Leserinnlegg 24. oktober

Uklok bruk av private

Private tilbydere har gjennom mange tiår gitt store og viktige bidrag til norsk velferd, både innen omsorg, helse, skole, samferdsel og på andre områder. Dagens regjering ser på de private tilbyderne som en negativ utfordring, ikke som en positiv kraft som kan gi nye ideer og alternative løsninger.
SVs Karin Andersen sa på et møte på Tynset i forkant av høstens valg, at det måtte være et mål for kommunene å overta de private barnehagene. Begrunnelsen var kun ideologisk. Utrolig å høre, når vi vet at uten de private barnehagene hadde SV og regjeringen vært enda lenger unna barnehageløftet. Dette er nå visstnok skjøvet ut til 2009.
Private skyves ut i så stor grad som de rødgrønne klarer, og resultatet er lengre sykehuskøer, færre som får rehabilitering, eldre som frykter tapt frihet til selv å velge, færre valgmuligheter for foreldre og elver og dårligere bruk av penger for eksempel til jernbane og i veisektoren.

Frode Knutzen Midtlund
Leder i Hedmark Høyre

Felles valgdag vil svekke folkestyret

Lokalvalg skal være lokalvalg. Felles valgdag for valg til storting, fylkesting og kommunestyre vil trenge lokale saker i skyggen av de nasjonale debattene, og vil over tid true lokaldemokratiet.
Jeg tror at vi fullstendig vil miste den lokale valgkampen med en felles valgdag. Vi trenger den lokale kampen for å kunne legge vekt på nærhet, lokalt folkestyre og deltaking. Det er viktig å ha troen på at det nytter å bry seg om det nære, det vi kjenner best. Det er da vi kan ordne opp i forhold og utfordringer før de blir et problem. Velgerne kjenner lokalmiljøet, livet der og styringen av dette. Lokalvalget er der for at velgerne kan stille partier og personer til ansvar.
Etter siste lokalvalg er diskusjonen igjen i gang om felles valgdag for lokal- og riksvalg. Bakgrunnen skal være å få opp valgdeltakelsen. Det argumenteres med at en felles valgdag kan øke valgdeltakelsen. Det snakkes mindre om hva vi mister! Etter mitt syn vil lokale saker lett komme i skyggen og svekke den lokale debatten. Det er ikke det lokale folkestyret tjent med!
Så ser jeg at noen påstår at også i dag drukner lokalvalgkampen i rikspolitikere og rikssynsere. Ja – slik ser nok valgkampen ut for dem som har fulgt årets valgkamp bare fra Oslo og gjennom riksmedia. Men det finnes nesten ingen distriktskommuner eller redaktører i lokale og regionale media som går inn for felles valgdag i de debatter vi har hatt.
Et levende folkestyre er avhengig av aktivitet og engasjement. Valg mobiliserer og skaper debatt med diskusjon av ulike problemstillinger. Lokale møter, avis-innlegg og intervjuer er viktige for folkestyret. Sjeldnere valg vil svekke dette.
Valg bare hvert fjerde år vil føre til at færre saksområder blir gjenstand for den flombelysning som en valgdebatt gir. Klimakampen fikk en stor seier fordi det var valg i 2007.
Finnes det så en annen medisin for å få opp valgdeltakelsen ved lokalvalg? Senterpartiet tror det aller beste er å gi de som velges lokalt mer reell makt. Det betyr mindre pinsettstyring fra Oslo og fylkesmenn av innholdet i skole og eldreomsorg. Det betyr økt frihet til å ilegge en lokal inntektsskatt for å få fart på en nødvendig utbygging. Det betyr at de som velges tar tilbake noe av den makt de har delegert til rådmenn og andre ansatte. Og vi vil gi lokale folkevalgte utsettende veto ved store naturinngrep av nasjonal interesse.

Stortingsrepresentant Trygve Magnus Slagsvold Vedum, Senterpartiet

Takk for innbydelsen!

Jeg kan gjerne stille på et slikt møte. Jeg kommer jo fra det området som Stortinget har vært så elskverdig å lage til ulvesone og kjerneområde og som er det området i hvert fall i Sør-Norge som til nå har opplevd å ha en konsentrasjon av ulv. I Nationen onsdag 17.10. leser jeg i tillegg at det åpent sies at den rødgrønne regjeringen fører en aktiv konsentrasjonspolitikk der bjørnestammen også skal beæres oss. For å sitere Nationen så står det; "På norsk side jobber regjeringen for tre ganger tettere bjørnestamme i dagens kjerneområder: Østre Hedmark, Lierne, Indre Troms, Anarjohka og Pasvik".
Hvordan den rødgrønne regjeringen skal få dette til å stemme med de intensjoner som Innst. Nr. 174 (2003-2004) angir, er for meg en gåte. Der står det bl.a. at "Komiteen vil understreke at den todelte målsetting skal opprettholdes, og mener at det fortsatt skal være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt". På østsiden av Glomma hos oss betyr allerede belastningen at husdyr er borte, livskvaliteten sterkt berørt og jakt og utmarksmuligheter er redusert og til dels ødelagt (harejakt).
Videre står det i den samme innstillingen at "det forutsettes at når det gjelder fordelingen av rovdyrene innenfor de enkelte regioner, må Regjeringen ta hensyn til at det samlede trykket av rovdyr ikke skal øke i de regioner det er mye fra før, snarere bør antallet dyr gå ned". På meg virker det som om den rødgrønne regjeringen, som vel Sp er med i(?), aktivt driver en politikk der man forsøker å isolere dette problemet til så få mennesker at det store flertallet ikke skal våkne.
Jeg stiller imidlertid gjerne på et møte under følgende forutsetninger;
– målet må være at benkene skal komme fram til en felles henstilling til Regjeringen om en ny rovviltpolitikk der grunnlaget må være at 1) grenseflokkene skal telles med i bestandsgrunnlaget på samme grunnlag som i Sverige, 2) alle rovviltforlikets forutsetninger og intensjoner må etterleves. Det var ikke bare et bestandsmål som ble fastsatt den gang 3) alle regioner må ta sin del av byrden og 4) belastningen for dem som allerede har tatt mye av belastningen må reduseres. Regjeringen må ta initiativ for å få dette til.
– dersom man innser at det ikke er mulig å forene bestandsmål og intensjonene i rovviltforliket, må regjeringen ta initiativ til å vurdere alternative løsninger, for eksempel reservat med de erstatningsmessige konsekvenser dette har i forhold til enkeltsamfunn og enkeltindivider.
– alle representanter må love å møte i salen og avgi sin stemme når saker vedrørende rovvilt er oppe til behandling.
Jeg imøteser bekreftelse på at dette kan være et grunnlag for samtaler og imøteser tidspunkt og sted for møtet.
Mvh
Gunnar A. Gundersen
Stortingsrepresentant Hedmark Høyre