Gleder seg til juling hver dag

Ulvberget har skjev nese og vonde ribbein etter slag og spark fra boksemesteren fra Elverum.
Reiten har så vidt kommet seg på beina etter et skikkelig treff.
Dette er hverdagen til treningskompisene, som hver eneste kveld møtes på Spenst i Elverum for å trene seg selv og for å gjøre Robert Paulsbyen bedre.
Man er fristet til å bruke bibelsitatet; «Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til»
Robert og Stein Erik gjør det gledelig når nevene til Paulsbyen går som trommevirvler og treffer kinnene deres.

Ingen kjære mor

Akkurat nå er Robert Paulsbyen inne i sin avsluttende trening foran helgens NM i kickboksing i Tønsberg.
Elverumsgutten slår hardere enn en hest sparker, og sparker så hardt at ribbeina til kompisene brister. Her er det ingen kjære mor.
Paulsbyen har tatt mål av seg til å gjøre en best mulig figur blant landets og noen av verdens fremste utøvere av sporten.
Ulvberget og Reiten er hans viktigste medhjelpere. Det er dem som må prøvesmake rettene før de krydres sterkere i kampene om å vinne heder under NM-helga.
- Gutta er blitt noen skikkelige tøffinger etter hvert. De brekker ribbein, men kommer igjen. Dette er ingen frøken-sport, og jeg har aldri hatt et så fint miljø rundt meg, sier atleten på 21 år.

Går opp en klasse

Robert Paulsbyen både gleder og gruer seg til NM-kampene i Tønsberg.
Han elsker å konkurrere, men er nervøs som få det siste døgnet før det smeller. Først når han er i ringen, er han seg selv igjen.
I Tønsberg har han egentlig ingenting å forsvare. Motstanderne trakk seg da det ble klart at hardhausen fra Elverum var klar for -86 kilos klassen. Uten motstandere, intet NM, og Robert fikk tilbud om å gå opp en vektklasse:
- Jeg fikk bare 14 dager på å bestemme meg. Enten måtte jeg slanke meg en haug med kilo, eller møte utøvere som veier nesten ti kilo mer enn meg. Jeg valgte det siste. Samboeren ville ikke at jeg skulle pine meg så mye ned i vekt på så kort tid. Hun har erfart hvor grinete jeg blir mens bantingen pågår. Derfor blir det -91 kg, en klasse med tyngre, sterkere og bedre motstandere. Jeg møter Jan Aksel Tjønnvåg, Arendal, Kristian Lapsley, Fighter, Kim Gøran Kåsa, GP Kick og Ronny Madsen, Sør-Odal. Dette er gutter jeg har liten kjennskap til, men for en gangs skyld har jeg alt å vinne, sier Paulsbyen.

10 ganger så harde returer

For vinne må han. Hør bare hva treningskompisene sier:
- Vi tar ikke mot så mye juling for at du skal få bank i NM, sier Reiten, mens han hiver etter pusten.
Han har gjort unna noen minutter i «ringen» mot Paulsbyen, og Ulvberget står for tur.
Slik veksler de på gjennom den drøye timen som selve sparringsøkta varer.
- Vi er helt på knærne, mens Robert nesten ikke er andpusten. Jeg forstår ikke hvor han tar det fra, sier Ulvberget.
Han har fått inn et godt slag eller to, og er fornøyd med runden sin:
- Men vi må være litt taktiske. Hvis noen av oss treffer hardt og rent, kommer returen lynkjapt fra Paulsbyen og slagene er ti ganger så harde.
Det var en slik situasjon som endte med at Stein Erik tok full telling. Han fikk ei velplassert «slegge» midt i fleisen, og ble sendt via betongveggen og rett i gulvet. Da ringte klokkene i drømmenes verden, og han hørte bare englesangen en kort stund. Men det er ikke farlig. Vi er godt utstyrte, og vi bruker alltid hjelm når vi trener ordentlig.

Slår til vi ligger der

Reiten er den minst skolerte, men han er veltrent, sterk og han tåler utrolig mye juling:
- Vi lærer etter hvert, og vi utvikler oss. Trening hver eneste dag må gi resultater, sier Reiten.
Han tar treningsøkta på Spenst på veien hjem fra butikksjef-jobben på Hamar til heimen i Hernes:
- Fire kvelder i uka er det styrketrening før selve sparringen.
Enkelte dager terpes teknikk, mens Robert andre dager bare banker løs på magemuskulaturen vår. Han slår helt til vi går i gulvet. Det høres brutalt ut, men det er ikke så ille. Robert er dessuten dyktig som veileder. Innledningsvis forteller han hvor slagene og sparkene kommer, og han sier hvordan vi skal møte ham. Slik lærer også vi mye. Jeg synes dette er kjempeartig, sier den tidligere trommeslageren i TeenCats.
Trioen møttes på Spenst for et år siden. De traff hverandre i styrkesalen mens de pumpet jern.

Måtte ha noen å banke på

Ulvberget med bakgrunn i taekwondo, kunne litt om spark og kroppsbeherskelse, og Reiten litt om hvordan kranglete restaurantgjester skal takles. Alle har vært innom jobben som dørvakter, og de vet at det ikke er noe minus å se godt ut.
Både Ulvberget og Reiten merket seg at Paulsbyen fortsatte treningsøkta på egen hånd. Han bokset og sparket i løse lufta:
- Ingen ville hjelpe ham, og vi tilbød oss å være hans frivillige levende vegger. Paulsbyen var i fyr og flamme, og svarte ja med en gang. Han måtte ha noen å banke på. Dermed var saken avgjort, og vi har trent sammen det siste året, sier Ulvberget.
- For meg har det bare vært positivt at gutta stiller opp. Enkelte ganger er de tre. Kim Madsen er med når det passer, men Ulvberget og Reiten er sikre som banken. Dessuten er de alle blitt vesentlig sterkere bedre. Jeg merker godt forskjellen på året vi har trent sammen. Gutta er ideelle treningsmotstandere. De yter maks hele tiden, men forskjellen mellom oss er heldigvis fortsatt så stor at jeg må beherske meg. Det betyr at jeg nesten aldri slår så hardt jeg kan. Den kraften sparer jeg til kampsituasjonene, sier Paulsbyen.

Takket nei til landslaget

Han er spent på hva som venter i Tønsberg:
- Jeg vet at nervene kommer. Klarer nesten ikke å kontrollere dem, men Stener Olsen i Hamar, som er treneren min, har funnet ei bok med tips om hvordan jeg skal takle presset. Jeg fikk noen av dem foran kampen i Oslo. Nå håper jeg at han har lest ut boka og kommer med ytterligere tips før jeg går i ringen i Tønsberg. Jeg krever så mye av meg selv at det er blitt et problem. Kanskje er det lettere å gå i en tyngre klasse. Da er det færre som forventer det helt store, men jeg er avhengig av å ha folk rundt meg, folk som tror på meg, og som støtter meg. Det gir styrke og trygghet. Noe har jeg gjort riktig på veien. Landslagsledelsen vil gjerne ha meg med på samlinger. Hittil har jeg takket nei, men tilbudet står åpent. Jeg liker ikke at det mases på meg. Da blir jeg ilter. Ja, det har gått så langt at jeg har truet med å legge opp hvis det blir mer mas om landslaget. Kanskje blir det aktuelt en gang. Nå er det for tidlig. Jeg må modnes som kickbokser, og jeg må bli bedre. Fortsatt er det et stykke fram til toppen, sier norgesmesteren i boksing.
Til helga kjemper han om mestertittelen i kickboksing.
Robert Paulsbyen møter vel forberedt. Det kan Stein Erik Reiten, Robert Ulvberget og Kim Madsen skrive under på.

Publisert onsdag 02. april 2003 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 02. april 2003 kl. 00:26.