leve med at SV får verne- og rovdyrpolitikken som sin vinnersak.

En tilsvarende konfliktsak mellom SV og Sp ligger i den delen av skattepolitikken som gjelder de selvstendig næringsdrivende og småbedriftene. SV har behov for å vedlikeholde sine sosialistiske instinkter ved "å ta fra de rike". På dette området har de rød-grønne tatt politikken i en helt annen retning enn Bondevikregjeringens skattereform forut-satte.

De særnorske eierskattene rammer den delen av næringslivet som er eid av norske privatpersoner. Disse utgjør om lag 350.000 personer. En økende del av norsk næringsliv er eierløst i den forstand at utlendingene, staten eller større børsselskaper overtar stadig mer. Disse er de første til å kutte og flytte. I Innlands-Norge er det personlige eierskapet fortsatt svært viktig.

Formuesskatten og arveavgift på egenkapitalen hos de næringsdrivende øker nå sterkt i Norge. I Sverige har et bredt flertall fjernet denne typen skatter. De er nå særnorske og svært skadelige for arbeidsplassene. Overføring av egenkapital fra bedriftene til staten er en farefull politikk - og særlig i en finanskrise. I virkelighetens verden er "de rike" i denne sammenheng de hundre tusenvis av næringsdrivende som holder Distrikts-Norge gående. Dette er tradisjonelt Senterpartiets kjernetropper.

Da Senterparti-ledelsen den 26. juni oppsummerte den politiske situasjonen, var skattelettelsen for bedriftene en hovedsak. De har omsider sett faren for et Senterparti som må være med å drive Norge i en sosialistisk retning.
Den rød-grønne alliansens problem er at de profileringssakene hvor det er mulig for Ap å gi SV uttelling, skjærer i Sp-hjertet. Dette problemet kan bli akutt i valgkampinnspurten.

Det er veldig nærliggende å trekke fram SV-leder Kristin Halvorsens parole foran Stortingsvalget:
"- Vi vaker som gjedda i sivet, klare til å ta et jafs. Jeg værer et stemningsskifte for SV."
Det er verdt å merke seg at SV ser sine gevinster i rovdyrenes verden!

På side 2,
Johan C. Løken,
tidligere Høyre-statsråd, Elverum