Leserinnlegg 17. september

Valget 2007 i Tolga

Først vil jeg få gratulere Sp med et kjempevalg. Erling Aas-Eng vil sikkert gjøre en god jobb som ordfører. Utfordringen for han og de andre i Sp-gruppen i det nye kommunestyret, blir å ikke overse opposisjonen fra Ap og SV. Det å sitte med rent flertall er vel og bra for å få gjennom egne hjertesaker, men det krever også at de er lydhøre for andre meninger. Det blir nå sikkert bråstopp i stedsutviklingen i Tolga og Vingelen. Det er veldig synd for nå er disse prosjektene veldig godt i gang. Sp har også varslet en grundig gjennomgang av driftsbudsjettet i de enkelte etater i Tolga kommune for å finne penger til næringsutvikling. Da er det ikke så mange områder å finne penger som monner da. Da er det bare skole og PLO det er virkelig store beløp å hente med nedskjæringer. Men disse to områdene skal en være veldig forsiktig å røre ved. En sikker og god pleie for eldre betyr alt for den som er gammel og pleietrengende. Jeg ber Sp være veldig lydhør overfor PLO og skole. Hør på brukerne og de som jobber i disse sektorene. Jeg har en oppfordring til Erling Aas-Eng og Sp-gruppa når det gjelder forholdet til opposisjonen i Tolga kommunestyre de neste fire årene – Vend dem ikke ryggen!
Per Arne Hagen
Tolga Ap/Vingelen arbeiderlag

Rovdyrene truer ikke biomangfoldet
Snarere tvert imot. Rovdyrene er en viktig del av det biologiske mangfoldet, og spiller en
viktig rolle i å opprettholde et høyt mangfold og en sunn natur. Nå må det bli slutt på dette uinformerte gnålet om at rovdyrene på noen måte truer mangfoldet i naturen (e.g. Nationen 24/8, ved Torbjørn H. Kornstad, leder i Hedmark Senterungdom).
Forestillingen om at rødlistede plantearter i kulturlandskapet er truet av gjengroing
fordi beitetrykket er redusert på grunn av rovdyr, er et hendig vikarierende argument som rovdyrhaterne har fått lov å misbruke til egne formål.
Påstanden faller på sin egen urimelighet.
For det første gjør rovdyrene ikke noe «innhogg» i husdyrbestandene. Det er flere sau på beite i Norge nå enn noen gang før. Dessuten er sau på utmarksbeite altfor spredt til å holde landskapet åpent. Om man ville holde husdyrene
samlet på en setervoll så kunne de muligens hjulpet til å holde en slik åpen, men man slipper dem fritt ut i utmark, spredt over stokk og stein, hvor de ikke gjør annet enn
skade. Ikke engang nasjonalparker og naturreservater klarer man å holde husdyrene
unna her i landet.
Avviklingen av seterdriften har ingenting med rovdyrene å gjøre, og alt med ytre sosioøkonomiske forhold og bøndenes makelighet å gjøre. Setervollene ble holdt åpne ved at man brukte store mengder ved til ysting og varme, samt drev med lauving, slått og lavsanking til fôr. Der det forekommer gjengroing skyldes det endring av driftsformer eller at jorden er blitt lagt brakk, og til dels klimaendringer.
Når det gjelder de rødlistede artene Kornstad nevner, brudespore og bittersøte, så er også her bildet mer sammensatt enn det gis inntrykk av. Rødlistebasen oppgir følgende påvirkningsfaktorer de to artene imellom: treslagskifte, for intensivt jordbruk (inkl. utnyttelse av kantsoner), for intensivt beite, slått til feil tidspunkt, opphør av slått, minsket eller opphør av beite, utbygging (veier, skogsbilveier, bygninger, mm.), oppdyrking, drenering (grøfting), og til slutt gjengroing. Men påstanden er også urimelig på mer generelt biogeografisk bakgrunn. Biodiversitet er ikke noe man skal maksimere lokalt, men opprettholde globalt. Den globale biodiversiteten opprettholdes ved at forskjellige habitater, regioner, klimasoner, øyer og verdensdeler huser forskjellige sett med arter. Arter konkurrerer med hverandre, og mange overlever
ved å spesialisere seg på spesielle lokaliteter og forskjellige geografiske områder. Dermed
kan særegne norske arter bli truet av at det kommer til arter som har sin hovedutbredelse andre steder. Da vil biodiversiteten globalt minke.
Menneskene og deres husdyr har ikke vært her oppe i nord så lenge, og de kulturlandskapene som folk snakker om å opprettholde er av spesielt ny dato. Hvordan forestiller
man seg at de artene som sies å være avhengige av kulturlandskapet klarte seg før man fikk kulturlandskap?
De artene som «trenger» kulturlandskapet i Norge har historisk hovedutbredelse andre steder; typisk lenger sør i Europa. Det er vel i så fall der man skal gjøre noe for å opprettholde demikke her, hvor de antakelig undertrykker lokale arter som er mer utsatt globalt. Arter som er knyttet til kulturlandskapet spesialiserte seg i sin tid på andre typer naturlig forekommende åpne habitater, som blomsterenger, elvesletter, skrinn jord, ras og brannflater, og andre forstyrrede områder. Om disse er blitt sjeldne er det menneskelig arealbruk som må innskrenkes, ikke forekomsten av store rovdyr.
En ting er i hvert fall sikkert: det er ingen manko på kulturlandskap i dagens Norge. Omtrent 100% av landet må regnes som kulturlandskap. En enkel titt på frekvensen av naturlige habitattyper gir en bedre guide til hvilke habitater som bør vernes. Den store tragedien er at verden er blitt homogenisert: fordi menneskene, deres husdyr, og de eksotiske artene vi bringer med oss, nå finnes overalt.
Hvis bondestanden virkelig er så opptatt av gjengroing i norsk natur, så er de hjertelig
velkomne til å gå tilbake til slåttedrift og holde de gamle setrene i hevd. Og hvis man
virkelig ville hindre at norsk natur ble et ugjennomtrengelig kratt, så burde man latt være å drive industriskogbruk alle stederhvilket har lagt store deler av landet under et monotont dekke av kjedelig grankratt. Gammelskog er flott, biologisk rik, og åpen. Den fiberåkeren som passerer for «skog» i våre dager er mørk, kjedelig, biologisk død, og nærmest ugjennomtrengelig.
Takket være skogsdriften slik den har fått lov å drive, vil det gå flere hundre år før noen i Norge får oppleve ordentlig skog igjen. Gjengroing skyldes også at man undertrykker
naturlig skogbrann. Brannen har også en økologisk funksjon som er viktig for mangfoldet i naturen.
Rovdyrhaterne bør slutte å late som om de bryr seg om det biologiske mangfoldet her til
lands. Det er lett gjennomskuelig og patetisk.

Tormod Vaaland Burkey



Ta lærerne på Katta på alvor

Uroen på Katta må tas på alvor, skriver Tor Ola Slagsvold, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Hamar Arbeiderblad 12. september 2007. Her skrev han at fylkesråd Maj C. Stenersen Lunds bombastiske uttalelser i HA 6. september under tittelen «Blankt nei til flere vegger på Katta», etterlot et klart inntrykk av at det er skoleledelsens og lærernes ansvar alene å finne løsninger på de problematiske arbeidsforholdene ved Hamar katedralskole.
Hedmark Lektorlag finner det helt meningsløst at et helt nytt skolebygg skal skape så mange problemer for dem som daglig har sitt arbeid på nye Hamar katedralskole, elev og lærere. Og videre finner vi det helt forkastelig at politikere og øvrig ledelse i fylkeskommunen ikke er villige til å gripe fatt i problemet på en konstruktiv måte.
Den nye skolen var planlagt uten vanlige klasserom, men med auditorier og grupperom. Klassene skulle fortsatt ha inntil 30 elever. Derfor måtte det gis mulighet til å samle elevene i fulle grupper, hevdet lektorlagets skoletillitsvalgte. Videre ble det sagt at det var viktig at den nye skolen ble en god skole tilrettelagt for gode pedagogiske metoder.
Hedmark lektorlag hadde store forventninger til at når skolen først var blitt bygget, så måtte det bli en god skole som skulle gi gode muligheter for å gi best mulig undervisning til kommende slekter. Hamar Katedralskole har alltid hatt et ry for å være en god skole.
I en debattartikkel i 2006 i Hamar Arbeiderblad skrev lektor Marit Mangerud, som var med i prosjektgruppa for nyskolen, at hovedutvalget for utdanning hadde sagt at i forhold til generalplanen forventet politikerne endringer av fysisk, organisatorisk og pedagogisk art. Mangerud ville finne ut hva dette innebar, og fikk som konkretisering at det ikke var tavleundervisning.
De ansatte på gamle Katedralskolen fikk så presentert byggeprogrammet for nyskolen og det ble redegjort for baseområder for 90 eller 60 elever for allmenne fag. Lærerne var nokså enstemmige i at dette ønsket de ikke, men de ble aldri hørt av fylkespolitikerne.
I Hamar Arbeiderblad kunne vi 30. august lese at fylkespolitikerne som besøkte Hamar katedralskole var bekymret for forholdene ved nye skolen. Silje Naustvik (SV) uttrykte uro for at man ikke var så fornøyd med oppstarten ved den nye skolen, og Håkon Svane Mellbye fra Venstre oppdaget at tavleundervisning var teknisk umulig på Katta nå. Lærerne måtte derfor etter hans mening få ny kompetanse.
Hamar Arbeiderblad skrev tirsdag 11. september at styringsgruppa for nyskolen hadde hatt møte, og fylkesråd Maj C. Stenersen Lund (SV) sendte ut en pressemelding der det heter at styringsgruppa hadde vært spesielt opptatt av forholdene rundt støy. Samtidig understreket styringsgruppa at de pedagogiske prinsippene bak utformingen av skolen lå fast.
Dette betyr fortsatt åpne og fleksible løsninger, og at kravene om flere vegger ikke blir imøtekommet.
Hedmark Lektorlag er skuffet over at fylkespolitikerne ikke vil høre på pedagogene ved Hamar Katedralskole.
Kommentar
Ole Peder Kjeldstadli