«Anki» vil slå seg fram

- Jeg kommer nok aldri til å nå så langt som Robert. Men kanskje kan jeg ha like stor glede av boksesporten, smiler Ann-Kristin, blant venner bare kalt «Anki».

Imponert

Hun er hjemme på et snarlig besøk fra studenttilværelsen i Oslo, og gleder seg skikkelig til vårt arrangerte møte med Robert Paulsbyen.
- Jeg har ikke møtt Robert på flere år, men er skikkelig imponert over hva han har oppnådd. Robert er et forbilde for mange. Han kommer fra vesle Elverum, er stolt av hjemplassen og røttene og har vist at det går an å nå langt også ved å bli i Elverum - hvis viljen og treningsiveren er stor nok, sier «Anki».

Lei fotballen

Selv har hun bokset i tre år etter å ha spilt fotball i Elverum i 12 år; helt opp til damelaget.
- Jeg gikk lei fotballen etter hvert; det var så få jenter i Elverum som ville satse, forklarer hun.
I stedet valgte hun å prøve boksehanskene i idrettsmiljøet i OSI (Oslostudentenes idrettslag).
- Det var egentlig litt tilfeldig at det ble boksing, men jeg hadde lyst til å prøve en idrett der du helt og holdent må stole på deg sjøl; det ikke nytter å skylde på eller gjemme seg bak andre lagkamerater. I ringen er det bare deg - og ingen andre, smiler «Anki».
Nå trener hun 12-13 timer i uka, er dønn seriøse med mat og søvn, og er en av to jenter i boksemiljøet i OSI. Stort sett trener bare sammen med gutter.
- Det går helt fint. De tar nok litt hensyn til at vi er jenter.

Gått gradene

«Anki» har gått gradene og har gått såkalte merkekamper i bronse, sølv og gull - og klart kravene stilles for å kunne bokse på offisielle stevner.
- Jeg debuterte i vinter mot den nest beste jenta i 60 kilos klassen i Norge under et stevne i Trondheim. Jeg gikk alle rundene, men åpnet for passivt, forklarer «Anki».
Hun tapte til slutt på poeng, men fikk likevel gitt motstanderen en «blodnese» i siste omgang.
- En artig opplevelse. Til høsten ser jeg fram til å gå flere kamper. Målet er å stå øverst på pallen en gang. Norge er gode i kvinneboksing, så det blir ikke lett. Men jeg har alltid likt utfordringer, og er motivert til å presse egne grenser, sier hun.

Brakk nesa

Venninnene hennes ristet oppgitt på hodet da hun fikk sine første boksehansker. Heller ikke mamma Marit hjemme på Søbakken var særlig begeistret for datterens nye idrettsvalg.
- Hun var redd for at jeg skulle skade meg, ikke minst etter at en av gutta traff meg på nesa så den brakk. Men bruddet var fint, smiler «Anki».
- Selvsagt merkes det når motstanderen får inn en suser, men boksing er likevel fascinerende; du må ha god kondisjon, godt fotarbeid, god teknikk og hele tiden være konsentrert. Det nytter ikke å bli sint; da er du raskt ferdig. Boksing er som et sjakkspill, med masse muligheter - det dreier seg om å få motstanderen til å åpne seg uten å bli truffet sjøl, forklarer hun.

Datanerd

Til daglig driver «Anki» som it-student i Oslo og har allerede klart bachelor-graden.
- Jeg er nok datanerd, og håper på en jobb som programmerer. Foreløpig går det fint å kombinere boksing med studier. Jeg har aldri hatt det så moro med skole og fått så gode karakterer som nå.
«Anki» har alltid likt å trene og kjenne gleden av å være i fysisk god form.
- Boksingen har gjort meg raskere og sterkere og gitt meg mer selvinnsikt og sjøltillit. Det kreves mot for å gå opp i en ring full av nerver med bare deg og motstanderen.
- Er du aldri redd for å skade deg på nytt?
- Nei, aldri. Jeg liker utfordringer. Boksing er en fin sport for begge kjønn; både som trim og konkurranse. Jeg har aldri vært i så bra form som nå.

Slåss bare i ringen

«Anki» innrømmer at hun er blitt utfordret til kamp av slåssvillige gutter ute på by'n:
- Det er alltid noen som vil provosere når de hører at jeg er bokser. Men da prater jeg meg alltid ut av situasjonen. Jeg slåss bare i ringen, sier Ann-Kristin Hornsletten.

- En tøff og hard sport

- En tøff sport som bare noen få lykkes i, sier Robert Paulsbyen.
Han prøvebokser med sin gamle klasseelev, Ann-Kristin Hornsletten, og er imponert over at hun har valgt å satse på boksesporten.
- Du må tåle smerte; det kan gå tenner og nese. Og du må være sterk både fysisk og psykisk, forklarer Robert Paulsbyen.
Han var helt i toppen blant de nasjonale bokserne i Norge før han valgte kick-boksing. Nå er han regjerende europamester i sin vektklasse.
- Jeg har vært sta og sær og har valgt å gjøre tingene på min egen måte. Men i prosessen har jeg også lyttet og tatt i mot råd fra andre. Jeg har lært mye spent av hopperne, kondisjon av tidligere skiskytter Rolf Storsveen. De fleste idrettene har noe å bidra med dersom en er nysgjerrig nok.
Paulsbyen oppfordrer «Anki» om å være åpen for nye impulser.
- Jeg syns hun har gjort et tøfft valg. Men det kreves masse trening og forsakelser for å nå langt.
- Hva syns du om kvinneboksing?
- God boksing skal være hurtig og hardt. De beste kvinnebokserne holder høyt nivå. De er seriøse og bokser underholdende kamper. Men jeg har lite til overs for utrente jenter som entrer ringen, sier Robert Paulsbyen.
Han gleder seg til å følge «Anki»'s boksekarriere videre.

Publisert onsdag 20. juli 2005 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 20. juli 2005 kl. 00:00.