EN GANG: Elisabeth Bjørnsen Werp i bildet «Ord. Som engang var liv». Foto: Håvard Lillebo

Ekko fra framtida som engang var

Livet er et bånd som går fram og tilbake sier Elisabeth Bjørnsen Werp, hun stiller ut Ekko, fra framtida som en gang var, hos Birger Hervold.

Annonse
Annonse

- Ensomt, men jeg liker det, sier Elisabeth Werp, hun går to skritt tilbake og betrakter bildet «Ord. Som engang var liv», det står to benker der, bak et gjerde, eller foran, og snøen er krakelert og gir åpninger inn, eller ut, av dette slørlette varetrekket av dis som ingen kan ta på, uten å ødelegge det.

En nøkkel

Tilbake, sier Elisabeth Werp, hun stilte ut første gang i Galleri Hervold for ti år siden og er kommet tilbake flere ganger. Lørdag åpner hun utstillingen «Ekko», et ekko fra det tapte, det forgjengelige og forgangne, men samtidig bilder inspirert av det uforklarlige og forunderlige som åpner trapper, ganger, porter og stier dit hvor tid og fysikk ikke eksisterer.
- Hva vil du fortelle meg?
Det er hun ikke så sikker på. Hennes bilder henger ikke på veggen, de blir skapt inne i hodet på den som ser.
- Jeg vet ikke hva du ser, men når jeg maler en benk, en port eller en trapp, da forsøker jeg å peke på noe mer betydningsfullt enn disse installasjonene i seg sjøl. Jeg gir deg en nøkkel.
- Hvor henter du inspirasjon til bildene dine?
- Jeg opplever en filmrull som ruller, fram og tilbake, det pågår en kontinuerlig framkallingsprosess i hodet mitt. Jeg «knipser» bilder hele tida, også rent fysisk, med kamera, jeg finner inspirasjon i en fjær, et løvblad, i bøker og skisser, jeg dveler ved spor og veier bakover, alt det tapte og alt som forsvant, forteller Elisabeth Werp. Hun som etter eget utsagn er «gammel nok» er født i Øvre Eiker, hun har solid kunstnerisk utdannelse, hun er innkjøpt og utstilt over hele landet og står i dag midt i livet, med heim og atelier på en øy utenfor Oslo, som en av våre mest særpregede og anerkjente billedkunstnere.
Å forene det kraftfulle jordiske med det skjøre og glassaktige, som tåke, rim og spindelvev, det er det hun prøver på.
-Å male er en kamp for å få til det bildet du har inne i hodet, men som du aldri når fram til.
- Aldri?
- Noen ganger er jeg ganske nære. Det er magiske øyeblikk som veier opp for alle timene du sliter alene i atelieret.
- Tror du på en skaper?
- Jeg tror på tilstedeværelsen av noe rundt oss, noe vi bare aner.

Gjenlyd av liv

Gjenlyd av liv, sier Elisabeth Werp. Hun maler det.
- Å forene det tapte med nye muligheter, det krever en enorm konsentrasjon, sier Elisabeth Bjørnsen Werp. Lørdag 1. november utfordrer hun deg og meg, med 15 malerier, i Galleri Hervold. Hamar Blåsekvintett er med under åpningen.

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.