Krigserklæring mot Hedmark

Regjeringens nye rovviltmelding ble framlagt fredag for noen få utvalgte riksmedier. Det virket som en nøye planlagt seanse der næringsinteresser og andre med kritiske spørsmål ble holdt på behørig avstand. Opplegget står dessverre i stil med meldingens innhold. Det skjerper konfliktene i stedet for, slik mange hadde håpet, å dempe dem. Lokalbefolkningen fratas enhver styringsrett over utmarksressursene i rovdyrområder, og dette handler om langt mer enn sauebønder og beitebruk. Konflikten mellom sentrale myndigheter og lokalsamfunn skjerpes ytterligere. Det berører næringslivet generelt, jegerinteresser og til sjuende og sist hele grunnlaget for bosetting.
Rovviltmeldinga foreslår kort og godt å gjøre Hedmark til et rent rovdyrterritorium. Hedmark er det eneste fylket med utbredelse av alle de fire store rovdyra. Nå skal stammene av bjørn og gaupe økes, og områdene øst for Glomma blir utpekt som friområde for ulv. Det vil i praksis si at Hedmark alene skal ta ansvaret for ulvebestanden i Norge, og i dette ulvelandet skal det ikke slippes sau på ordinært utmarksbeite. Landbruksminister Lars Sponheim prøver på vanlig arrogant vis å bortforklare konsekvensene av dette ved å bagatellisere sauenæringens betydning i dette området.
Regjeringen setter med dette forslaget en tykk strek over gamle hevdvunne utmarksrettigheter, uten noen som helst garanti for dekkende erstatninger. Men uforutsigbare tilskudd og erstatninger er ikke noe tema for landbruksministeren. Han viser bare til at det er politikerne som tar årlige beslutninger i et demokrati, så da så.
Vi har flere ganger tatt til orde for at myndighetene må søke nye grep for å få slutt på skyttergravskrigen mellom de mest innbitte tilhengerne og motstanderne av rovdyr, men den nye rovviltmeldinga lokker tvert imot flere til skyttergravene. Her må Hedmark og resten av Innlandet forene kreftene til en kraftinnsats for å få Stortinget til å innse konsekvensene og komme opp med bedre og mer konfliktdempende løsninger, og ikke minst større grad av lokal innflytelse på forvaltningen.