Ulvepenger med tvang

Det er for første gang gjort en skikkelig vurdering av konsekvenser og kostnader med å ha store rovdyr innpå seg. 20 forskere har bidratt i en rapport som viser at ulvene på Koppangkjølen kostet lokalsamfunnet rundt to millioner kroner i tapte inntekter fra elgjakt og hytteutleie årlig fra 1997 til 2005. Rapporten trekker den eneste mulige konklusjon, nemlig at staten bør betale kostnadene med å huse ulv på storsamfunnets ordre.
Man antar at lokalbefolkningens motstand mot ulv vil avta dersom staten viser vilje til å betale for seg. I dag blir det satt av øremerkede midler til en del rovdyrtiltak, men det er ikke en gang nok til å erstatte omkostningene for dem som blir direkte rammet. Hvis et lokalsamfunn skal pålegges å tilpasse seg ulv, må det kreves kompensasjon i et helt annet omfang og bredde.
Det er prinsippielt uheldig at storsamfunnet skal kunne kjøpe seg fri til å påtvinge lokalsamfunn problemer og konsekvenser ingen ønsker, men når tvangen først er et faktum, forstår vi at mange ser det som siste utvei å kjempe for i det minste å få dekket omkostningene. Det burde være den største selvfølgelighet at det betales full kompensasjon for inntektstap og andre belastninger til enkeltpersoner og næringer som rammes.
Slik er det dessverre ikke, og da er det ikke så lett å se for seg at staten plutselig skulle si seg villig til å gi berørte kommuner en romslig pott som kompensasjon for generelle ulemper i tillegg. Vi er heller ikke overbevist om at det automatisk ville virke konfliktdempende, sjøl om lokale politikere synes det kunne være et viktig plaster på såret å få noen ekstra millioner til skole, helse og andre gode formål.
Dagens rovviltpolitikk medfører problemer som stikker langt djupere enn et spørsmål om kompensasjon. Det vil uansett ikke kunne bli mer enn delvis kompensasjon. Vi bestrider ikke at penger til andre goder kunne virke formildende, men storting og regjering bør begynne i en annen ende. Det er nå erfart gjennom mange år at rovviltforliket ikke holder mål, og at klare forutsetninger ikke blir oppfylt. Første post på programmet må derfor være en ny og grundig gjennomgang av hele rovdyrpolitikken. Så må man i neste omgang sørge for å etablere ordninger som sikrer full kompensasjon for alle omkostninger og ulemper som følger med den politikken som blir vedtatt. Det vil si kompensasjon til enkeltpersoner, næringer og til befolkningen generelt gjennom kommunene.